Forventningsbarometeret for Nord-Norge vår 2024

Forventningsbarometeret for Nord-Norge har blitt gjennomført hvert år siden 2019. Perioden har vært preget av mye uro og økonomisk usikkerhet: Pandemi, rentehevinger, og utfordringer knyttet til både inflasjon og for bransjer avhengig av import, en svak kronekurs.

I lys av disse utviklingstrekk har formålet vært å avdekke hvilke fremtidsutsikter næringslivsledere har for egen bedrift, bransje og landsdelen generelt. Hvordan vurderer bedriftene den økonomiske utviklingen de siste tre månedene – og forventningene 12 måneder frem i tid? Her legges det vekt på bedriftenes lønnsomhet og investeringsvilje, deres syn på arbeidsmarkedet, konsekvensene av klimarisiko og EU-taksonomien. Rapporten er ment å gi et bredt bilde av tilstanden for nordnorsk næringsliv, og hvilke endringsprosesser som gjør seg gjeldende.

Hva er status for nordnorske bedrifter tidlig i 2024? Konkret får lederne følgende spørsmål: «Hvordan har det økonomiske resultatet i din bedrift utviklet seg de siste tre månedene?»

Resultatene fra de to undersøkelsene i 2023 viste en svak negativ utvikling, selv om hovedbildet var temmelig likt. Totalandelen som i begge målinger svarte ‘bedre enn forventet’ var 18 prosent – altså identiske tall. Bedrifter som imidlertid mente situasjonen hadde forverret seg, var 28 prosent om våren, mens den økte til 32 prosent i høst-undersøkelsen. Tilbakemeldingene opplevdes derfor som noe mer pessimistiske senere på året. Årsaken kunne enkelt knyttes til utfordringer primært forbundet med vedvarende inflasjon, og stigende renter. I tillegg var det et klart overordnet inntrykk av at mange ga regjeringen en stor del av ansvaret for situasjonen bedriftene var kommet opp i.

Hvordan er bildet vinteren 2024 – da rammebetingelsene for næringslivet i hovedsak fremstår uendret?

Resultatene er i stor grad de samme, med en svak vridning mot at flere svarer ‘som forventet’. Det betyr at det er marginalt færre som mener det har gått bedre enn forventet (16 prosent), og tilsvarende utvikling for bedrifter med motsatte opplevelser (34 prosent). Det er dermed fortsatt dobbelt så mange som påstår de økonomiske resultatene har blitt dårligere enn forventet enn bedre.

En skarp tilbakemelding illustrerer situasjonen:

Men bildet er ikke bare svart, én av seks bedrifter har hatt en positiv utvikling:

Like fullt er det variasjoner i tilbakemeldingene. Figuren under viser at det eksisterer markante bransjeforskjeller. Situasjonen er mest bekymringsfull innenfor bygg og anlegg der over 40 prosent melder at resultatet var dårligere enn forventet. Det er en klar økning siden i fjor høst. Tilsvarende utvikling har varehandel, som også har en negativ trend i forhold til 2023. Innen fiskeri og akvakultur er bildet denne gang relativt stabilt, men med noen færre som svarer lavere enn forventet. Næringens tilbakemeldinger over tid er imidlertid svært varierende, som tallene under viser. Situasjonen er også stabil innenfor tjenesteyting, der resultatet avviker svært lite fra siste måling.

Som i hele 2023 er industrien mest positiv, med en stigende trendutvikling siden 2021. Resultatet i 2024 er +6 poeng opp på totalnivå, mens, den høsten 2023 var akkurat i balanse mellom andelene som svarte bedre enn forventet versus dårligere (resultat lik 0). I denne målingen peker industri seg ut som den næringen som jevnt over har hatt det mest lønnsomme året.

I fjor var det en geografisk forskjell. I forhold både til Troms og Finnmark hadde Nordland en langt høyere andel som opplevde at utviklingen var som forventet. En forklaring var at fylket har mange bedrifter innenfor industri, og at og den næringen opplever større forutsigbarhet. Bildet i 2024 er imidlertid at de tre fylkene nå har et påfallende likt svarmønster, og dermed reflekterer totalresultatene. I Nordland har bildet tydeligvis blitt like polarisert som i Troms og Finnmark. Det er flere bedrifter som opplever at situasjonen både har blitt bedre og verre enn forventet.

Bedriftsstørrelse har over tid spilt mindre rolle når lederne vurderer den økonomiske situasjonen. Bildet er stabilt gjennom 2023 og inn i 2024. Vi ser marginale forskjeller i svarene på bakgrunn av bedriftsstørrelse.

Pessimismen har snudd til en mer betinget optimisme

Et hovedspørsmål er: Hva er forventningene til den videre økonomiske utviklingen i landsdelen (Nordland, Troms og Finnmark)?

Undersøkelsene i fjor viste et klart mer pessimistisk bilde enn det som ble avdekket i 2022. Da hadde de verste ringvirkningene av pandemien gitt seg, og en gryende optimisme var synlig. I tillegg var forventningene om vekst gjennom 2023 også fallende. Resultatene viste at 30 prosent så for seg nedgang for landsdelen i 2022. Tallet økte til hele 43 prosent i vår-undersøkelsen og ytterligere til 48 prosent høsten 2023. Det var en påfallende stor endring, og innebar at rundt halvparten av nordnorske bedrifter så for seg en negativ utvikling inn i 2024.

Er bildet fortsatt pessimistisk?

Bakteppet for denne runden av Forventningsbarometeret er noe mer positivt enn for den forrige. Rentenivået kan ha nådd sitt toppunkt. Inflasjonsutviklingen har flatet ut, og sysselsettingen er i tillegg høy.

Figuren under viser da også at forventningene har snudd i positiv retning. 48 prosent forventet nedgang for landsdelen i fjor høst. Nå er det 'kun' 37 prosent. Det er en betydelig lavere andel. Mens nær halvparten av nordnorske bedrifter så for seg en negativ utvikling inn i 2024, gjelder det nå kun rundt én av tre bedrifter.

Tilsvarende har bedrifter som tror på vekst også blitt flere de siste seks månedene. Nivået lå i overkant av 20 prosent i 2023, mens andelen nå har økt til 28 prosent. Fra å fremstå som hovedsakelig pessimistisk på landsdelens vegne, er bildet nå at lederne heller er mer splittet i sine forventninger.

Neste figur viser at utviklingen har snudd. Nå er nivået kun svakt negativ, og er på linje med forventningene tre år tilbake. Fortsatt er avstanden til resultatet i 2019 imidlertid meget stor.

Det er også flere bedrifter som fortsatt ser for seg nedgang enn vekst. I fjor fremsto hovedproblemet som politiske rammebetingelser i form av grunnrentebeskatning og økt arbeidsgiveravgift, samt en vedvarende kostnadsvekst. Regjeringen ble en skyteskive for mye av uroen. Stemningen i 2024 synes å være relativt uendret. Dette bekreftes gjennom ulike kommentarer til tilstandene. Mange ser fortsatt mørkt på året 2024:

Det finnes likevel lyspunkter:

Figuren under splitter resultatene på de ulike næringene. Tallene viser at trenden fortsatt er negativ for tre av fem – varehandel, bygg og anlegg samt fiskeri og akvakultur. For industrien ble 2023 et vendepunkt, og forventningene snudde til et positivt resultat. Det bekreftes også i denne målingen. Innenfor tjenesteyting er også bildet snudd fra pessimisme til optimisme, mens det motsatte har skjedd for bygg og anlegg. Her har utviklingen vært påfallende negativ gjennom vinteren.

På overordnet nivå endres ikke fremtidsutsiktene mye når vi går fra å spørre om landsdelen – til konkret å etterlyse hvilke perspektiver bedriftene har for egen næring de neste 12 månedene.

Forventet utvikling i bransjen

Resultatet var stabilt fra våren 2023 til høsten samme år, men tallene var samtidig de svakeste som har blitt målt, med unntak av 2020 da korona-pandemien startet og hele landet ble stengt ned. Forventingene nå i 2024 er fortsatt negative, men resultatet har økt fra -11 poeng til -5 poeng på vår skala. Utviklingen er dermed i tråd med hva bedriftene mener om landsdelen generelt.

Utviklingen skjuler også her forskjeller mellom næringene. Bildet ligner mye på det vi så for landsdelen. Fiskeri og akvakultur, varehandel samt bygg og anlegg har klart negative forventninger, mens industri og tjenesteyting uttrykker svak optimisme.

Industrinæringens tall er relativt stabile i forhold til siste måling, mens tjenesteyting har beveget seg mest i positiv retning. Bygg og anlegg samt varehandel hadde meget svake forventninger høsten 2023, og situasjonen er fortsatt preget av usikkerhet i begge næringene. Anslaget i 2023 for varehandelen ble forklart med stigende renter og inflasjon. Konsekvensen ble redusert kjøpekraft og følgelig lavere etterspørsel av de fleste typer forbruksvarer. For bygg og anlegg har en nærmest stans i etterspørselen etter nye boliger vært utslagsgivende. Også få igangsatte næringsbygg-prosjekter i offentlig regi, sen saksbehandling med hensyn til forsinkelser i oppstart, og/eller dårlig kommuneøkonomi som begrenser antall prosjekter kan være med å forklare deler av utviklingen. Næringen er også karakterisert ved at nybygg har store utfordringer, mens anleggssiden i mindre grad har det.

Fiskeri og akvakultur har gjennomgående hatt vekslende forventninger i hele perioden siden 2019, men begge målingene i 2023 viste klart negative tall. Bildet hittil i 2024 er en marginal forbedring, bildet er imidlertid fortsatt klart negativt. Forholdet skyldes en helt klar årsak. På direkte spørsmål er responsen av typen «Nedgang i torskekvoter» en gjenganger blant mange ledere. Svarene underbygger inntrykket av at pessimismen fortsatt råder i fiskerinæringen.

Bedriftsstørrelse påvirker også forventningene i noen grad. Blant mindre bedrifter (fire ansatte eller færre) svarer to av tre ledere (66 prosent) at man forventer vekst eller stabilitet. Blant de større bedriftene gjelder dette kun halvparten (54 prosent). Tallene antyder dermed at det hersker en noe mindre optimistisk stemning blant ledere for de større bedriftene.

I tillegg er det noen regionale forskjeller. I Finnmark forventer 46 prosent noe eller stor nedgang for egen næring. De tilsvarende tallene i Troms og Nordland er henholdsvis 32 prosent og 36 prosent. Det lavere anslaget her kan skyldes et større innslag av industri i disse to fylkene.

Fremtidsutsikter for 2024: Pessimismen har blitt nedtonet

De to forventningsbarometrene i 2023 viste at nordnorske bedriftsledere følte de sto ovenfor en rekke utfordringer. Stikkord for de økte bekymringene var blant annet grunnrentebeskatning, formuesskatt, rentehevninger og mot slutten året – en usedvanlig lav kronekurs, som slo negativt ut for bedrifter med import av varer og innsatsfaktorer. I sum var likevel inflasjon og økte renter det flest fryktet ville påvirke virksomheten negativt de neste 12 månedene.

Svarmønsteret i de to målingene i fjor var i hovedsak identisk. Likevel var det jevnt over flere som på høsten påpekte at disse utfordringene kunne få konsekvenser for virksomheten. Pessimismen økte dermed gjennom året. Unntaket var grunnrenten, som ble nedtonet noe i den siste målingen.

Hvordan er bildet seks måneder senere?

To nye temaer er kommet inn som potensielle utfordringer: Det ene er lønnsoppgjøret våren 2024. Forventningene til en reallønnsøkning i årets oppgjør er betydelig hos alle de store arbeidstakerorganisasjonene. Et «godt» oppgjør kan dermed medføre økonomiske forpliktelser som mange bedrifter vil kunne slite med. Det andre temaet er 'kunstig intelligens' hvis potensiale for å endre bedrifters måte å arbeide på neppe kan overdrives. Er næringslivsledere i 2024 bevisste på den utvikling som foregår?

Det generelle bilde er at det gjennomgående er langt færre bedrifter som svarer at disse områdene vil påvirke dem i ‘meget’ eller ‘stor grad’ nå i 2024. Bekymringene er klart nedtonet i løpet av vinteren. Fortsatt er det høye renter og inflasjon som flest mener kan påvirke bedriften i negativ retning. Men andelene har sunket fra over 60 prosent til rundt 50 prosent. Det signaliserer en noe mindre pessimistisk fremtidstro. Bekymring for kronekursen er fortsatt rangert som nummer tre, men andelen har også her falt betydelig. Det er uansett økonomiske rammebetingelser som trekkes frem både i 2023 og 2024.

Som i fjor høst er det krafttilgang og EU-taksonomien som lederne uroer seg minst for. Grunnrente, som var fjorårets kanskje største stridsområde, bekymrer nå én av fire bedrifter, mot én av tre sist høst. En naturlig utvikling, gitt at man nå kjenner konsekvensene.

Lønnsoppgjøret ser ut til å få store følger for mange ledere. 42 prosent mener resultatet i forhandlingene vil ha konsekvenser for egen bedrift.

En av fem (21 prosent) svarer at kunstig intelligens i meget/ganske stor grad vil påvirke bedriften det neste året. Nesten halvparten (45 prosent) svarer i liten grad, eller ikke i det hele tatt. Nordnorsk næringsliv er her tydeligvis avventende. I en nasjonal undersøkelse for konsulentselskapet BDO svarer kun syv prosent av norske bedriftsledere at kunstig intelligens i stor grad vil forandre ansattes måte å arbeide på. Resultatene er kommentert i Dagens Næringsliv 5. mars i år, og avisen spør retorisk 'Hvilken planet er norske ledere på?', og påstår holdningen gir inntrykk av å stikke hodet i sanden og håpe at ting går over. «93 prosent av bedriftslederne tar 100 prosent feil», konkluderer Dagens Næringsliv.

En illustrerende kommentar fra vår undersøkelse kan være:

Nordnorske ledere er dermed ikke alene med sine avventende holdninger. Samtidig vil det være store bransjeforskjeller i hvilke konsekvenser kunstig intelligens faktisk vil ha. Men det er trolig liten tvil om at realitetene også vil innhente norske bedriftsledere etter hvert.

Til tross for at fremtidsutsiktene ser noe bedre ut, er det likevel fortsatt mange ledere som ser på disse områdene med en reell bekymring. Oppsummert bærer de fleste kommentarer – som i 2023 – preg av noe oppgitthet.

Er det forskjeller i hva som vektlegges mellom de ulike næringene?

Innen fiskeri og akvakultur er det fortsatt høye renter og inflasjon som er de største trusler. Formuesskatten og lav kronekurs har imidlertid falt i betydning siden i fjor. Denne næringen er også mest bekymret for krafttilgangen, mens EU-taksonomien tydeligvis spiller en helt ubetydelig rolle. Flere ledere i denne næringen er også blant de relativt få som aksepterer kunstig intelligens vil kunne påvirke dem.

Industri er den næringen som gjennomgående oppgir færrest bekymringer i forhold til de nevnte områdene. Kronekurs og høye strømutgifter er de to utfordringene som trekkes frem. I likhet med fiskeri og akvakulturen er mye av industrien eksportbasert eller avhengig av råvarer fra utlandet. Det er derfor logisk at kronekursutviklingen følges nøye. Lønnsoppgjøret blir for øvrig nevnt av hver fjerde leder, mens kunstig intelligens knapt blir nevnt av noen.

I motsetning til industrien er bygg og anlegg den næringen som gjennomgående har flest bekymringer vinteren 2024. Høye renter er klart det viktigste området, men også kronekurs, inflasjon, lønnsoppgjør og formueskatt blir nevnt hyppig. Utfordringene virker å stå i kø for en næring som også nasjonalt sliter. Før øvrig trekker kun to prosent frem kunstig intelligens, som dermed fremstår som et ikke-eksisterende tema.

For varehandel er det inflasjon og kronekurs som blir nevnt hyppigst. Rentenivået har derimot noe overraskende fått mindre betydning det siste året, men det kan skyldes et tilfeldig utslag. Lønnsoppgjøret 2024 kan derimot ha store konsekvenser for denne næringen. Det er stadig færre som mener krafttilgang vil være en utfordring.

Høsten 2023 var tjenesteyting den næringen hvor flest områder ble trukket frem som mulige bekymringer. Denne næringsgruppen er den klart største, med hensyn til antall ansatte. Den er svært sammensatt og består av mange typer bedrifter av ulik størrelse og type tjenester. Det kunne forklare at så mange av områdene ble påpekt som en trussel. Det bildet er imidlertid klart nedtonet i denne målingen. På samtlige områder er det en nedgang i andelen som svarer at områdene får meget eller ganske stor betydning for bedriftene. Unntaket er formueskatten der det er stabile resultater. Uansett er det fortsatt renter, inflasjon og kronekurs som er de tre hyppigst nevnte områdene. I tillegg skal det nevnes at tjenesteyting er den eneste næringen der kunstig intelligens har en viss interesse. En av fire ledere erkjenner hva som skjer.

Konklusjonen våren 2024 er en generell nedtoning av alle disse områdenes betydning. Andelene som direkte bekymret seg høsten 2023 varierte mellom 20 prosent (krafttilgang) og 62 prosent (rentenivå), mens de tilsvarende tall nå er 14 prosent (EU-taksonomien) og 53 prosent (rentenivå). Nedtoningen til tross, svært mange bedrifter har fortsatt utfordringer knyttet spesielt til renter, inflasjon og kronekurs. Alle disse forholdene skaper svakere forutsetninger for å skape vekst og lønnsomhet. Så forskjellig fra 2023 er årets resultater ikke.

Negative forventninger til lønnsomheten

Nordnorske bedrifter har i hovedsak vært negative til lønnsomhetsutviklingen i alle Forventningsbarometerets tidligere målinger.

Utviklingen vi har sett tidligere viser seg også våren 2024. Det er flere som forventer negativ lønnsomhet våren 2024 enn de som forventer positiv lønnsomhet. Etter en periode med redusert kjøpekraft i befolkningen, , er det ikke overraskende at vi ser en tendens til økning i andelen som har tro på redusert lønnsomhet i løpet av de kommende 12 månedene. Våren 2023 var det to prosent flere som forventet nedgang i lønnsomheten, ett år senere er det hele 13 prosent flere som forventer nedgang sammenlignet med oppgang i lønnsomheten.

Ser man på de ulike næringene er det store variasjoner i forventningene. Industri venter bedre lønnsomhet, mens det motsatte er tilfellet for fiskeri og akvakultur samt varehandel. Sistnevnte har en klar negativ utvikling siden 2021. Bygg og anlegg samt tjenesteytende næring er relativt stabil fra høsten 2023 til våren 2024.

Det skal bemerkes at en grunn til at tallene i figuren over er ustabile, kan skyldes få intervjuer i enkelte bransjer (fiskeri og akvakultur og industri spesielt). Derfor kan svingningene fra en måling til den neste også i noen grad skyldes tilfeldigheter.

Negativ utvikling for omsetning og volum

Siden 2021 har andelen som har svart at de har forventet en positiv omsetningsutvikling det kommende året vært høyere enn de som har sagt de forventer en negativ omsetningsutvikling. Selv om utviklingen har vært fallende er denne nå brutt. Våren 2024 viser tallene det motsatte: Flere venter omsetningsnedgang (39 prosent) mens 34 prosent forventer vekst.

Denne svekkelsen i «optimisme» finner delvis støtte i andre kilder. I Finans Norges siste Forventningsbarometer svarer forbrukerne at husholdningene ennå er tilbakeholdne i forhold til pengebruk, grunnet primært rentenivå og prisvekst. Fortsatt er det «…fallende eller relativt lav interesse for de typiske investeringsindikatorene som store anskaffelser, ny bolig, oppussing, bil, båt og kapitalvarer». Men samtidig indikerer rapporten at bildet kan bli noe lysere for 2024. Tallene viser et positivt bilde med muligheter til økende omsetning for bedriftene i ulike næringer, men forbrukerne er fortsatt tilbakeholdne og usikre på fremtiden. Det er dette som gjenspeiler seg i tallene fra deler av næringslivet i Nord-Norge – de tør ikke helt tro at det løsner ennå. For bygg og anlegg er situasjonen noe annerledes, da næringen har fått mindre å gjøre som følge av færre prosjekter, og ikke lavere forbruk blant folk flest.

Det negative totalbildet skjuler imidlertid store variasjoner mellom næringene, som forklarer endringene fra i høst. Vi ser et delt næringsliv med helt ulike ståsteder. Fiskeri og akvakultur i særdeleshet, samt bygg og anlegg og til en viss grad varehandel har alle lave forventninger. Industri og tjenesteyting er mer optimistiske. Den reduserte forventede omsetningsutviklingen innen fiskeri og havbruk kan skyldes blant annet reduserte kvoter slik sitatet under tilsier.

Fiskeri og akvakultur har hjelp av en gunstig kronekurs, så isolert sett skulle det ligge til rette for en omsetningsøkning, men reduserte kvoter innen fiskeri reduserer omsetningsforventingene.

Den svake kronekursen spiller derimot gunstig inn for eksportrettet industri, samt den delen av tjenesteytende næring som er knyttet til reiselivet. NHO Reiseliv rapporterer blant annet at det har vært en økning i antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge med seks prosent fra 2022 til 2023, der hovedveksten var i Nordland. Tallene ser også positive ut for 2024. I NHOs medlemsundersøkelse fra februar i år forventes det en vekst i antallet bookinger: «Ikke overraskende er det særlig reiselivet i nord som tiltrekker seg mange utenlandske gjester i vintersesongen».

Det er grunn til å anta at flere i tjenesteytende næringer vil ha tro på videre vekst også for 2024.

Volumutvikling

I de siste årene har det vært en positiv forventing i nordnorsk næringsliv til økt volum. Siden 2020 har det vært flere som har forventet volumøkning enn nedgang. Slik er det ikke for våren 2024. Endringen er ikke stor, men i denne målingen er det noen flere som sier de forventer volumnedgang enn de som forventer økning. Samtidig venter rundt én av tre uendret utvikling de kommende 12 måneder.

Denne volumforventningen er i noen grad sammenfallende med omsetningsforventingene.

Når vi ser på de ulike næringene, er bildet delvis sammenfallende med det vi ser knyttet til omsetningsforventing. Det er positiv utvikling innen industri og tjenesteyting, negative forventinger innen bygg og anlegg, fiskeri og akvakultur, og en svak korrigering av den negative utviklingen innen varehandel.

Stabil utvikling i kostnadene, mens utsalgsprisene forventes å falle

Utsalgspriser og kostnader er nært knyttet til hverandre. Økte kostnader hos virksomhetene må tas igjen på neste ledd – det vil si at prisene vil øke. Resultatene fra 2023 tilsa en vekst på begge områdene.

Også våren 2024 ser vi at det forventes vekst i både utsalgspriser og kostnader. Andelen som ventet vekst i utsalgsprisene gikk ned i løpet av 2023. Det var 60 prosent av de nordnorske virksomhetene som forventet prisøkning i undersøkelsen gjennomført våren 2023. Dette tallet falt til 54 prosent i årets undersøkelse. Det er dermed fortsatt et flertall som forventer å øke utsalgsprisene, men det er færre enn for ett år siden. Vekstindikatoren for utsalgsprisene viser ellers at virksomhetene forventer lavere vekst i utsalgsprisen kommende 12 måneder sammenlignet med for eksempel 2023. Vi må tilbake til 2021 for å se lavere forventninger til vekst i utsalgsprisene.

Innen fiskeri og akvakultur, industri og varehandel forventer flest at utsalgsprisene skal øke. Innen tjenesteyting samt bygg og anlegg er det noen færre som forventer å sette opp prisene de kommende 12 månedene. Dette er en utvikling vi har sett gjennom 2023, og som også er gjeldende for vårens undersøkelse.

Kostnadsmessig er det forventinger om vekst også i 2024. Samtidig er andelen som forventer kostnadsvekst mer eller mindre den samme som det vi så gjennom 2023. Om lag 60 prosent forventer kostnadsvekst. Vekstraten for kostnadene er ventet å være på omtrent samme nivå som høsten 2023, men noe lavere enn våren 2023.

Det forventes lavere sysselsetting i 2024

Det forventes en svak nedgang i antall ansatte blant de nordnorske bedriftene i løpet av 2024. De aller fleste som svarer (69 prosent) sier de ikke venter noen endring i løpet av kommende 12 måneder. Blant de som sier de forventer endringer er det om lag fire prosentpoeng flere som forventer nedgang i antall ansatte sammenlignet med de som forventer økning.

Det er spesielt innen varehandel de forventer lavere sysselsetting kommende 12 måneder. Forklaringen kan være økt netthandel og endring i varehandelskonsepter, som går mer i retning av større enheter og handel med bredt vareutvalg. Vi i ser også en negativ utvikling hvor det forventes færre sysselsatte innen industri og tjenesteyting gjennom 2023 og inn i 2024.

Forventningsbildet er noe mer negativt enn for seks måneder siden

Hvis vi ser på forventede vekstrater for de kommende 12 månedene fra våren 2024, er det overordnede bildet tilsvarende det vi som oftest har sett før. Det er negative forventninger til omsetning, volum, lønnsomhet, investeringer og sysselsetting, og positive for utsalgspriser og kostnader. Dette indikerer at det er flere som forventer en større omsetningsreduksjon og nedgang i antall sysselsatte enn vi har sett de siste årene.

Det forventes også en kostnadsøkning i 2024, men som vi ser er vekstraten for kostnadene på vei nedover. Det vil si at det at til tross for at mange forventer kostnadsvekst, er denne lavere enn vi for eksempel så våren 2023 eller i 2022. Dette er også tilfelle for utsalgsprisene. Prisveksten forventes å være lavere enn tidligere blant de som regner med de må justere utsalgsprisen i løpet av året.

Ser vi på alle indikatorene samlet over tid, registrerer vi litt mer pessimistiske tilbakemeldinger enn høsten 2023. Utviklingen viser at lederne forventer nedgang i investeringsnivå, omsetning, volum, utsalgspriser og sysselsetting. Kun kostnadsnivået og lønnsomhet forventes noe

Fortsatt dempet investeringslyst for 2024

I de fem årene Forventningsbarometeret har eksistert, har investeringsambisjonene til de nordnorske bedriftene vært forholdsvis stabile. Enkelt sagt har rundt halvparten av bedriftene villet opprettholde et uendret investeringsnivå de neste 12 månedene, om lag en fjerdedel har et mål om å øke investeringene – mens en fjerdedel ser seg nødt til å redusere dem.

Svarmønsteret i 2023 støttet dette hovedbildet, men like fullt det ble registrert en vridning mot en svakt lavere investeringsvilje. Høsten 2023 signaliserte én av tre bedrifter reduksjon, mens de som så for seg vekst lå stabilt rundt den samme fjerdedelen som tidligere. Andelen ‘uendret’ falt dermed mye. Disse funnene ble også presentert i Investeringstelleren for fjoråret.

I 2024 er bildet noe endret. På den ene siden er andelen som forventer reduserte investeringer lavere enn i fjor høst – en nedgang fra 32 til 28 prosent, og om lag på nivå med våren 2023. På den andre siden har andelen som forventer vekst også gått ned – fra 26 til 21 prosent. Dermed er det de som svarer at nivået vil forbli uendret som øker - her ser vi en klar økning fra 43 til 51 prosent. Utviklingen innebærer en vridning mot status quo, siden både de investeringsvillige og de mer tilbakeholdne blir færre. Resultatet antyder likevel at nordnorske bedrifter ser litt mindre pessimistisk på situasjonen.

Næringslivet i Nord-Norge er sammensatt, og de ulike næringene ser også ulikt på fremtiden. Den økte investeringsviljen ser vi i størst grad i næringene industri og fiskeri og akvakultur, næringer som i stor grad er eksportrettet. Samtidig er det interessant at den negative utviklingen med mindre planlagte investeringer for bygg og anlegg er uendret, i alle fall midlertidig. Fremdeles er det flere som sier de forventer reduserte investeringer i denne næringen kommende 12 måneder, enn de som forventer økning. Imidlertid er andelen som snakker om reduserte investeringer mindre nå enn i 2023. Et interessant perspektiv på denne utviklingen er at til tross for at det er innført grunnrenteskatt på havbruksnæringen, ser vi ikke at dette spiller nevneverdig inn i tallene for fiskeri og akvakultur lenger.

For varehandel og tjenesteytende næringer er det derimot en utflating i forventningene med hensyn til investeringer. I denne målingen er det rundt fire prosent som sier de vil investere mindre fremover enn de som sier de vil øke investeringene.

ilaks.no oppsummerer det slik at de økte lakseprisene på nyåret var et signal, og at… «Gradvis kommer investeringene tilbake. De er ikke like store som før, det er en konsekvens av grunnrenteskatten, men oppdretterne ser at særskatten er kommet for å bli og bereder grunnen deretter. En ruster seg for fremtiden.»

Her er en subjektiv opplevelse:

Bildet blir litt mer nyansert når vi spør om investeringer i kroner. 30 prosent melder at de ikke vil foreta investeringer overhodet (mot 24 prosent i fjor høst). Dette bekrefter en økning i andelen som svarer ‘uendret’ med hensyn til nivået. 52 prosent anslår et nivå opp mot én million kroner (likt som i fjor høst), rundt 15 prosent svarer inntil 100 millioner kroner (20 prosent i høst vår). Om lag tre prosent nevner beløp som er enda høyere. I snitt indikerer disse tallene at totalsummen i investeringer totalt i Nord-Norge vil være noe lavere enn det anslaget som ble presentert høsten 2023. I og med at kombinasjonen av både materialpriser (drevet av inflasjon og krig) samt lønnskostnader har økt med henholdsvis 6,2 prosent og 3,4 prosent de siste 12 månedene, betyr det at nivået kan tolkes som å være enda lavere. I sum kan resultatene forstås som at det er færre som ikke vil investere overhodet, mens det samlede nivået er lavere enn det som ble forespeilet i de to målingene i 2023.

På næringsnivå har det alltid vært klare forskjeller, men utviklingen over tid har samtidig avdekket et ganske ustabilt mønster. Det betyr at det overordnende bildet trenger en nyansering. Som alltid bør det presiseres at i de minste næringene vil det være noe usikkerhet knyttet til utviklingen, da antallet intervjuer er relativt begrenset. Fortsatt ser vi at industri har en positiv utvikling tre år på rad og næringen skiller seg derfor noe ut. Bygg og anlegg har en relativt stabil utvikling, men forbedrer resultatet svakt i år. For de resterende næringene er bildet ganske identisk med fjoråret. Samlet er derfor hovedinntrykket stabile holdninger fra forrige undersøkelse – noe også utviklingen i figuren viser.

Uavhengig av faktisk nivå: Hvor mye vil tilfalle landsdelen av de kommende investeringene?

Frem til 2023 lå andelen av investeringene som virksomhetene antok ville tilfalle landsdelen på rundt 60 prosent. Våren 2023 var det en fremgang sammenlignet med året før, og høsten viste en ytterligere fremgang.

Denne tendensen ser vi videre også denne våren. Her er det 68 prosent av investeringene som tilfaller landsdelen, og må sees på som en positiv utvikling. Dette er den høyeste andelen målt de seks årene med Forventningsbarometeret. Den næringen som sier at størst andel av deres investeringer vil tilfalle landsdelen er, som i 2023, bygg og anlegg. Omlag 75 prosent av bygg og anleggs investeringer vil tilfalle landsdelen. De næringene som sier de vil investere minst er som i 2023, industri, men også varehandel. Her estimerer begge at drøyt halvparten vil tilfalle leverandører i Nord-Norge. I disse resultatene ligger det samtidig en forståelse for at visse typer spesialutstyr ikke kan skaffes i Nord-Norge, spesielt for industri.

Undersøkelsen avdekker at langt flere enn i fjor svarer at investeringene vil forbli uendret. Det bekrefter bildet av stabilitet, selv om det totalt er fortsatt noen flere (28 prosent) som sier investeringene vil reduseres i forhold til de som tror de vil øke (21 prosent).

Landsdelen mangler fortsatt arbeidskraft – svak bedring inn i 2024

Forventningsbarometeret har i samtlige målinger siden 2019 dokumentert at bedrifter ser det som krevende å få ansatt nok folk med rett kompetanse i Nord-Norge.

Figuren under viser utviklingen i hvordan ledere opplever det å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. I både 2022 og 2023 er det over 60 prosent som beskrev situasjonen som «vanskelig» eller «svært vanskelig». Forklaringsbildet skyldes en naturlig konsekvens av at sysselsettingen i perioden har vært gjennomgående høy. Det er den også fortsatt. Tilstanden illustreres gjennom offentlige tall fra februar 2024 som viser at Troms og Nordland nå er de fylkene med lavest arbeidsledighet i Norge.

I denne målingen er det 57 prosent som hevder det er svært vanskelig/vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft - det vil si at situasjonen har blitt marginalt bedre, og resultatene i 2023 og 2024 bekrefter dermed en svak nedadgående tendens. Problemet må like fullt oppfattes som betydelig, men det har i hvert fall ikke blitt vanskeligere siste halve året.

Kommentarene fra bedriftslederne går i utgangspunktet igjen år etter år:

Andre antyder at situasjonen ikke er så ille.

Splitter vi opp etter næringstilhørighet, ser bildet slik ut:

Tilbakemeldingene varierer selvsagt både i forhold til stillings- og næringstype. Bedrifter har ulike behov og krav. Innenfor alle næringer i Nord-Norge er det er like fullt høye andeler som svarer tilgangen er ‘vanskelig’. Tallene varierer fra 44 prosent (fiskeri og akvakultur) til hele 69 prosent for bygg og anlegg. For denne næringen skal det høye nivået nyanseres noe. Erfarne prosjektledere vil det ofte være vanskelige å få tak i, mens kapasitetsproblemer ellers løses gjerne ved innleie.

I tillegg ser vi at også industri og varehandel tilkjennegir betydelige vansker.

Resultatbildet forteller at i både næringer hvor det er pessimistiske forventninger (bygg og anlegg), og der de er mer positive (industri), er et felles problem tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Mangelen ser ut til å være en generell utfordring for landsdelen som helhet, og derfor i mindre grad konjunkturavhengig.

Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke kun er en nordnorsk utfordring. NHO viser i en undersøkelse fra i fjor høst at også på nasjonalt nivå vil «bedriftene … ha kompetanse som ikke finnes».

Utviklingen over tid viser et relativt stabilt bilde for fire av fem næringer. Fiskeri og akvakultur har derimot varierende resultater. I denne målingen er det en klar resultatforbedring i forhold til begge målingene i 2023.

Begrensende faktor på aktiviteten?

Vi har også spurt bedriftslederne om mangel på arbeidskraft har store konsekvenser i praksis, det vil si om den vil hemme bedriftens vekstmuligheter.

Figuren under viser andelen over tid som gir uttrykk for at slik mangel er begrensende for bedriftens aktivitet. Resultatet våren 2023 var at 34 prosent svarte 'ja', et tall som økte til 39 prosent et halvt år senere. Tallet nå tidlig i 2024 er 35 prosent, slik at nivået totalt sett ligger gjennomgående på noe under 40 prosent.

Alle næringer er påvirket, men konsekvensene synes klart størst innenfor bygg og anlegg (50 prosent) og varehandel (46 prosent). Andelen øker i begge grupper i forhold til fjoråret. For bygg og anlegg kan forklaringen være delt. Mangel på prosjektledere gir reelle følger, mens all innleie av øvrig arbeidskraft får mindre betydning for svarene som gis. Fiskeri og akvakultur har en like klar nedadgående trend, mens for bedrifter innen industri og tjenesteyting varierer svarene en del fra år til år.

Konklusjonen etter målingene i 2023 og nå i 2024 er at Nord-Norge fortsatt mangler arbeidskraft, men svarene tyder på at problemet kan ha blitt noe mindre krevende.

Et nytt spørsmål i årets undersøkelse er hvor mange ansatte bedriftene forventer å ha om ett år? Vil det bli flere, færre, eller forblir nivået det samme?

Figuren under viser at det er en viss optimisme å spore, noe som støtter funnene i avsnittet ovenfor. Det er en overvekt av bedrifter som forventer å ha flere ansatte enn færre ansatte, selv om langt de fleste ser for seg å opprettholde arbeidsstokken.

En næring peker seg spesielt ut: Innenfor industri forventer 41 prosent av lederne at de vil ha flere ansatte om ett år. Resultatet er neppe overraskende, gitt industriens relativt optimistiske forventninger på andre områder. Tallene for de fire andre næringene ligger på mellom 16 og 22 prosent. Her er utsiktene klart mer avdempet. Bedrifter som derimot signaliserer at de vil bli færre i løpet av 2024 finner vi i størst grad innenfor bygg og anlegg samt varehandel. Her venter én av fem ledere en nedgang. Det er et resultat som samsvarer med de generelle oppfatninger om både egen næring og landsdel.

Siden spørsmålet er stilt for første gang, har vi ingen tidsserie, men det har ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer. Tall fra mars i år signaliserer et lavere bemanningstempo i andre kvartal 2024. Dette er tydeligvis et skifte. På nasjonalt nivå har oppgangen i bemanningsutsikter etter pandemien snudd, og bedriftene forventer et svakere arbeidsmarked utover året, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup. Lavere vekst i nye arbeidsplasser, lavere energipriser, og den høye renten forklarer utviklingen. Samtidig viser undersøkelsen interessant nok at optimismen imidlertid er høyest i Nord-Norge, noe som er med å sette våre tall i et visst perspektiv. Utviklingen bekreftes også av Norges Bank som ser nå for seg en svak vekst i sysselsettingen i første kvartal. I tillegg tror de sysselsettingen vil øke litt igjennom våren.

Utfordringen med å få dekket ledige stillinger med kvalifisert personell kommer også til syne ved et annet spørsmål om bedriftene har forsøkt å rekruttere personer uten å få tak i den rette kompetansen? Det er utvilsomt et reelt problem. Én av fire ledere svarer at de har erfart at de ikke fikk den personen de hadde behov for. Av disse svarer elleve prosent at de likevel ansatte en med lavere eller annen kompetanse. Bedrifter innen bygg og anlegg og varehandel er de som hyppigst har opplevd å måtte gjøre dette – over 30 prosent svarer her bekreftende på at de ikke fikk tak i rett person.

Tallene understøtter derfor resultatet der nesten 60 prosent erkjenner at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Nordnorsk næringsliv rekrutterer gjennom eget nettverk

Vi har også spurt om hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benytter i sin søken etter nye arbeidstakere. Som figuren under viser, benytter nordnorske bedriftsledere seg av mange og supplerende alternativer. Det er imidlertid åpenbart at eget nettverk er den viktigste kanalen. Så mange som 37 prosent har benyttet eget nettverk eller bekjentskapskrets. Nummer to på listen er rekruttering gjennom sosiale media. Det er ikke overraskende. Disse kanalene har blitt langt mer hyppig brukt det siste tiåret, ifølge NAV. I vår undersøkelse ser vi at 18 prosent har benyttet Facebook, X/Twitter, LinkedIn eller lignende. 12 prosent henviser til ulike ordninger gjennom NAV, mens kun 7 prosent svarer den tradisjonelle kilden aviser, tidsskrifter eller tilsvarende.