Både i privat og offentlig sektor er EUs taksonomi dårlig kjent, men offentlig sektor har noe bedre kjennskap. Landsdelens næringsliv trenger mer kunnskap om taksonomien og dens konsekvenser for egen virksomhet, samt å ha bredere oppmerksomhet rundt klima- og bærekraftsrapportering. Økt kunnskapsoppbygging om taksonomien og konsekvenser den kan ha for anbud og finansiering bør prioriteres fordi den ganske raskt også vil kunne gjøres gjeldende også for små og mellomstore bedrifter.
Forventningsbarometer
Spesialtema: EU taksonomien og privat sektor
Mange næringsaktører i Nord-Norge har behov for mer kunnskap om EU-taksonomien og dens konsekvenser for egen virksomhet.
Bakgrunn EU-taksonomien
EU vedtok i 2020 et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, åpenhet og rapportering av bærekraft, vanligvis omtalt som «Taksonomien». Taksonomien skal skape en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. For å begrense klimarisiko skal investeringenes bidrag til bærekraft vurderes ut fra om de oppfyller en rekke nærmere bestemte krav, og finansiering kan avslås eller prises høyt hvis kravene ikke oppfylles.
Taksonomien er relevant for norske virksomheter. For eksempel innførte Innovasjon Norge i mars 2022 såkalte Grønne vekstlån som skal premiere bedrifter som gjør klimavennlige investeringer. For å kvalifisere for Grønt vekstlån må prosjektet:
«kvalifisere for miljømål 1 i EUs taksonomi, å begrense klimaendringene. Bedriften må beskrive og tallfeste i hvilken grad prosjektet bidrar til dette miljømålet. I tillegg må bedriften omtale eventuelle negative effekter på de øvrige miljømålene og redegjøre for om den ivaretar prinsipper for ansvarlig næringsliv», se Grønne vekstlån
Avisa iTromsø kunne 30. april 2022 melde at Krokelva Borettslag i Tromsø er første boligselskap i Norge som har fått grønt rehabiliteringslån i DNB til gunstige betingelser fordi rehabiliteringen gjøres på en bærekraftig, målbar og helhetlig måte.
Taksonomien er ikke relevant bare for store selskaper. Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet følger arbeidet med å utvikle nytt regelverk for bærekraftsrapportering i EU gjennom deltakelse i medlemslandenes ekspertgruppe for bærekraftig finans. Stortinget vedtok i 7. desember 2021 å gjennomføre EUs forordninger om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet i en ny lov om bærekraftig finans, se Prop. 208 LS (2020–2021). Loven kan ikke tre i kraft før EUs regler er innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet forventer at EØS-innlemmelsen kan skje i første halvår 2022.
Regelverket om bærekraftstaksonomi og rapportering er nye reguleringsområder. Finansdepartementet oppfordrer norske virksomheter, som omfattes av regelverket, om å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for regnskapsåret 2021. Dette må skje på frivillig basis, da det er før lovverket trer i kraft. Rapporteringsplikten skal innføres gradvis og gjelder i første omgang banker, forsikringsforetak og børsnoterte foretak med over 500 ansatte. De skal inkludere informasjon årsrapporten om i hvilken grad deres aktiviteter kan klassifiseres som bærekraftige etter taksonomien, se Nye regler.
I april 2021 la EU-kommisjonen fram et forslag til et nytt direktiv om selskapsrapportering om klima- og bærekraftrelaterte forhold («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD). Direktivet har to rapporteringsstandarder for henholdsvis store, samt små og mellomstore foretak. Dette vil også inngå i EØS-avtalen og betyr i praksis at en rekke norske virksomheter ganske raskt vil møte krav om rapportering av bærekraft basert på taksonomien. For ytterligere informasjon om taksonomien, se også KBNN-artikkelen om taksonomi.
Taksonomien er som nevnt ovenfor allerede blitt tatt i bruk av norske finansieringsinstitusjoner, og det er interessant å vite litt om kjennskapen til taksonomien hos nordnorske virksomheter. Vi har undersøkt dette gjennom å stille følgende spørsmål til informantene: «Har du kjennskap til EUs taksonomi?» med svaralternativene ja eller nei. I tillegg ga vi følgende, utdypende informasjon: «Taksonomien er et klassifiseringssystem – Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 om fastsettelse av ramme for å fremme bærekraftige investeringer. Klassifiseringssystemet skal bidra til at EU når null-utslipp samfunnet innen 2050, i tråd med FNs bærekraftsmål, EUs klima- og miljømål og Parisavtalen.» Svaralternativene ble etterfulgt av neste spørsmål: «Beskriv kort taksonomiens betydning for din virksomhet.» Vi stilte samme spørsmål til private og offentlige virksomheter.
EU-taksonomien – privat sektor
Oppsummert kan vi slå fast at taksonomien er dårlig kjent i landsdelens næringsliv. Mange næringsaktører trenger mer kunnskap om taksonomien og dens konsekvenser for egen virksomhet, samt å ha bredere oppmerksomhet rundt klima og bærekraftsrapportering. Økt kunnskapsoppbygging om taksonomien og konsekvenser det kan ha for anbud og finansiering, bør prioriteres da den ganske raskt også vil kunne gjøres gjeldende også for små og mellomstore bedrifter.
Som pekt på innledningsvis er taksonomien en relativt ny ordning både i EU og er til lands og den har først og fremst hatt relevans for finansnæringen. Nå begynner taksonomien å få følbare, praktiske konsekvenser for hele næringslivet gjennom koblingen mellom taksonomien og bærekraftsrapportering. Små og mellomstore bedrifter vil merke krav om bærekraft både som underleverandører til større virksomheter og som krav fra finansieringsinstitusjoner og kunder.
Kun 15 prosent av virksomhetene i privat sektor svarer at de har kjennskap til taksonomien.
At hele 85 prosent sier ikke kjenner til den, stemmer ikke helt; noen av informantene som sa nei, viste gjennom å likevel svare på neste spørsmål – om betydning – at de hadde en viss kjennskap til taksonomien. Samtidig viste den store andelen nei-svar at en betydelig del av virksomhetene hadde svært begrenset kjennskap til taksonomien og hva den kunne innebære for virksomheten. Det nordnorske næringslivets relativt lave kjennskap til taksonomien bekreftes også av en undersøkelse gjort i 2021 av PWC i regi av Tromsø Næringsforening, se Nordnorske bedrifter og taksonomien.
Hvis vi ser kjennskap til taksonomien og strategisk arbeid med klimarisiko i sammenheng, viser data at de to næringene som skårer høyest på strategisk arbeid med klimarisiko, er de samme som viser best kjennskap til taksonomien. Dette er ikke uventet; klimarisiko, bærekraft og taksonomien henger sammen. Strategisk oppmerksomhet på klimarisiko viser at virksomheten har satt seg inn i feltet, og posisjonerer seg i forhold til bærekraft og klimautfordringene, mens de som er lite opptatt av dette, ikke har hørt om taksonomien. Dette bildet indikeres også av intervju- og tekstsvar. Til tross for noen oppdaterte virksomheter, er det generelle inntrykket fra datamaterialet at landsdelens næringsliv trenger kunnskap om taksonomien og dens konsekvenser for egen virksomhet, samt å ha bredere oppmerksomhet rundt klima- og bærekraftsrapportering. De virksomhetene som har strategisk fokus på dette, skaffer seg kunnskap og agerer i forhold til det. Det er også viktig å presisere at selv om det synes å være store og ledende selskaper innenfor de ulike næringene som er kommet lengst, så er det også små virksomheter som er dyktige på bærekraftsarbeid og har kunnskap om taksonomien.
Som pekt på innledningsvis, vil bærekraftsrapportering og taksonomien ganske raskt kunne få konsekvenser for svært mange norske virksomheter, både når det gjelder finansieringsmuligheter og konkurransekraft. Bærekraftsrapportering er ikke en «quick fix» – det handler om å synliggjøre grønn omstilling i virksomheten. Dette krever både kunnskap, strategisk forankring, handlingsplaner, måleverktøy og rapporteringssystemer. Dataene våre indikerer at det er på høy tid å starte prosessen.
I det følgende kommenteres data fra hver av næringene, ganske kort da de fleste informantene ikke hadde så mange kommentarer til dette temaet.
Figur 65: Kjennskap til EU-taksonomien i privat sektor.
Taksonomien – næringsfordelte hovedfunn
Bildet er sammensatt. Akvakultur og fiskeri kan vise til at nærmere 60 prosent har kjennskap til taksonomien og kobler den til bærekraft. Flere peker på at taksonomien stimulerer omstilling til bærekraftig produksjon og sertifisering av virksomheten. Noen informanter anfører at den stiller strengere krav til bærekraft, og at taksonomien vil ha kunne ha konsekvenser for framtidige investeringer. Det blir også pekt på at felles standarder for beregning av hva som er bærekraftig, vil gjøre det enklere å kommunisere virksomhetenes arbeid med grønn omstilling og bærekraft. Kommentarene indikerer at taksonomien allerede har tilsiktet effekt – å drive fram bærekraftig omstilling. På den annen side er det informanter som er kritiske. De mener at taksonomien ikke er tilpasset nordnorsk næringsliv, for eksempel i beregning av klimaavtrykk for villfanget fisk, at man fortsatt vet for lite om konsekvensene for virksomhetene eller at taksonomien bare vil være en ekstra utgiftspost.
Omtrent 25 prosent av informantene fra industri svarer at de har kjennskap til taksonomien. For noen av virksomhetene har taksonomien allerede fått stor betydning, noe sitatet fra en av informantene viser, se tekstboksen. Sitatet peker på elementer som også andre informanter nevner – dette med klassifisering av vannkraftens bærekraft og usikkerheten rundt taksonomikonsekvensene for virksomheten: Hvordan vil klassifiseringene slå ut? Andre peker på stor usikkerhet rundt pris og kostnadsmessige konsekvenser, for eksempel knyttet til transport og produksjon. Også for industrivirksomhetene er taksonomien en drivkraft både for å igangsette sertifiseringsprosesser og en stimulans til bruk av fornybar energi, og til å tenke miljø og bærekraft.
På den annen side ble det også påpekt at taksonomien er så ny at man ikke har tatt tak i den. Og informantene, blant annet i en mellomstor virksomhet, anførte at dette var nok noe som konsernledelsen og eieren tar tak i når det blir aktuelt. Denne informanten peker på det som kan være en utfordring. Eierstruktur kan være en inngang til å forstå initiering av bærekraftsarbeid. Landsdelen har et næringsliv med 43 prosent små og fragmenterte virksomheter, ifølge Menon 20. april 2022. Mange små bedrifter har lav utviklingskapasitet, og bærekraftsfokuset avhenger av lederens engasjement. Samtidig har landsdelen også en rekke konsernavdelinger hvor ledelsen er lokalisert utenfor landsdelen. Dersom taksonomien betraktes som en toppledersak, og ikke noe lederne ute i avdelingene skal holde på med, kan det også være en delforklaring på noe av den generelt lave kunnskapen om temaet.
Taksonomien er lite kjent i bygg- og anleggsbransjen, viser våre data; bare 8 prosent har svart ja på at de har kjennskap til den. Noen få store aktører i bransjen har god kjennskap. De sier, som i de øvrige næringene, at taksonomien skal stimulere til miljøvennlig produksjon, miljøsertifisering, valg av mer miljøvennlig utstyr og bærekraftsrapportering. Videre påpekes det at det er viktig at bærekraftskalkylene blir riktige, at de dekker hele verdikjeden og ikke framstår som grønnvasking. Det forventes også at kundene i stadig større grad etterspør bærekraftige løsninger, noe som medfører at virksomhetene må posisjonere seg i forhold til dette. Noen informanter mener derimot at taksonomien medfører sertifiseringer, økte rapporteringskrav og at grønn omstilling er en kostnadsdrivende ulempe for virksomheten – at det medfører økt rapportering, men har liten betydning.
Varehandel framstår som den bransjen som har lavest kjennskap til taksonomien, bare 6 prosent svarte ja. I denne bransjen finner vi en del virksomheter med lokalt eierskap, og det er rimelig å anta at eventuell taksonomikunnskap er ved hovedkontoret. Og selv om noen få småbedriftseiere har hørt om taksonomien, tror de ikke den noe som angår små virksomheter. Men det er også små virksomheter som kjenner til taksonomien og mener den både kan bidra til ryddighet og kontroll i bransjen og styrke miljøfokus og bærekraftig handel. Også i varehandelen bidrar taksonomien til økt oppmerksomhet på bærekraft, til omlegging av interne systemer og rutiner for å rapportere på bærekraft i verdikjeden. Igjen ser vi at det er de virksomhetene som har strategisk fokus på klimarisiko og bærekraftsarbeid, som har kjennskap til taksonomien.
Innenfor tjenesteyting er det 12 prosent som har kjennskap til taksonomien. Dette er også en næring med relativt stor bransjespredning, men felles for mange av informantene er at kjennskap til taksonomien er kundedrevet. Store kunder krever miljøregnskap og bærekraftsrapportering, det blir også i økende grad en del av konkurransegrunnlag for oppdragskontrakter. Det er krav for å få oppdrag, og det vurderes løpende og i etterhånd om kravene er oppfylt. Noen av informantene leverer også tjenester som skal styrke kundenes dokumentasjon og miljørapportering, eller de erfarer at kundene omstiller seg til mer bærekraftig produksjon og får kjennskap til taksonomien derigjennom. Også innenfor tjenesteyting er det kunder som mener at dette ikke får betydning for deres virksomhet, men er en sak for finansieringsinstitusjonene. Andre informanter knytter taksonomien til finansiering og investering, og påpeker at taksonomien kan ha konsekvenser for finansiering og investering.
Selv om det er en del enkeltvirksomheter i privat sektor som ser ut til å ha relativt god kjennskap til taksonomien, er det generelle bildet, uavhengig av bransje, at det er et stort behov for kunnskap om taksonomien og mulige konsekvenser for ulike bransjer. Dette må sees i sammenheng med virksomhetenes strategiske oppmerksomhet på klima, miljø og bærekraft.