Forventningsbarometeret for Nord-Norge er basert på undersøkelser. Her er en beskrivelse av metode og datagrunnlaget som er brukt i 2024-utgaven.
Undersøkelsen våren 2024 er syvende utgave av Forventningsbarometeret. Antallet respondenter er i år 522, en liten reduksjon siden høsten 2023.
Spørreskjema ble sendt ut som unik link via epost-adresser til bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark. Det ble gjennomført to purringer. Feltarbeidsperioden var 20. februar til 10. mars 2024.
Totalt er datagrunnlaget innenfor privat sektor 522 svar.
Figuren ovenfor viser hvordan vi har kategorisert respondentene i fem hovednæringer. Innenfor kategori 1, fiskeri og akvakultur, er også respondenter innenfor sjømatbasert næringsmiddelindustri inkludert.
Forventningsbarometeret for Nord-Norge er, som navnet tilsier, basert på informantenes vurderinger om fremtidige forhold. I denne typen barometre vil det av naturlige årsaker være en del usikkerhet. Den største usikkerheten finner vi i anslagene hos respondenter og intervjuobjekter som, på bakgrunn av mer eller mindre kvalifisert grunnlag, skal anta noe om framtiden. I tillegg har undersøkelsesmetoden sine egne validitetsutfordringer knyttet til spørsmålsstilling og tolkning.
Undersøkelsen ble sendt til ca. 3.500 unike e-postadresser. Enkelte svarte at de ikke lenger var næringsdrivende, og at undersøkelsen derfor ikke var relevant. Noen av disse svarte likevel, men ble fjernet fra den endelige datafil.
Vi har – som i tidligere år - delt bedriftene inn i 5 hovedkategorier – i hovedsak basert på hvilken næringskode bedriften er registrert i. Det er i datagrunnlaget gjort enkelte manuelle justeringer av kategori, men i hovedsak er kategoriseringen gjennomført som beskrevet under: Kategori 1. Fiskeri og akvakultur inkluderer næringskodene 03.1XX og 03.2XX som er henholdsvis fiske og fangst og havbruk. Dessuten er den sjømatbaserte næringsmiddelindustrien inkludert i denne kategorien (10.2XX). Kategori 2 Industri, inkluderer den ikke sjømatbaserte næringsmiddelindustrien innenfor kodene 10.XXX, og annen industri er i hovedsak fra næringskode 13.XXX til 33.XXX. I dette spennet finner vi blant annet tekstilindustri, byggevareindustri, plastproduksjon og ulike typer metallvare og mekanisk industri. Bedriftene innenfor kategori 3, bygg og anlegg, finner vi i hovedsak innenfor næringskodene 41.XXX til 43.XXX. Dette er bedrifter som arbeider med oppføring av bygninger/anlegg eller grunnarbeider i tilknytning til dette, ulike installasjonsbedrifter, av elektriske anlegg, rør og ventilasjon. Kategori 4, varehandel, er i hovedsak virksomheter innenfor næringskodene 45.XXX til 47.XXX. Her finner vi ulike typer detaljhandel, agentur og engroshandel. Innenfor kategori 5, tjenesteyting, finner vi virksomheter innenfor både næringsrettet og privat tjenesteyting, i hovedsak med næringskoder i spennet fra 49.XXX til 82.XXX og 90.XXX til 96.XXX.
Barometerverdiene er oppgitt enten som diffusjonsindekstall eller som direkte vekstanslag. En diffusjonsindeks genereres ved å beregne andelen av alle som har svart positivt, pluss halvparten av de som har svart nøytralt. En diffusjonsindeks på 50 indikerer dermed at det er like mange positive som negative svar, mens en verdi over 50 viser at det er flere som er positive enn de som er negative. Det er motsatt for verdier under 50 Eksempel: 100 positive 50 nøytrale og 50 negative gir en verdi på ((100+25)/200) *100=62,5.
Diffusjonsindekser er en vanlig måte å uttrykke forhold mellom positive, nøytrale og negative verdier på, og de brukes i nasjonalregnskapet og av Statistisk sentralbyrå. For enkelthets skyld har vi også oppgitt i prosent hvor mange som uttrykte positivitet, og hvor mange som uttrykte negativitet i sine svar også der hvor diffusjonsindekser er benyttet.
Vekstanslaget framkommer ved at middelverdien i hver kategori er multiplisert med antall som har krysset av for denne respektive kategorien. Vi har valgt å foreta en beregning på vekstanslag som strekker skalaen litt ut over nivået som Norges Bank har (denne stopper som oftest på 10 prosent vekst eller nedgang). I denne studien baserer oss på hele skalaen benyttet i denne og de 4 foregående årenes runder av barometer nord, med ytterpunkt «over 30 prosent», vist som første tallinje i tabellen over.
Vi har i denne undersøkelsen gjennomgått og oppdatert vektene i årets undersøkelse. Siden svarfordelingen mellom næringene er relativt like, og universalverdiene er tilnærmet identiske, er det kun gjort små justeringer i vektene i forhold til tidligere undersøkelser.
Sammenligning av universverdier benyttet i vektemodellen.
Vektemetodikken baserer seg på et gjennomsnitt av prosentfordelingen av sysselsetting og verdiskaping innen næringsgrupper. Sysselsetting er lik antall ansatte hentet fra Kantars bedriftsbase. Verdiskaping for næringsgruppene har vi benyttet tall fra SSBs nasjonalregnskap.
Vi har valgt å ta med utsagn fra intervjuobjektene i undersøkelsen. Hensikten med utsagnene er at de skal kaste lys over forhold som er av verdi for det aktuelle spørsmålet. Som vi vil se, er svarene ikke alltid i overensstemmelse med verdianslaget, og dette skyldes at verdianslaget representerer en gjennomsnittsverdi. Utsagnene som er gjengitt under hvert del-emne, baserer seg på åpne svar fra web-surveyen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.