Foto av Susanne Hætta for kbnn: / på besøk hos Natre vinduer, Weldegerima Weldegergis Misgena

Sysselsetting og arbeidsledighet

I underkant av 60 prosent av netto jobbvekst kom i Tromsø og Bodø, som også fikk nærmere 45 prosent av de nye jobbene i privat sektor. Distriktskommunene stod for bare 18 prosent av de nye jobbene. Majoriteten kom i privat sektor, og det ble færre offentlige arbeidsplasser. Utviklingen i perioden viser tydelig at jobbveksten avtar jo mindre sentrale kommunene er.

Kvinner og menn i arbeidsstyrken

Yrkesdeltakelsen (aldersgruppen 20–66 år) for menn var 80 prosent i Norge (2018). For kvinner var nivået noe lavere: 75,4 prosent. Det var liten differanse mellom landsdelen og Norge, men forskjellene var større på kommunenivå. I landsdelen ser man at forsvarskommuner ofte har høy yrkesdeltakelse, særlig for menn. Bardu er kommunen i landsdelen med høyest yrkesdeltakelse både for menn og kvinner. For menn var andelen 87 prosent, mens den var 81 prosent for kvinner.

I 16 kommuner var yrkesdeltakelsen i prosent høyere for kvinner enn menn. Størst var differansen i Nesseby hvor yrkesdeltakelsen blant kvinner var 80,5 prosent, mot 68,9 prosent for menn. Et kjennetegn ved disse kommunene er at de har et begrenset næringsliv, hvor offentlig sektor utgjør en betydelig andel av sysselsettingen. Kommuner med samisk befolkning tenderer også til å ha høyere yrkesdeltaking for kvinner enn menn. Både Nesseby, Karasjok og Kautokeino har en yrkesdeltaking blant kvinner på over 79 prosent.

I hvilke sektorer og næringer jobber folk?

Mangel på arbeidskraft og lav ledighet var status ved inngangen til 2020. Netto jobbskaping i privat sektor og et underliggende behov i særlig helsesektoren hadde økt behovet for flere sysselsatte. Samtidig hadde arbeidsledigheten vært lav i landsdelen over flere år. Koronapandemien førte til kraftige endringer fra mars 2020.

Kbnn2021 graf22

Lønnstakere i Nord-Norge, etter sektor (3. kvartal 2020).

Kilde: SSB

Privat sektor hadde flest lønnstakere og var den store jobbskaperen i perioden 2015–2019, med en netto vekst på 4,3 prosent. Privat sektor inkluderer også en del offentlig eide foretak. Veksten var størst i bygg- og anleggsnæringen, med over 1.800 flere sysselsatte i perioden.

Kbnn2021 graf23

Netto jobbskaping i sektorer i Nord-Norge 2015-2019, etter sentralitet på kommuner.

Kilde: SSB

I underkant av 60 prosent av netto jobbvekst kom i Tromsø og Bodø, som også fikk nærmere 45 prosent av de nye jobbene i privat sektor. Distriktskommunene (sentralitet 5 og 6) stod for bare 18 prosent av de nye jobbene. Majoriteten kom i privat sektor, og det ble færre offentlige arbeidsplasser. Utviklingen i perioden viser tydelig at jobbveksten avtar jo mindre sentrale kommunene er.

Arbeidsmarkedet i Nord-Norge økte med litt over 8.000 nye jobber fra 2015 til 2019. Litt over 5.100 av disse gikk til menn. Om lag av 2.900 nye jobber gikk til kvinner, og 72 prosent av disse var i offentlig sektor. For menn var kun 14 prosent av de nye jobbene i offentlig sektor.

I løpet av de tre første kvartalene i 2020 ble det om lag 2.500 færre lønnstakere, men kraftig vekst i tredje kvartal kompenserte for en sterk nedgang tidligere på året. Hovedandelen av nedgangen kom i privat sektor, og koronapandemien var hovedårsaken.

Av de offentlig ansatte var det om lag 37 prosent som jobbet i statsforvaltningen (stats- og trygdeforvaltningen og helseforetakene). Resten jobbet i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Den næringsgruppen med flest ansatte i begynnelsen av 2020 var helse- og sosialtjenester (helsetjenester, omsorg uten botilbud, barnehager samt pleie og omsorg i institusjon). Samtidig var andelen sysselsatte i offentlig sektor høyere i Nord-Norge enn for Norge som helhet.

Kbnn2021 graf24

Sysselsetting etter næring (2019).

Kilde: SSB

Kbnn2021 graf25

Andel av total sysselsetting i Nord-Norge og Norge (2019).

Kilde: SSB

Arbeidsledighet

Fra og med 12. mars 2020 innførte norske myndigheter svært omfattende tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Koronapandemien bidro sterkt til en kraftig vekst i ledigheten, og utslaget var størst i privat sektor.

Siden toppen i april 2020 var antall arbeidsledige i Nord-Norge mer enn halvert ved utgangen av året. Den foreløpige bunnen ble nådd i oktober i fjor, med en svak økning mot slutten av året. Regjeringens forsterkede smitteverntiltak i starten av januar kan føre til ny økning i ledigheten, samtidig som forlenging av permitteringsperioden til 1. juli kan hindre oppsigelser.

Kbnn2021 graf26

Arbeidsledighet, Nord-Norge (2020).

Kilde: Nav

Ved utgangen av 2020 var det totalt 12.199 arbeidsledige personer i Nord-Norge. Av disse var 3.907 permitterte. De yrkene med flest permitterte kjennetegnes også ved at en lav andel av arbeidsstyrken har høyere utdanning.

Kbnn2021 graf27

Permitterte fordelt på yrkesgrupper i Nord-Norge i 2020.

Kilde: Nav

Fra februar til mars var det en kraftig vekst i antall permitterte i de fleste yrkesgruppene. Det var særlig store utslag for reiseliv og transport samt for butikk- og salgsarbeid. Ved utgangen av 2020 var det fremdeles flest permitterte innen reiseliv og transport. Industriarbeidere var gruppen med nest flest permitterte, hvorav majoriteten tilhørte næringsmiddelindustrien. Samtidig var ikke nivået i industrien veldig mye høyere enn normalt i januar. Dette tyder på at det er naturlige sesongsvingninger som gir størst utslag for industrien. De yrkene innen reiseliv og transport som hadde flest permitterte ved starten av 2021, var servitører, kokker, sjåfører og ansatte i reisebyråer og opplevelsesbedrifter.

Mer fra KbNN

Les videre