Med bare en stemmes flertall i parlamentet, valgte Boris Johnson å anmode om en suspendering av parlamentet i en fem-ukers periode, fra andre uke i september til 14 oktober – to uker får brexit-datoen. Det ble møtt med sterke protester fra opposisjonen, og tirsdag mistet han flertalls-støtten i parlamentet, da ett parlamentsmedlem forlot det konservative partiet til fordel for Liberaldemokratene. Onsdag 4. september vedtok parlamentet et lovforslag som krever at statsministeren innen 19 oktober søker en ny brexit-utsettelse frem til 31 januar 2020. Det vil i teorien gi statsministeren en sjanse til å forhandle frem en ny avtale som kan forankres i EU i løpet av EU-toppmøtet i Brussel 17-18 oktober.
Etter flere avhopp og utkastelser fra det konservative partiet har Johnson mistet flertalls-støtten i parlamentet.
Det forventes derfor at Labour innen kort tid vil stille mistillitsforslag ovenfor statsministeren og utlyse et nyvalg, som trolig vil bli holdt i november.
Boris Johnson vil da gå til valg på et løfte om å fortsatt ta Storbritannia ut av EU, med eller uten en avtale. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn vil gå til valg på et løfte om å fremforhandle en ny brexit-avtale, som skal legges frem for en folkeavstemning, med an avlysning av brexit som det andre alternativet. Deler av Labour og andre opposisjonspartier møter likevel et nyvalg med en viss bekymring. Jeremy Corbyn er en minst like omstridt lederfigur som Boris Johnson, og Labour har en oppslutning på 22 %, 11 % under det konservative partiet på nye meningsmålinger. Dersom valget fremstår som et valg mellom en no-deal brexit (under Boris Johnsons ledelse) og en Labour-regjering ledet av Jeremy Corbyn, frykter mange at Johnson kan gå seirende ut, og få det flertallet han trenger for å krasje landet ut av EU.