Hvem styrer nordnorsk næringsliv?

I 2004 innførte Regjeringen krav om at alle børsnoterte selskap (ASA) skulle ha minst 40 prosent representasjon fra begge kjønn i styret. Allerede i 2009 var ambisjonen oppnådd. Nå foreslås det å innføre tilsvarende krav til selskaper i det private næringslivet over en viss størrelse. En utvidelse av kravet til flere selskapsformer skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse og at næringslivet bruker den samlede kompetansen i samfunnet. Ledelse i næringslivet er også forbundet med høyere inntekt så vel som makt og innflytelse. Det private næringslivet er i dag langt unna å kunne oppfylle kravet.

Nord-Norge er mer likestilt

For hver kvinne som sitter i et nordnorsk styre, er det fire menn. På tross av en lav kvinneandel i nordnorske styrer, er landsdelen i toppen hva angår kvinneandelen i styrer. Kvinneandelen i de to nordnorske fylkene er på nesten 20 prosent, mens landsgjennomsnittet er på 17,5 prosent. Av alle fylkene i Norge er det kun Oslo som har høyere andel kvinner i styreverv.

Litt forenklet kan man si at et styre består av én styreleder og flere styremedlemmer. Kvinner innehar i gjennomsnitt 24,3 prosent av styremedlemsplassene i landsdelen, men kun 11 prosent av styrelederposisjonene. Dette er langt bedre enn nasjonalt, der gjennomsnittet er henholdsvis 21,4 prosent og 10,2 prosent.

Ifølge SSB har kvinneandelen i alle norske aksjeselskap økt med 2,7 prosentpoeng de siste 13 årene. For Nord-Norge var økningen 2,1 prosentpoeng. Om utviklingen fortsetter i denne takten vil man ikke nå ambisjonen om en kvinneandel på 40 prosent i løpet av dette århundret.

Eldre menn dominerer

Mange har tatt til orde for å få mer mangfold inn i styrene. I dette ligger det blant annet flere unge styrerepresentanter, av begge kjønn. Tallenes tale er klar: Styremedlemmene i landsdelen er en svært homogen gruppe.

I gjennomsnitt er den nordnorske styrerepresentanten 54 år, og kvinner er i snitt tre år yngre enn mennene. Totalt er over halvparten av styrerepresentantene menn på over 50 år. Inkludert kvinner er snakker man om nær 70 prosent.

Én næring møter mål om 40 prosent kvinneandel

Det er store forskjeller mellom næringene når det kommer til kvinneandel i styrene. For alle næringer, bortsett fra primærnæringer, har Nord-Norge høyere kvinneandel i styrene enn nasjonalt. Differansen fra det nasjonale snittet er størst innen offentlig tjenesteyting, kraft- og vannforsyning og varehandel.

Det er kun innen offentlig tjenesteyting at snittet ligger an til å oppfylle et eventuelt krav om minst 40 prosent representasjon for hvert kjønn. Offentlig tjenesteyting omfatter blant annet helse- og sosialtjenester, undervisning og kulturnæringene – næringer som tradisjonelt har høy kvinneandel blant de sysselsatte.

Innen kraft- og vannforsyning er det flere selskap som er offentlig eid. Offentlig eide selskap har strengere krav til kvinner i styrer, og har i snitt en kvinneandel på 40 prosent.

Etter bygg og anlegg er det primærnæringene og industri som har lavest kvinneandel i styrer. At kvinneandelen er så lav i primærnæringene er noe overraskende, da kvinnelige eiere kan knyttes til én tredjedel av verdiskapingen innen fiskeri og oppdrett i landsdelen. Nå står landsdelen ovenfor en rekke store industrietableringer som skal bidra til energiomstillingen, og det blir spennende å se i hvilken grad disse vil bidra til mer kjønnsbalanse i styrene.

Toppledere har betydning for styresammensetning

I Nord-Norge har 16 prosent av selskapene kvinnelig daglig leder, mens 11 prosent av selskapene har kvinnelig styreleder. I likhet med kvinneandel i styret er også dette bedre i Nord-Norge enn for landet som helhet, hvor andelene er henholdsvis 14 og 10 prosent.

I mange selskap er styresammensetning nettverksstyrt. Salt fant i en undersøkelse for Kunnskapsbanken for Nord-Norge at den vanligste rekrutteringsmetoden (54 prosent) til styrelederverv var gjennom bedriftens nettverk. Dette er nok tilfelle for øvrige styreverv også.

Nettverkseffekten kan sees med tanke på kjønnsfordelingen i selskapene. I selskap hvor det er kvinner i minst en av rollene som daglig leder eller styreleder er det langt høyere kvinnelig andel i styret enn i selskap hvor menn fyller disse rollene.

Mens daglig leders kjønn har stor betydning for kjønnssammensetningen i styret, er det ingen slik sammenheng som kan knyttes til daglig leders alder. Selskaper med unge næringslivsledere (under 40 år) har ikke mer likestilte styrer enn hvor det er eldre ledere.

Selskap med kvinner i styret er mer lønnsomme

Flere rapporter peker på at kjønnsmangfold har positive effekter. Blant annet har McKinsey over flere år kartlagt mangfold i selskapers ledergruppe og betydningen av mangfold for finansielle resultater. Resultatene viser at selskap som scorer bra på kjønnsmangfold har større sannsynlighet for lønnsomhet over gjennomsnittet, enn selskaper som er dårlig på kjønnsmangfold. Det samme viser også rapporten Women Count 2022. Men er dette tilfellet også i Nord-Norge?

Hele seks av ti bedrifter i landsdelen har ikke en eneste kvinnelig styrerepresentant. Dette er med andre ord rent mannsdominerte styrerom. Det er en interessant observasjon at bedrifter i Nord-Norge med kvinner i styret har 25 prosent bedre lønnsomhet, enn i de tilfeller hvor styret består av kun menn. Det er likevel ikke mulig å stadfeste om dette kommer av kvinners andel eller andre forhold. Næringer hvor man ser dette er blant annet primærnæringene og transport og kommunikasjon.

Flere peker på at et godt sammensatt styre kan spille en viktig rolle for å skape veldrevne og verdiskapende virksomheter. Sterkere satsing på jevn kjønnsfordeling vil gi et større rekrutteringsutvalg. Når kvinner i større grad enn menn tar høyere utdanning, vil et mål om å øke kvinneandelen i styrer gi langt flere kvalifiserte kandidater å velge mellom, og i større grad representere samfunnets kompetanse og kvalifikasjoner.