Privatøkonomi er viktig for samfunnsutviklingen, og det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden i befolkningen. Har vi et konkurransedyktig lønnsnivå i landsdelen, og hva har skjedd med forskjellene mellom fattig og rik?
Foto av Susanne Hætta for kbnn: / Alta videregående skole
Privatøkonomi er viktig for samfunnsutviklingen, og det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden i befolkningen. Har vi et konkurransedyktig lønnsnivå i landsdelen, og hva har skjedd med forskjellene mellom fattig og rik?
I analysen er de siste tilgjengelige tallene benyttet for å vise at landsdelen ligger godt an på en rekke parametere, og at det har vært en positiv utvikling over tid. Man kan forvente at videre økonomisk vekst og redusert ulikhet vil gi en sunnere befolkning i landsdelen i fremtiden.
Inntekt og kjøpekraft
Medianinntekten til husholdningene i Norge lå i 2018 på 524 000 kroner. De nordnorske fylkene lå litt under dette snittet, men skilte seg ikke særlig ut. Finnmark lå nærmest snittet. Veksten i medianinntekten til husholdningene har vært litt høyere i Nord-Norge siden 2013 enn snittet for landet.
Den lave verdien for Oslo forklares med at mange husholdninger besto av aleneboende. Hvordan vi bor, påvirker dermed tallene. Fordeler man inntekten på personer (ligningstall for personer over 17 år) i stedet for husholdninger, har Akershus høyest median bruttoinntekt, og Oslo ligger på plassen bak. Troms lå litt over landsgjennomsnittet, mens Nordland og Finnmark lå litt under. Bildet tyder altså på at lønnsnivået i 2018 stod seg relativt godt i landsdelen sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Ser man på utviklingen i realinntektsnivå (lønnsvekst korrigert for prisvekst) for husholdningene i perioden 2013–2018, så har nivået svekket seg med om lag 1.000 kroner i Norge. Det vil si at kjøpekraften har gått ned. Landsdelen har derimot hatt en bedre utvikling.
Realinntektsnivået til husholdningene i Finnmark økte med 4.000 kroner i samme periode, mens veksten var 1.000 kroner for Nordland. I Troms var nivået om lag uendret. Inntektene til nordnorske husholdninger holdt tritt med eller økte litt i forhold til prisveksten, og kjøpekraften ble dermed noe bedret. Fylkene med redusert kjøpekraft i perioden kjennetegnes av at de har et næringsliv som er eksponert mot oljesektoren, hvor oljeprisfall og påfølgende omstilling bidro til negativ utvikling i kjøpekraften.
Gjeldsgrad er et uttrykk for hvor sårbar befolkningen er for fremtidige renteøkninger eller nedgang i økonomien. Gjeldsgraden i Norge er økende, men både nivået og utviklingen er lavere for Nord-Norge enn for Norge som helhet. En verdi på 2 betyr at gjelden er dobbelt så stor som inntekten.
Vedvarende lavinntekt
Det er mye som tyder på at det står bra til med økonomien til gjennomsnittsinnbyggeren i Nord-Norge, og gjeldsgraden var lavere enn hva man ser nasjonalt. Men hvordan var utviklingen for de som har aller minst – det man omtaler som vedvarende lavinntekt?
På landsbasis var i underkant av 10 prosent av befolkningen definert med vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2016–2018. I perioden 2010–2012 var den tilsvarende andelen 7,9 prosent. I disse tallene ligger også en del personer med finanskapital. De klarer seg godt økonomisk selv uten inntekt eller med lav inntekt. Undersøkelser viser at lavinntektsandelen har sammenheng med både sysselsettings- og uføreandelen i fylker og kommuner.
Andelen var lavere i de nordnorske fylkene i hele tidsperioden, men også her økte andelen med dårlig økonomi. I underkant av 38.000 personer hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2016–2018. Antallet steg med over 8.000 personer fra perioden 2010–2012, og personer i alderen opp til 34 år stod for nesten 70 prosent av veksten.
I perioden 2016–2018 bodde 9,4 prosent av alle barn i Nord-Norge i en lavinntektsfamilie. Barn med innvandringsbakgrunn var i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen. Felles for mange i den siste gruppen er at de vokser opp med én forsørger. Barn i lavinntektsgruppen kommer ofte fra barnerike familier, og foreldrene har gjerne svak tilknytning til arbeidslivet.
Det må jobbes med å bryte sirkelen hvor barn arver sine foreldres utfordringer, og da vil et viktig tiltak være å få foreldrene inn i arbeidslivet. Samtidig vil det være viktig å jobbe med å forhindre frafall i videregående opplæring, for eksempel på grunn av psykisk lidelser.
