Foto av Susanne Hætta for kbnn: / Vadsø turnforenings friidrettsgruppe

Befolkningsutvikling

Både private og offentlige virksomheter har behov for påfyll av kompetanse i årene som kommer. Dette blir spesielt viktig for å forsterke det eksisterende næringslivet, skape nytt næringsliv og utvikle det offentlige tjenestetilbudet for å møte morgendagens utfordringer. Hvordan var utviklingen gjennom 2020 med hensyn til befolkningen, og hvordan kan det se ut i fremtiden?

Levende lokalsamfunn avhenger av folk og av et eksisterende arbeidsmarked innenfor rimelige avstander. For Nord-Norges del har det vært en negativ befolkningsutvikling de siste årene, samtidig som store deler av næringslivet har hatt økonomisk vekst.

Betydningen av et velfungerende arbeidsmarked henger igjen sammen med bosetting og næringsutvikling, og i dette kapitlet gis det også en fremstilling av utviklingen i sysselsetting gjennom 2020.

Befolkningsnedgangen fra 2019 fortsatte

I 2019 snudde en over ti år lang positiv befolkningsutvikling i Nord-Norge, og den negative utviklingen fortsatte i 2020. Færre i yrkesaktiv alder og flere eldre bidro samtidig til å forsterke landsdelens demografiutfordringer.

Folketallet sank med nesten 2.000 personer i de ni første månedene av 2020 (–0,4 prosent). Nedgangen var litt større i Troms og Finnmark enn i Nordland. Den viktigste årsaken var fortsatt utflytting til resten av Norge. Fallet ble delvis oppveid av vekst i innvandring og et svakt fødselsoverskudd. Ved utgangen av tredje kvartal 2020 bodde det litt over 482.000 personer i Nord-Norge.

Kbnn2021 graf20

Befolkningsendring (Nord-Norge).

Kilde: SSB

Tilflyttingen minsket i perioden 2015–2019, hovedsakelig fordi det kom færre innvandrere til landsdelen. I denne perioden flyttet det flest fra utlandet til Nord-Norge, over 29.000 personer, etterfulgt av tilflyttere fra Trøndelag og Oslo. Flytting mellom de nordnorske fylkene utgjorde nesten 17.000 personer i samme tidsrom. De fleste som flyttet fra Nord-Norge, dro til utlandet, fulgt av Oslo og Trøndelag. Antall utflyttere per år har vært stabilt siden 2015.

Ved begynnelsen av 2020 var det over 51.000 innvandrere i Nord-Norge. Personer fra Europa utgjør den største andelen av disse, med flest fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland og Finland. Sammenlignet med de øvrige fylkene i landet hadde Nordland den laveste andelen innvandrere (9 prosent av befolkningen).

Samtidig hadde en større andel (16,4 prosent) av innvandrerne i landsdelen høyere utdanning (4 år eller mer på høgskole og universitet) i 2019, sammenlignet med resten av befolkningen (6,3 prosent). Det var innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika som dominerte med hensyn til å ha høyere utdanning enn befolkningen ellers. Det er et stort potensial for å stimulere til økt entreprenørskap og bedriftsetablering blant denne gruppen, noe andre europeiske land har hatt stor suksess med.

Arbeid var den viktigste grunnen til innvandring til Norge i både 2018 og 2019, fulgt av familieinnvandring. Det finnes ikke statistikk på regionalt nivå, men det er liten grunn til å anta at Nord-Norge skiller seg vesentlig fra resten av landet.

Uavhengig av nasjonalitet – hvilke aldersgrupper i befolkningen øker og minsker? Siste tilgjengelige tall viser endringen i løpet av 2019, og nedgangen var størst i aldersgruppen 40–49 år. En stor andel av disse flyttet til andre deler av landet og tok samtidig med seg sine barn (0–19 år).

Kbnn2021 graf21

Befolkningsendring i Nord-Norge i løpet av 2019.

Kilde: SSB

Det ble over 1.400 færre yrkesaktive personer (20–69 år) i løpet av 2019. Det ble også flere eldre og færre nyfødte sammenlignet med året før. Fruktbarhetstallet sank fra allerede lave nivåer i både Nordland og Troms. Finnmark hadde derimot en vekst, og nivået på 1,56 var også høyere enn landsgjennomsnittet (1,53).

SSBs siste befolkningsprognose tilsier en marginal vekst på bare 4.400 personer i løpet av de neste 30 årene og forsterket sentralisering i Nord-Norge. Andelen eldre forventes å øke, samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder. Det er viktig at samfunnsaktørene bruker prognosene til å finne virkemidler for å skape bedre forutsetninger for vekst eller tilpasse lokalsamfunnene til en ny hverdag i årene som kommer. SSB er tydelige på at de ikke har lagt til grunn lokale forhold og beslutninger som kan gi en annen utvikling. Her kan du lese mer om den siste befolkningsfremskrivingen.

Mer fra KbNN

Les videre