Foto av Susanne Hætta for kbnn: / Alta videregående skole

Det nordnorske samfunnet i dag: helse

God folkehelse er et grunnlag for verdiskaping!

/// Folkehelse kan defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen, det være seg i et land, i en region eller på gruppenivå. ///

En bærekraftig og god samfunnsutvikling i landsdelen er avhengig av en rekke faktorer. Noen av disse kan påvirkes, mens andre er vanskeligere å endre. Det er blant annet en nær sammenheng mellom økonomisk og sosial utvikling og helse, hvor deltakelse i arbeidslivet gir økt livskvalitet gjennom sosial deltakelse og bedre fysisk og psykisk helse. Det viktigste argumentet for å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet er at det sparer enkeltmennesker for unødig lidelse og for tidlig død.

Det må jobbes for å sikre god psykisk helse hos våre ungdommer, slik at de klarer å fullføre en utdanning. Da har de bedre utsikter til god helse i voksen alder. Bedre folkehelse i landsdelen vil også ha en økonomisk effekt, da det vil øke arbeidsstyrken og verdiskapingen. I tillegg kan forebyggende arbeid bidra til å begrense kostnadsveksten i helsetjenesten og redusere behovet for andre tjenestetilbud.

Det vil gi store besparelser for offentlig sektor dersom flere går fra stønadsordninger til arbeidsmarkedet. Dette vil bidra til økt skatteinngang og reduserte trygdeutbetalinger. I tillegg gir arbeid økonomisk selvstendighet og muligheter for selvrealisering og sosial utvikling. Sysselsetting er i tillegg et sentralt virkemiddel for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og redusere fattigdom.

Ved utgangen av 2020 mottok nesten 14 prosent av befolkningen i Nordland og litt over 11 prosent av befolkningen i Troms og Finnmark uføretrygd. Majoriteten av disse var 100 prosent uføre.

Kbnn2021 graf8

Effekter av AFT.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse / Grafikk: kbnn:

En forenklet analyse synliggjør nytte- og kostnadsvirkningene av å gjennomføre arbeidsforberedende trening (AFT). En person som kommer 100 prosent tilbake i arbeid og er yrkesaktiv i ti år, gir en samlet positiv økonomisk effekt på over 4,6 millioner kroner. Figuren viser ulik grad av økonomiske effekter etter arbeidsevne, målt i 2020-kroner. Påvirkningen på offentlige budsjetter viser reduserte trygdeoverføringer og økte skatteinntekter. Dette viser hvilke store samfunnsøkonomiske effekter man kan oppnå med å få folk tilbake i arbeid – i tillegg til individeffektene.

Samtidig er det en svært krevende oppgave å få folk som allerede er uføre, tilbake i arbeid, og det må derfor jobbes aktivt med forebygging og tilrettelegging for å bidra til at andelen uføre i Nord-Norge reduseres i fremtiden. Her har partene i samfunnet (kommuner, næringsliv og Nav) et stort ansvar. Kommunene har en sentral rolle i å få en friskere befolkning. Det er lite kunnskap om hvilke tiltak som gir best kost-nytte-verdi, og i tillegg har kommunene begrenset kapasitet og økonomiske ressurser.

Hvordan står det til med folkehelsen i Nord-Norge?

Store forskjeller i forventet levealder

Forventet levealder ved fødsel er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsen i et land, en region eller en kommune. Forventet levealder i Norge har økt mer eller mindre kontinuerlig de siste 170 årene. Sammenhengen mellom helse og økonomi er tydelig. Jo lengre utdanning og bedre inntekt en person har, desto bedre er helsen. De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Forskjellene finnes i alle aldersgrupper, og både blant menn og kvinner. Forskjellene innebærer mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet, og de representerer et tap for både enkeltmennesker, familier og samfunnet.

En gjennomsnittskvinne i Norge kan forvente å leve i 84 år, mens tilsvarende tall for gjennomsnittsmannen er 80,4 år (gjennomsnittsverdi for årene 2012–2018). Tallene viser også at om du blir født i Nordland eller i Troms og Finnmark, kan du forvente en livslengde rundt det nasjonale snittet. Dessverre er det mange som dør før de blir gamle. Informasjon om tidlig død er viktig, for det sier noe om hvilke sykdomsgrupper man bør jobbe forebyggende med.

Kbnn2021 graf9

Tidlig død for gitte sykdomsgrupper i 2019, prosent avvik fra nasjonalt snitt (standardisert).

Kilde: Folkehelseinstituttet (www.norgeshelsa.no) / Grafikk: kbnn:

Sjansen for å dø en tidlig død (yngre enn 75 år) var hele 18 prosent høyere for menn i Troms og Finnmark i 2019 sammenlignet med resten av landet. Det var særlig kreft som skilte seg ut som dødsårsak ved tidlig død. Bruker man den gamle fylkesinndelingen og tall fra tidligere år, viser det at det i stor grad var Finnmark som trakk opp verdien. Nordland lå 8 prosent over landssnittet for menn, og også her var det kreft som skilte seg ut som årsak.

Sannsynligheten for en tidlig død i landsdelen var litt lavere for kvinner enn for menn. Færre forekomster av lungesykdommer bidro særlig til lavere sannsynlighet for tidlig død. Tallene for kvinner i Troms og Finnmark ble trukket opp av voldsomme dødsfall (inkluderer transportulykker, fallulykker, forgiftningsulykker, selvmord og drap) og hjerte- og karsykdommer.

Historiske data (gjennomsnitt for perioden 2011–2017) viser at forventet levealder i det tidligere fylket Finnmark var lavest i landet, både for kvinner og menn. Hvorfor er det forskjeller i forventet levealder i landets fylker og kommuner? Norge har godt utbygde velferdsordninger, som sikrer like rettigheter for alle. Likevel er det store forskjeller i levealder, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående kan forvente å leve lengst.

De som har videregående skole eller høyere utdanning, kan forvente å leve i 4,5 år lengre i Troms og Finnmark enn de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. I Nordland er den tilsvarende forskjell på 4,3 år. Selv om forskjellen er stor, er den mindre enn den man ser nasjonalt, hvor forskjellen er på 5 år. Differansen har også vært nesten uendret i Nord-Norge de siste årene. En mulig forklaring kan være at det er en del godt betalte yrker i landsdelen som ikke krever lang utdanning, eksempelvis fiskeri.

Kbnn2021 graf10

Forskjell i forventet levealder, differanse mellom de med videregående/høyere utdanning og kun grunnskoleutanning (snitt for perioden 2011-2017).

Kilde: Folkehelseinstituttet (www.norgeshelsa.no)

Årsakene til de sosiale forskjellene er sammensatte. Ser man befolkningen i Norge under ett, er det hjerte- og karsykdommer som skaper de største sosiale forskjellene i tidlig død. Ved årtusenskiftet utgjorde denne sykdomsgruppen om lag halvparten av forskjellene i dødelighet mellom personer med lang og kort utdanning i aldersgruppen 45 til 64 år. Hjerte- og karsykdommer utgjorde sammen med lungekreft og kols hele 60 prosent av forskjellen. Røyking er i dag den viktigste årsaken til lungekreft og kols, og – sammen med usunt kosthold og høyt blodtrykk – til hjerte- og karsykdommer

Konsultasjoner på sykehus kan også gi nyttig informasjon om hvordan det står til med folkehelsen i landsdelen. Antall polikliniske konsultasjoner på sykehus i landsdelen økte med rundt 7 prosent fra 2015 til 2019. Dersom man holder symptomer og ubestemte tilstander utenfor, var det særlig antall konsultasjoner knyttet til sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og bindevev som økte mye i denne perioden, og da særlig for artroser og rygglidelser. Det er ventet at utbredt bruk av hjemmekontor, med dårlig ergonomisk tilpasning, kan gi en økning i antall personer med ryggproblemer i tiden som kommer. I tillegg var det også en betydelig økning i antall konsultasjoner knyttet til sykdommer i sirkulasjonssystemet (hjertearytmier) og fordøyelsesorganene (ikke-infeksiøs enteritt og kolitt).

Vadsø 2 W1 B9832 RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn: / Vadsø turnforenings friidrettsgruppe

Helserelatert atferd

Det jobbes mye og godt for å stimulere til helsefremmende atferd nasjonalt så vel som i landsdelen. Hvordan ligger landsdelen an i forhold til noen utvalgte indikatorer, hvor en bedring i disse kan gi store gevinster?

Det er positivt at antall dagligrøykere går ned, da røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Selv om utviklingen er positiv både i hele landet og for landsdelen, har Finnmark fortsatt en betydelig høyere andel dagligrøykere enn landet ellers.

Kbnn2021 graf11

Andel dagligrøykere i Nordland, Troms, Finnmark og hele landet 16-74 år (2010-2020).

Kilde: SSB / Grafikk: kbnn:

Hvordan bedre folkehelsen gjennom målrettet arbeid:

At det er mulig å bedre folkehelsen gjennom målrettet arbeid, finner man et godt eksempel på i tannhelse-tjenesten i Finnmark. I 2015 hadde tolvåringer i Finnmark i snitt fire tenner med hull (3,9). Dette var nesten dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Fra 2015 har antall tenner med hull for denne aldersgruppen gått betydelig ned i fylket og er nå nesten på samme nivå som de to andre fylkene. I 2019 var gjennomsnittlig antall tenner med hull 2,6 i Finnmark, mens tilsvarende verdier for Troms og Nordland var henholdsvis 2,5 og 2,3.

Den positive utviklingen kan forklares med en satsing på tannhelsetjenesten i Finnmark som startet tidlig på 2000-tallet. Målgruppen var først og fremst femåringer, og tannpleierne skulle i størst mulig grad drive ekstern virksomhet rettet mot helsestasjoner, barnehager og skoler. Barn, foreldre og ansatte fikk informasjon og veiledning om tannhelse og kosthold. Parallelt utarbeidet tannhelsetjenesten annonser og annet informasjonsmateriell med forebygging som tema. Dette ble blant annet publisert i lokalavisene.

Overvekt og fedme er også en stor utfordring i Nord-Norge. Det gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer, som tykktarmskreft. Det kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Ungdommer må i forbindelse med sesjon oppgi høyde og vekt (selvrapportering), noe som gir et grunnlag for å beregne kroppsmasseindeks (KMI). Nasjonalt hadde 22 prosent av ungdommene en KMI på eller over 25 (kg/m2) i 2019, noe som klassifiserer dem som overvektige. Tilsvarende tall for Nordland og Troms og Finnmark var henholdsvis 28 og 29 prosent. Landsdelen har en stor utfordring med overvekt, og tallene for de siste årene tyder ikke på noen bedring i situasjonen.

Kbnn2021 graf12

Andel gutter og jenter med overvekt, fedme eller overvekt inkludert fedme, i prosent av alle som oppga høyde og vekt på sesjon.

Kilde: FHI / Grafikk: kbnn:

Funn fra den siste Tromsøundersøkelsen overrasket imidlertid forskerne, for med økt fedme i befolkningen forventet man at det resulterte i økt blodtrykk og en økning i antall hjerte- og karsykdommer og diabetes. Dette har ikke skjedd, utviklingen har derimot gått andre veien.

Hvor store samfunnsgevinster ville man fått dersom innbyggerne i Nord-Norge i større grad hadde fulgt Helsedirektoratets kostråd?

Ifølge Helsedirektoratet kunne 120.000 helsetapsjusterte leveår nasjonalt tilskrives svakheter ved kostholdet i 2013. Dersom man forutsetter at helsen er likt fordelt i landet, kan man anslå nærmere 11.000 helsetapsrelaterte leveår i Nord-Norge. En endring av kostholdet i tråd med anbefalingene vil anslagsvis gi to gode leveår ekstra i løpet av et helt livsløp for en person som har et gjennomsnittlig kosthold.

De mulige samfunnsgevinstene av at befolkningen i landsdelen hadde fulgt kostrådene, blir beregnet til nærmere 14 milliarder kroner per år. 88 prosent av samfunnsgevinsten vil komme som helsegevinst for den enkelte (flere leveår og bedre livskvalitet), 8 prosent som reduserte helsetjenestekostnader og 4 prosent som økte skatteinntekter.

Når gode leveår gis en økonomisk verdi, synliggjøres potensialet for å oppnå samfunnsgevinster gjennom kostholdstiltak som bedrer folkehelsen.

Psykiske lidelser oppstår ofte i ung alder

Psykiske lidelser (eller mentale lidelser) dekker et vidt spekter av tilstander. Felles for disse er at de ikke rammer den fysiske kroppen, men heller sinnet, tankene og følelsene. Psykiske lidelser (inkludert rusbrukslidelser) er ifølge FHI den klart største årsaken til tap av helse blant barn, unge og voksne i arbeidsfør alder. I primærhelsetjenesten er depressive lidelser og angstlidelser de vanligste konsultasjonsgrunnene for psykiske lidelser. Arveligheten for psykiske plager, depresjon, angstlidelser og personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat, noe som betyr at miljøforhold samlet er noe viktigere enn gener for disse lidelsene.

Statistikk på bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand i befolkningen, også den psykiske.

Kbnn2021 graf13

Brukere (unike) av primærhelsetjeneste for psykiske symptomer og lidelser i 2019. Standardisert per 1000 innbyggere.

Kilde: Folkehelseinstituttet (www.norgeshelsa.no)

Tall fra 2019 viser at befolkningen (0–74 år) i Troms og Finnmark oppsøkte primærhelsetjenesten (fastlege og legevakt) om psykiske symptomer og lidelser om lag like ofte som det nasjonale snittet. I Nordland var nivået litt høyere. Samtidig var de unge (15–24 år) i landsdelen oftere i kontakt med primærhelsetjenesten vedrørende psykiske lidelser. Uavhengig av alder og geografi så er trenden at stadig flere oppsøker primærhelsetjenesten for psykiske symptomer og lidelser for hvert år. Mer oppmerksomhet og åpenhet rundt psykisk helse kan være en av grunnene til at flere oppsøker hjelp når de sliter psykisk.

Dersom man setter landsgjennomsnittet til 100 de enkelte årene, så har landsdelen hatt flere unge (i prosent av befolkningen) som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten for psykiske lidelser og symptomer, enn snittet nasjonalt, for samtlige år.

Kbnn2021 graf14

Brukere (unike) av primærhelsetjenesten for psykiske symptomer og lidelser 2010-2019. Differanse fra landsgjennomsnitt.

Kilde: Folkehelseinstituttet (www.norgeshelsa.no)

Mens mange fysiske lidelser kommer jo eldre man blir, så oppstår svært mange psykiske lidelser når man er ung. Det er derfor svært viktig å jobbe med forebygging, for grunnlaget for den voksne befolkningens psykiske helse og livskvalitet legges i ung alder. En rapport fra Oslo Economics bekrefter at andelen uføretrygdede under 30 år er i vekst, og at særlig diagnoser knyttet til psykiske lidelser har økt.

Den siste tilgjengelige (2016) diagnosestatistikk fra Nav viste at 3,4 prosent av befolkningen i Norge mottok uføretrygd på grunn av psykiske lidelser / atferdsforstyrrelser. Nordland lå litt over dette snittet med 3,7 prosent, mens Troms og Finnmark lå på 3,1 prosent.

Mer enn én tredjedel (36,2 prosent) av de uføretrygde i Norge hadde en diagnose som kunne knyttes til psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. I aldersgruppen 18–39 år utgjorde denne hoveddiagnosen hele 61,5 prosent av de uføretrygdede, et langt høyere tall enn i de andre aldersgruppene.

Diagnosefordelingen for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) indikerer at antall uføretrygdede med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser vil øke i årene som kommer. I desember 2020 var det 42,9 prosent av AAP-mottakerne nasjonalt som hadde en slik diagnose. De vanligste lidelsene var depresjon og angst.

I likhet med fysisk helse har man mulighet til å påvirke den psykiske helsen. Mobbing er for eksempel en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser. Tall fra Elevundersøkelsen viste dessverre at andelen elever på 7. og 10. trinn i landsdelen som ble mobbet, var langt høyere enn landsgjennomsnittet.

Kbnn2021 graf15

Andel elever på 7. og 10. trinn som har opplevd mobbing de siste månedene.

Kilde: Folkehelseinstituttet (www.norgeshelsa.no)

Psykiske problemer er en viktig grunn til at ungdom faller ut av skolen. Da er det foruroligende å se at de to nordligste fylkene har det største frafallet i videregående skole, og har hatt det over mange år, selv om nivået er på vei ned. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved frafall er betydelige, da mange av de det gjelder, risikerer å bli ekskludert fra arbeidslivet og kan få helsemessige problemer senere i livet.

Forebyggende og helsefremmende arbeid mot barn og unges og voksnes psykiske helse favner over en rekke aktører og arenaer. Innsatsen må skje der målgruppen befinner seg, altså først og fremst utenfor helsetjenestene. Det å være en del av et felleskap og ha sosial støtte er viktige helsefremmende faktorer.

Nesten én av ti i landsdelen er utenfor arbeidslivet grunnet sykdom eller uførhet

Tall for sykefravær og uføretrygd viser blant annet hvor stor andel av befolkningen som står utenfor arbeid. Årsakene er mange til at folk faller utenfor arbeidslivet, men fysiske og psykiske lidelser er viktige grunner. Fylkene i Nord-Norge har dessverre hatt svært høyt legemeldt sykefravær i flere år. Nesten 712.000 dagsverk – eller i underkant av 8.000 personer i fulltidsstilling – var utenfor jobb på grunn av sykdom i Nord-Norge i tredje kvartal 2020. Ved utgangen av november 2020 var det over 38.000 personer i Nord-Norge som mottok uføretrygd fra Nav, og antallet har vært stabilt gjennom året.

I sum stod rundt 46.000 personer utenfor arbeid, og det reelle tallet var sannsynligvis høyere siden ikke alle var 100 prosent sykemeldt eller uføretrygdet.

Det ligger et stort potensial for økt arbeidsinnsats i landsdelen i bedre integrering av personer som faller utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig er det viktig å påpeke at mange syke og uføre ikke kan jobbe selv om de vil. Likevel er det grunn til å tro at mange med redusert arbeidsevne vil være i stand til å utføre meningsfylt arbeid dersom både offentlig og privat sektor i større grad tilrettelegger for dette. Dette er et langsiktig arbeid som først og fremst kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet i fremtiden.

Mer fra KbNN

Les videre