Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Pendling

Det var 6139 personer som pendlet inn til landsdelen i 2019 for å arbeide.

I 2019 hadde Nord-Norge som region en arbeidsplassdekning på 98,6 prosent. Det vil si at det var nærmere 99 arbeidsplasser for hver 100 sysselsatt som var bosatt i regionen. Nordland og Finnmark trakk ned snittet, med henholdsvis 97,7 prosent og 98,5 prosent. I Troms var det likevekt, altså like mange arbeidsplasser som sysselsatte med bosted i fylket. Ubalansen i Nordland og Finnmark betyr at det var flere som pendlet ut for å arbeide.

Det var 6139 personer som pendlet inn til landsdelen i 2019 for å arbeide. Tilsvarende antall som pendlet ut, var 9523. Det vil si at landsdelen hadde 3384 flere som pendlet ut for å jobbe enn inn. De som pendlet til landsdelen, kom fra Oslo og Viken (2.125), Vestland (1.524), Trøndelag (1.357), Agder og Sør-Østlandet (770) og Innlandet (363). Av de som pendlet ut av landsdelen for å jobbe, dro flest til Oslo og Viken (3.852), Vestland (2.470) og Trøndelag (1.656). 513 personer pendlet fra landsdelen og til jobb offshore.

Kbnn2021 graf28

Pendlingsbalanse, næringsfordelt for Nord-Norge (2010-2019).

Kilde: SSB

Figuren angir at den negative pendlingsbalansen i landsdelen i all hovedsak var knyttet til arbeid i privat næringsliv. Sekundærnæringene (industri, vann og kraftverk, bergverk, oljesektoren, bygg og anlegg m.m.) har i alle år stått for en betydelig andel av den negative pendlingsbalansen. Det skjedde imidlertid et skifte i perioden 2014–2016, da andelen falt betraktelig. Årsaken var redusert behov for arbeidskraft i petroleumssektoren. Den andre kategorien i privat næringsliv omfatter i stor grad varehandelen, reiselivet og tjenesteytende sektor. Her har utviklingen i antall personer som pendler ut, bedret seg jevnt og trutt gjennom perioden i forhold til antall personer som pendler inn.

Kbnn2021 graf29

Netto pendling til og fra landsdelen etter utdanningsnivå.

Kilde: SSB

Det er et tydelig skille mellom utdanningsnivået på sysselsettingen som landsdelen får tilført gjennom pendling inn, og utdanningsnivået for den som pendler ut. Det var kun for arbeidskraft med mer enn fire års universitets- og høgskoleutdanning at landsdelen hadde netto innpendling (204 i 2019). For alle lavere utdanningsnivåer var det netto utpendling. Størst netto utpendling var det for sysselsatte med videregående skole, hvor man også finner de med fagbrev. Det var 2.431 flere som pendlet ut enn inn for dette utdanningsnivået i 2019. I 2010 var det tilsvarende tallet 3.328.

Mer fra KbNN

Les videre