I tråd med stemningen i hans eget parti har Johnson inntatt statsministerposten med et løfte om å forhandle frem en ny avtale, eller styre landet inn i en avtaleløs brexit 31 oktober. Han har også satt sammen en ny regjering bestående nesten utelukkende av sterke brexit-tilhengere, som i stor grad ønsker en avtaleløs brexit. Han har også en brexit-forhandlingsstab som utgjør en knapp fjerdedel av staben til forgjengeren Theresa May. Ovenfor EU har han signalisert at han i store trekk kan godta avtalen som ble fremforhandlet under Theresa May, men at «the Irish Backstop», en unntaksordning som skulle sikre en åpen grense mellom Irland og Nord-Irland tas bort. Dette blir bestemt avvist av EU-ledere. En hard brexit fremstår derfor som et høyst reelt utfall med Boris Johnson som statsminister.

I britisk presse spekuleres det i at Boris Johnson forsøker å få EU til å akseptere hans betingelser knyttet til irske-grensen, heller enn å risikere en hard brexit. En slik taktikk vil trolig ha liten effekt. En hard brexit vil ramme både EU og Storbritannia økonomisk, men i Brussel mener man å være bedre forberedt på den belastningen dette medfører. Blant EUs ledere er det også lite tålmodighet igjen ovenfor britene, som man mener har opptrådt amatørmessig, vinglete, og arrogant ovenfor resten av Europa.

Nyvalg og omkamp om brexit? nei.

Storbritannia er også i den spesielle situasjon at parlamentet er dypt splittet, på tvers av partilinjer, mellom de som ønsker en hard brexit, de som ønsker en mykere, avtalebasert brexit, og de som ønsker å avlyse hele utmeldingen. Det eneste parlamentet greier å samle et flertall for, er erklæringer om at landet ikke bør forlate EU uten en avtale. Dersom de ikke greier å samles om en avtale, eller gjennomføre en ny folkeavstemning, er det likevel en hard brexit som blir utfallet av prosessen.

Med bare en stemmes flertall i parlamentet, valgte Boris Johnson å anmode om en suspendering av parlamentet i en fem-ukers periode, fra andre uke i september til 14 oktober – to uker får brexit-datoen. Det ble møtt med sterke protester fra opposisjonen, og tirsdag mistet han flertalls-støtten i parlamentet, da ett parlamentsmedlem forlot det konservative partiet til fordel for Liberaldemokratene. Onsdag 4. september vedtok parlamentet et lovforslag som krever at statsministeren innen 19 oktober søker en ny brexit-utsettelse frem til 31 januar 2020. Det vil i teorien gi statsministeren en sjanse til å forhandle frem en ny avtale som kan forankres i EU i løpet av EU-toppmøtet i Brussel 17-18 oktober.

Etter flere avhopp og utkastelser fra det konservative partiet har Johnson mistet flertalls-støtten i parlamentet.

Det forventes derfor at Labour innen kort tid vil stille mistillitsforslag ovenfor statsministeren og utlyse et nyvalg, som trolig vil bli holdt i november.

Boris Johnson vil da gå til valg på et løfte om å fortsatt ta Storbritannia ut av EU, med eller uten en avtale. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn vil gå til valg på et løfte om å fremforhandle en ny brexit-avtale, som skal legges frem for en folkeavstemning, med an avlysning av brexit som det andre alternativet. Deler av Labour og andre opposisjonspartier møter likevel et nyvalg med en viss bekymring. Jeremy Corbyn er en minst like omstridt lederfigur som Boris Johnson, og Labour har en oppslutning på 22 %, 11 % under det konservative partiet på nye meningsmålinger. Dersom valget fremstår som et valg mellom en no-deal brexit (under Boris Johnsons ledelse) og en Labour-regjering ledet av Jeremy Corbyn, frykter mange at Johnson kan gå seirende ut, og få det flertallet han trenger for å krasje landet ut av EU.

Følgene av en hard brexit

Selv om et flertall ønsker å unngå det, er det fortsatt en stor mulighet for at britene forlater EU uten en avtale. Det vil i så fall få store følger både for Storbritannia og for resten av Europa. Boris Johnson har også uttalt at frihet til å bevege seg over grensene vil opphøre når Storbritannia forlater EU, og 2,5 millioner EU-borgere bosatt i Storbritannia risikerer å få innskrenket retten til opphold, arbeid, og tilgang på helsetjenester gjennom det statlige helsesystemet i Storbritannia. 1,3 millioner briter bosatt i Europa vil da oppleve en tilsvarende innskrenkning. Dette er et nytt moment, som kan forsterke uroen som følger med en avtaleløs brexit. En internasjonal studie utarbeidet i vår anslo de økonomiske følgene for ulike europeiske land ved henholdsvis en myk og en hard brexit. Her ble Norge løftet frem som et av de landene som vil bli hardest rammet av en no-deal Brexit, etter Storbritannia og Irland. Storbritannia er vårt største eksportmarked, og i 2018 eksporterte Norge varer for 215,4 milliarder til britene. En hard brexit kan derfor gi en forholdsvis stor nedgang i Norges totale eksport sammenlignet med andre land.

God norsk beredskap

Norske økonomer rmener likevel at Norges brexit-tap kan ha blitt vurdert vel høyt, da det ikke tas høyde for de mange bilaterale brexit-avtalene Norge har utarbeidet med Storbritannia. Dette er avtaler som vil tre i kraft ved en no-deal brexit, og som skal sikre kontinuitet og forutsigbarhet i Norges relasjoner med Storbritannia innenfor en rekke felt, fra studie og oppholdsrettigheter for nordmenn basert i Storbritannia, til salg av sjømat, landbruksprodukter og andre varer og tjenester.

Sjømathandelen ivaretatt

Det er blant annet utarbeidet en avtale for å ivareta sjømathandel mellom Norge og Storbritannia. Fiskeriminister Harald T. Nesvik slår fast at denne avtalen sikret at vilkårene for sjømathandelen til Storbritannia vil fortsetter som i dag, inntil en mer varig avtale er på plass. Fiskeriministeren mener derfor at norske sjømateksportører har lite å bekymre seg over.

Hans Frode Kielland Asmyhr, Norges sjømatråds fiskeriutsending i Storbritannia uttrykker likevel uro for at det kan vil oppstå grensekomplikasjoner i form av tidkrevende veterinære kontroller for hvitfisk som eksporteres til Storbritannia via foredling i andre EU-land.

Storbritannia er Norges fjerde største eksportmarked for sjømat. I 2018 eksporterte vi rundt 200 000 tonn sjømat til en verdi av 6,2 milliarder kroner til britene. Av dette ble 60 000 tonn eksportert indirekte via et såkalt transittland som videreforedler produktene. En stor andel av dette er hvitfisk som sendes fra Nord-Norge. Hvorvidt denne indirekte eksporten kan rammes av veterinære kontroller er ikke blitt endelig avklart. Uroen rundt brexit har vart en stund, men har så langt ikke gått utover norsk sjømatnæring.

Frem mot juli 2019 har norsk sjømateksport hatt sitt beste første halvår noen gang, med eksport for mer enn 51,2 milliarder. Dette omfatter også en økning i salg av fryst torsk til Storbritannia. Dette skyldes trolig usikkerhet knyttet til brexit, og et ønske fra britisk side om å sikre seg nok fryst fisk før en eventuell hard brexit slår inn.

Nordnorsk reiseliv lite berørt

Turisme fra de britiske øyene har i liten grad blitt rammet av brexit. Hurtigruten har vært godt besøkt av britiske reisende den sisten sommeren. Antall britiske overnattingsdøgn ved hoteller, hytter og camping-plasser i Nord-Norge har hatt en beskjeden nedgang fra første halvår 2018 til første halvår 2019. Nord-Norge er i utgangspunktet et høykostnads-reisemål for britiske turister, og tiltrekker seg trolig få besøkende som er sterkt urolig for egen økonomi. En reell effekt på reiselivsnæringen vil man trolig ikke merkes før Storbritannia har gått ut av EU, med merkbare følger for pundets verdi. En eventuell nedgang i britiske besøkstall vil uansett bli kompensert for gjennom en økning i antall tilreisende fra andre land, spesielt USA.

Lite bekymring i nordnorsk næringsliv.

Kunnskapsbankens Forventningbarometer fra Juni i år viste at bedriftsledere og andre næringsaktører i Nord-Norge er jevnt over lite bekymret over brexit, i hvert fall så lenge avtalen skjer på bakgrunn av en avtale. Etter deadline-dramaet i vår er norske myndigheter og næringslivet i Nord-Norge også forberedt på en avtaleløs brexit. Derfor følges trolig høstens brexit-prosess med mer forundring enn uro blant nordnorske næringsaktører.