Færre bedrifter vektlegger klimarisiko i strategiske valg

Bedriftslederne har blitt spurt om deres forhold til klimarisiko, og om temaet har noen konsekvenser for deres strategiske veivalg fremover. Klimarisiko er her forstått som både klimaendringer og tiltakene som bekjemper dem, altså fremtidig klimarelatert utvikling.

Forventningsbarometrene i 2023 viste at det var en nedgang fra året før i andel nordnorske bedrifter som tilla klimarisiko en betydning i sine strategiske valg fremover (noe, stor eller svært stor betydning). Denne endringen ble forklart med økonomisk usikre tider, der bekymringer knyttet til klima ikke hadde førsteprioritet.

2024 bekrefter trenden fra 2023

Tallene for våren 2024 bekrefter det vi så i 2023. Vi er inne i en periode hvor færre vektlegger betydningen av klimarisiko når de skal ta sine fremtidige strategiske valg. Dette er et interessant og kanskje urovekkende trekk all tid norsk næringsliv står overfor en stadig økende mengde klimatiltak og -krav, både fra norske myndigheter og gjennom EØS-avtalen. Det er også grunn til å tro at det kommer til å bli et økende søkelys på dette fremover når for eksempel Verdens Meteorologiske organisasjon (WMO) rapporterer at kloden aldri har vært varmere enn 2023. Spørsmålet blir hvorvidt en større del av næringslivet i Nord-Norge i så måte er klare til å møte konkurranse fra andre deler av landet og utlandet, dersom de ikke i stor grad imøtekommer disse kravene.

Ser vi nærmere på tallene, var det rundt 50 prosent som mente at klimarisikoen hadde strategisk betydning i 2023. Tallet falt i 2024 til 45 prosent. Dette er den laveste andelen som mener det har en betydning siden målingene startet. Spesielt er det andelen som svarer 'noe' betydning som har falt systematisk over tid. Tilsvarende er det også 45 prosent som svarer klimarisiko har ‘ingen betydning’, hvilket da er det høyeste nivået som er registrert siden starten i 2020.

Nedgangen i andelen som mener at klimarisikoen ikke har noen betydning skyldes ikke en sterk økning i virksomheter som ikke vet om de mener det har en betydning eller ikke. Hovedårsaken er en økning i andelen som sier at klimarisiko ikke har betydning for deres strategiske valg fremover.

Undersøkelsen har ingen klare svar på hvorfor de nordnorske virksomhetene legger mindre vekt på den ‘strategiske betydningen’ enn tidligere. I 2023 brukte vi som nevnt bedriftenes utfordrende økonomiske situasjon som en mulig forklaring. Det er god grunn til å tro at dette kan være en forklaring også nå våren 2024. Det kan kanskje også skyldes en klimatrøtthet etter at det i flere år har vært sterk oppmerksomhet omkring temaet. Alternativt at bedriftene så langt ikke har registrert noen negative konsekvenser av klimarisiko i det hele tatt, eller ikke har evnet å knytte eventuelle effekter til denne

Til tross for de store klimatiske utfordringene er bedriftenes tilnærming til tematikken tidvis ulik. En del setter søkelys på hvilke konsekvenser klimarisiko-tiltakene har for deres bedrift:

Andre legger vekt på hvordan de kan bidra i det grønne skiftet:

I likhet med tidligere ser vi forskjeller mellom næringene i forhold til i hvilken grad de mener klimarisiko påvirker deres strategiske valg fremover.

Den næringen som i størst grad sier at klimarisiko er viktig for deres strategiske valg fremover er fiskeri og akvakultur. Blant de i denne næringen som har svart i årets Forventningsbarometer, er det hele 71 prosent som sier at klimarisiko har betydning for deres strategiske valg fremover. Tallet har svingt en del fra måling til måling. Dette kan skyldes relativt få respondenter, men gjennomgående ligger nivået over de andre næringene. Årsaken kan knyttes til både vær, vind, havtemperatur, forbrukertrender og regulatoriske forhold. Alt dette påvirker deres hverdag.

I bygg og anlegg ser vi en økning i andelen som sier at klimarisiko ikke har noen betydning for deres strategiske valg fremover. Bygg og anlegg står i en noe særstilling, blant annet fordi byggenæringen globalt står for om lag 40 prosent av det globale klimagassutslippet. Dette har jo også ført til at det har kommet mange føringer fra nasjonale myndigheter, samt EU, for å sikre at næringen reduserer utslippene. Bedrifter som ikke setter seg inn i tematikken og leverer i henhold til kravene, kan få utfordringer i konkurranse om for eksempel offentlige anbud.

Det er en forskjell med hensyn til bedriftsstørrelse: De strategiske valg av klimarisikoen påvirkes i større grad jo flere ansatte det er. Tilhørighet til fylke har derimot ingen betydning i årets undersøkelse, i motsetning til resultatene i 2023. De som bor i Finnmark, er nå like lite opptatt av dette som de som bor i Troms og i Nordland.

Klimarisiko - påvirkning på fremtidige investeringer

Andelen som svarer at klimarisiko vil påvirke deres fremtidige investeringer går ned med to prosentpoeng fra høsten 2023. Nedgangen er ikke signifikant og kan i så måte være en tilfeldig variasjon.

Hvilke typer investeringer kan være aktuelle for den enkelte bedrift?

De som har svart «I betydelig/noen grad» blir i et oppfølgingsspørsmål bedt om å gi konkrete eksempler på aktuelle typer investeringer. Svarene omhandler først og fremst investeringer i miljøvennlig utstyr, elektriske kjøretøy og energieffektivisering. I år som i fjor er det rundt ti prosent av alle som har deltatt i undersøkelsen som kommer med denne typen konkrete innspill.

I fjor ba vi bedriftene om å gi et anslag på andelen av bedriftens investeringer som vil være knyttet til klimarisiko. Når alle bedriftene hadde mulighet til å svare lå gjennomsnittet på ni prosent på våren og tolv prosent på høsten. I år har vi kun spurt de som har svart at klimarisiko vil enten ha «betydelig/ i noen grad» påvirkning på virksomhetens investeringer, det samme spørsmålet. Blant bedrifter som anslår at klimarisiko vil påvirke deres investeringer i betydelig og i noen grad, så investerer i snitt 36 prosent i klimavennlige løsninger. En rekalkulering av høsten 2023 viste et tilsvarende tall da ville vært på 32 prosent. Denne forskjellen er ikke signifikant, og tyder på få endringer i investeringsnivå knyttet til klimarisiko.

I PwCs nylig utgitte Topplederundersøkelse svarer kun fem prosent av norske toppledere at de allerede har gjort investeringer i klimabaserte løsninger i egen bedrift (46 prosent svarer de planlegger å gjøre dette). Problemstillingen er ikke helt sammenlignbar med vårt spørsmål, men resultatet gir likevel en indikasjon på at det kun er et fåtall norske bedrifter som faktisk har gjort denne type investeringer. Nordnorske bedrifter avviker neppe i det nasjonale bildet.

I sum viser resultatene at klimarisiko ikke har kommet høyere opp på bedriftenes dagsorden i 2024. En lavere andel svarer at temaet har betydning for deres strategiske valg, og færre svarer at klimarisiko vil påvirke de fremtidige investeringene. Utviklingen er relativt entydig.

EU-taksonomien –kjennskapsnivå på stedet hvil, men delte meninger

Begge undersøkelsene i 2023 viste at én av tre næringslivsledere hadde kjennskap til forutsetningene og innholdet i EU-taksonomien. Har det skjedd en utvikling med kunnskapen inn i 2024?

EU-taksonomien er en viktig del av EUs handlingsplan for å dreie kapitalstrømmer mot en mer bærekraftig økonomi, og representerer et viktig steg på veien mot målet om karbonnøytralitet innen 2050. Taksonomien skal gjøre det enklere for investorer å forstå hvordan bedrifter jobber med klimarisiko og bærekraft. Systemet forventes å endre kapitalstrømmene i Europa.

Det sentrale for alle norske bedrifter er at ordningen forventes å få betydningsfulle konsekvenser for både strategier og investeringer. Konsekvensene er trolig delte: Mange bedrifter vil se på taksonomien som en unødvendig og byråkratisk forordning, mens for andre igjen gir det økte muligheter for både vekst og bedre lønnsomhet.

Andelen bedriftsledere som fortalte at de hadde kjennskap til EU-taksonomien mer enn doblet seg fra seg fra 2022 til 2023, da resultatet stabiliserte seg i overkant av 30 prosent kjennskap. Det ser ut som nivået skiller seg lite ut fra andre deler av landet. I en undersøkelse fra sent 2022 viste tall fra bedrifter i Sørøst-Norge at samme andel (31 prosent) kjente til taksonomien.

Årets tall viser en påfallende stabilitet. Andelen som svarer ‘Ja, kjenner til’ ligger på 31 prosent.

Likevel sender manglende utvikling signaler om at temaet ikke er blitt mer relevant eller problematisert siden fjoråret. Det er ikke blitt flere som er bevisste over taksonomien og hvordan den kommer til å påvirke deres virksomhet.

Er noen næringer mer opptatt av temaet enn andre? I 2022 var det store sprik i kjennskapen. Målingene i 2023 viste derimot mindre forskjeller mellom de ulike næringene. Det ble forklart med at den klare økningen fra 2022 til 2023 ble reflektert på bred basis blant alle typer bedrifter. Større medieoppmerksomhet og det at EU-taksonomien har fått et konkret innhold, ga tydelige resultater.

For 2024 forblir andelen som har kjennskap jevnt fordelt mellom de ulike næringene. Kun én stikker seg nevneverdig ut: bygg og anlegg, der kjennskapen er nå 11 prosentpoeng lavere enn i fjorårets måling. Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er årsaken til dette utslaget, men vi må ta i betraktning at det er et begrenset antall intervjuer, og feilmarginene kan dermed være store. Det er også viktig å merke seg at bygg og anlegg befinner seg i en krevende tid i Nord-Norge. De siste månedene i 2023 var preget av flere permitteringer og konkurser i næringen. Spesielt i vanskeligere tider kan engasjementet rundt utviklingen av bærekraftige løsninger bli nedprioritert, da andre mer pressende problemer, samt videreutvikling av profitable tjenester står mer sentralt for bedriftens overlevelse. Dette kan selvsagt skje uavhengig av om den ikke bruker eller forstår begrepet EU-taksonomien.

Det er verdt å merke seg at undersøkelsen for høsten 2023 fant en klar nedgang innenfor industriens kjennskap til EU-taksonomien. Dette har snudd i 2024, og industrien har nå høyest andel kjennskap til taksonomien, sammenliknet med de andre næringene i utvalget. Dette speiler målingen vi så fra våren 2023. Basert på dette er det rimelig å anta at nedgangen målt høsten 2023 var et resultat av variasjon i utvalgene, og ikke nødvendigvis representerte den reelle taksonomikjennskapen.

For våren 2024 ser vi nå et tydelig mønster hvor større bedrifter i høyere grad har kjennskap til EU-taksonomien enn det de mindre bedriftene har. 39 prosent av bedriftene med mer enn ti ansatte har kjennskap til taksonomien. For bedriftene med under ti ansatte er det kun 26 prosent. Vi ser med dette at forskjellene mellom mindre og større bedrifter øker fra 2023 til 2024. I likhet med situasjonen for bygg og anlegg kan det være at de mindre bedriftene i større grad nedprioriterer å sette seg inn i bærekraft og slike retningslinjer under økonomisk mer krevende tider. Større bedrifter har i større grad mulighet til å se fremover og ta mer strategiske valg for videre vekst, enn det de mindre bedriftene har mulighet til.

Lignende mønstre ser vi i geografiske forskjeller. Fjorårets måling viste tilnærmet lik kjennskap på tvers av fylkene. I 2024 er kjennskapen klart størst i Finnmark, mens Nordland og Troms ligner hverandre i større grad. I Finnmark har 41 prosent av bedriftene kjennskap til EU-taksonomien. I Nordland og Troms er andelen henholdsvis 27 og 30 prosent.

Selv om den totale kjennskapen holder seg relativt lik fjorårets måling, ser vi nå at forskjellene i kjennskap delt på geografi og på bedriftsstørrelse øker.

Bedriftene har også blitt spurt et åpent spørsmål om de «… kort kan beskrive taksonomiens betydning for din virksomhet?». Hovedinntrykket er som i fjor relativt avventende. Mange ledere svarer ‘ingenting’, ‘ikke relevant ennå’ og tilsvarende utsagn.

Noen er imidlertid både konkrete og dels optimistiske:

Mens andre ledere har kommet aktivt i gang:

Svarene viser at det fortsatt er en del skepsis og avventende holdninger til utviklingen, selv om EU-taksonomien blir vanskelig å unngå. På den andre siden er det flere som aksepterer at den er en realitet, og tenker det kan resultere i vekst og videreutvikling både for egen næring og bedrift. Bærekraft og nullutslipp blir uansett viktige temaer de neste årene.