Først en smertefull pandemi. Deretter usikkerhet, kostnadsvekst, klimarisiko og rentehevinger. Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at næringslivet i landsdelen nå stålsetter seg for nedgang de neste 12 månedene.
Foto: Mats Gangvik for kbnn:
Åtte hovedfunn fra barometeret
De ti viktigste punktene fra vårens Forventningsbarometer
1. Utviklingen i økonomiske resultater oppleves i hovedsak som stabil blant nordnorske bedrifter, men det er en svak positiv endring i årets måling. Noen flere svarer samlet 'bedre enn forventet' og noen færre svarer samlet 'dårligere enn forventet'. Bildet er derfor i sum marginalt forbedret siden forrige Forventningsbarometer.
2. Forventningene for de kommende 12 månedene er derimot mer pessimistiske. Usikkerhet rundt kostnads- og renteutvikling, energipriser og inflasjon har påvirket den kortsiktige fremtidstroen for næringslivet. Andelen som tror på nedgang, er større enn den som tror det blir vekst.
3. Lave forventninger reflekteres gjennom en dempet investeringslyst for 2023. Det er ingen dramatisk utvikling, men andelen som vil øke sine investeringer faller systematisk gjennom de siste tre årene.
4. I snitt vil rundt 60 prosent av alle fremtidige investeringer tilfalle nordnorske leverandører. Denne andelen er uendret over tid.
5. Gjennomgående har nordnorske bedrifter hatt moderate forventninger til egen bedrifts lønnsomhet. Dette bildet gjelder også i 2023, men retningen har snudd. Anslaget for de neste 12 måneder er mindre negativ enn på samme tid i 2022.
6. I sum forventer nordnorsk næringsliv en negativ vekstrate på fem konkrete områder: Investeringer, lønnsomhet, volum, omsetning og sysselsetting. For langt de fleste bedrifter er situasjonen ikke dramatisk endret siden 2022, men de ulike indikatorene for hvordan de ser på sin egen fremtid peker heller litt ned enn opp.
7. Nord-Norge mangler fortsatt arbeidskraft – fortsatt er det over 60 prosent som mener det er vanskelig å rekruttere folk med rett kompetanse. Utfordringen gjelder alle typer bransjer.
8. Makroøkonomiske forhold som inflasjon og økte renter er hva næringslivet frykter vil påvirke virksomheten mest negativt de neste 12 månedene. I tillegg gir også usikkerhet rundt hva som skjer med formuesskatt og innføring av grunnrenteskatt bedriftene et grunnlag for en viss bekymring.
Forventningsbarometeret for Nord-Norge avdekker framtidsutsiktene til næringslivsledere og ledere i offentlig sektor. Hvordan vurderer bedriftene den økonomiske utviklingen de siste tre månedene – og forventningene 12 måneder frem i tid? Her spørres det både om bedriftenes lønnsomhet og investeringsvilje, deres syn på arbeidsmarkedet, klimarisiko og EU-taksonomien. Rapporten er ment å gi et bredt bilde av status for nordnorsk næringsliv.
Bakteppet for årets undersøkelse er at norsk næringsliv opplever stor usikkerhet – som kostnadsvekst og rentehevinger.
Om barometeret
Kunnskapsbankens første Forventningsbarometer ble publisert i 2019, og dette er dermed femte gang målingen gjennomføres.
Bakteppet for årets undersøkelse er at norsk næringsliv opplever stor usikkerhet – som kostnadsvekst og rentehevinger.
Hva betyr slike ukontrollerbare faktorer for bedriftenes forventninger? Sitatet øverst rommer mye optimisme, men er neppe helt representativt for alle nordnorske bransjer.
Undersøkelsen bygger på de samme prinsippene som de foregående Forventningsbarometrene, både når det gjelder metodikk og spørreskjema. Noen temaer er nye i årets versjon, som for eksempel spørsmål om i hvor stor grad grunnrente og formueskatt kan påvirke bedriftene i de kommende 12 månedene.
Et forhold ved denne målingen er imidlertid en erkjennelse av at enkeltpersonforetak utgjør en stor og viktig del av næringslivet i Nord-Norge. Derfor er det langt flere bedrifter av denne typen med i 2023. Konsekvensen for resultatene er marginale, og det er uproblematisk å sammenligne resultatene fra 2023 med tidligere utgaver av Forventningsbarometeret.
Tilsvarende har det vist seg å være svært vanskelig å oppnå intervjuer med ledere innenfor offentlig sektor. Det er gjort svært få intervjuer, og disse ledernes vurderinger er derfor nedtonet i rapporten, men vises til når det er relevant.
Går det bra med det nordnorske næringslivet våren 2023? Det enkle svaret på spørsmålet er - 'både-og'. Det er liten tvil om at generell prisvekst, høye energipriser, inflasjon og stigende renter er en utfordring for både store og små virksomheter. Lav kronekurs har ulike konsekvenser, der spesielt eksportbedrifter får en fordel. Vi får derfor ulike tilbakemeldinger:
«Det går dårlig gitt den store prisøkningen og økningen i skatter og avgifter. Stadig vanskeligere å eie en bedrift. Blir sannsynligvis å avvikle driften»
«Vært rolig januar og februar, men nå tar arbeidet seg kraftig opp. Så jeg regner med å se en enorm vekst i 2023»
Hvordan har det økonomiske resultatet i din bedrift utviklet seg de siste tre månedene?
Tallene for perioden 2021 til 2023 viser i hovedsak stabilitet, men det er en svak positiv endring i årets måling i forhold til fjorårets vurderinger. Noen flere svarer samlet 'bedre enn forventet' og noen færre svarer samlet 'dårligere enn forventet'. Bildet er derfor i sum marginalt forbedret siden forrige forventningsbarometer.
Figuren under viser imidlertid at det eksisterer bransjeforskjeller. Situasjonen er mest bekymringsfull innenfor bygg og anlegg, og dels fiskeri og akvakultur. Industrinæringen er mest positiv, dels også bedrifter innenfor tjenesteyting.
Næringenes økonomiske resultat de siste tre måneder.
Oppfatningen av virksomhetens økonomiske resultater siste tre måneder – utvikling over tid.
Det finnes også en geografisk forskjell: De økonomiske vurderingene er mer positive i Troms og Finnmark enn i Nordland. Det skyldes i noen grad at det er flere virksomheter innenfor tjenesteyting i førstnevnte fylke, og tilsvarende flere bygg- og anleggsbedrifter i Nordland. Tallene bekrefter uansett lokale variasjoner i fremtidsoptimisme.
Størrelsen på bedriften spiller en underordnet rolle når lederne vurderer dagens økonomiske situasjon. Vi finner positive og negative anslag både blant enkeltpersonforetak og de største bedriftene. Det er ingen systematikk i at antall ansatte har noen direkte sammenheng med den økonomiske situasjonen.
Foto: Michael Ulriksen for kbnn:
Tegn til økt pessimisme i nord
I motsetning til i fjor hvor næringslivet igjen hadde begynte å se optimistisk på fremtiden, har alvoret igjen tatt næringslivet i nord i år. Bedriftsledere hadde håpet på bedre tider etter koronapandemien, men ble møtt med en internasjonal utfordrende situasjon, både økonomisk og politisk.
«Utbytteskatten for å betale formueskatten drar teppe under bedriften. Må tappe bedriften for kapital for å betale privat formuesskatt. Er i ferd med å gi opp.»
«Er positive tider i vårt distrikt og vi har mer ordrereserve hittil i 2023 enn normalår»
Utviklingen har påvirket den kortsiktige fremtidstroen for næringslivet og skapt en reell usikkerhet. Andelen som tror på nedgang, er større enn den som tror det blir vekst. Figuren viser at 36 prosent trodde på ‘vekst’ i 2022, mens resultatet i år er kun 23 prosent. Tilsvarende er andelen som forventer ‘nedgang’ i samme periode gått fra 30 prosent til 43 prosent. Det er en betydelig endring.
Forvetninger om økonomisk utvikling i landsdelen neste 12 måneder.
Forventet økonomnisk utvikling neste 12 måneder i nordnorsk næringsliv.
De som har fremtidsoptimisme, trekker frem den svake kronekursen og de positive konsekvensene den vil ha for eksportrettete næringer som fiskeri og reiseliv.
De som derimot tror på nedgang for næringslivet de neste 12 månedene trekker gjerne frem politiske rammebetingelser og forventet kostnadsutvikling. Enkelte bedriftsledere hevder hovedproblemet er at regjeringen ikke bryr seg om Nord-Norge. Det argumenteres for eksempel med at grunnrentebeskatningen vil gi havbruksnæringen mindre insentiv til å investere i regionen.
Følgene av kostnadsproblemer som inflasjon, rentespiral og strømknapphet er at disse resulterer i redusert etterspørsel og mindre overskudd.
Hvor negativt de ulike næringene ser på næringslivsutviklingen det neste året varierer. Det er innenfor varehandel og bygg og anlegg vi ser at pessimismen er størst.
«Boligbygging vil falle, med bakgrunn i kostnadsøkning og rentekostnader.»
Tjenesteyting og industri er de minst negative næringene. Her vektlegges fordelen eksport og reiseliv har på grunn av den svake kronekursen.
Tiltro til økonomisk utvikling i Nord-Norge neste 12 måneder – trendutvikling.
De overordnede fremtidsutsiktene endrer seg når vi spør om bedriftenes perspektiver på egen bransje for de neste 12 månedene. Tilliten innen fiskeri og akvakultur har ikke skilt seg mye fra andre bransjer de foregående årene, men i 2023 preges næringen av økt pessimisme. Dette ser primært ut til å være knyttet til innføringen av grunnrente og formuesbeskatning samt usikkerhet rundt torskepriser.
Forventet økonomisk utvikling i bransjene de neste 12 måneder – trendutvikling.
Det er tankevekkende å se at bygg og anlegg er mer positive til utviklingen av egen bransje enn den er på vegne av landsdelen totalt. Til tross for at det meldes om redusert nybyggaktivitet, er det også bedrifter innenfor denne næringen som ser positivt på utviklingen i egen bransje de neste 12 månedene.
Dempet investeringslyst for 2023
Forventningsbarometeret har de siste to årene vist at nesten halvparten av bedriftene vil opprettholde et uendret investeringsnivå de neste 12 månedene – mens de resterende fordeler seg jevnt på 25 prosent som vil øke investeringene og 25 prosent som vil redusere dem.
Investeringsnivå.
Hovedmønsteret for 2023 er ikke veldig annerledes, men det er en vridning mot en svakt lavere investeringsvilje. Det er ingen dramatisk utvikling, men andelen som vil øke sine investeringer faller over tid (29 prosent i 2021, 26 prosent i 2022, 24 prosent i 2023). Tilsvarende vil flere redusere nivået sammenlignet med 2022 (fra 24 prosent til 26 prosent)
Årsakene kan igjen knyttes både til et generelt økt kostnadsnivå både for bedrifter og individer, samt som en konsekvens av politiske prosesser både på riks- og lokalnivå.
«Laksenæringen, som tidligere var en av de største aktørene i anleggsmarkedet, har stoppet investeringer både på vedlikehold og nyanlegg. Forbrukerkunder og kommuner har fått store tilleggskostnader knyttet til strøm og renter, og unngår kostnader i størst mulig grad»
«Vi venter med investeringer pga. ødeleggende vindkraftplaner og en uredelig kommuneledelse»
29 prosent melder om ingen investeringer overhodet, ca. 50 prosent om et nivå opp mot en million kroner, mens ca. 20 prosent svarer inntil 100 millioner kroner. En marginal andel på rundt en prosent nevner beløp som er enda høyere.
På bransjenivå er det en klar forskjell mellom spesielt fiskeri og akvakultur på den mer pessimistiske siden, mot industri som har en mer optimistisk fremtidstro.
Investeringsvilje fordelt på næring 2023.
Investeringsvilje fordelt på næring – trendutvikling.
Resultatene i figurene over tilsier en reduksjon i investeringer innenfor fiskeri og akvakultur på 12,5 prosent, mens for industri vil den være på pluss 6,1 prosent. De tre resterende bransjene har en mer balansert fordeling, men ligger alle på minussiden, rundt fire prosent reduksjon i snitt. Fiskeri og akvakultur signaliserer dermed en betydelig lavere aktivitet enn det som ble forespeilet i både 2021 og 2022.
Hvor mye vil tilfalle landsdelen av kommende investeringer? Denne andelen har over tid ligget på rundt 60 prosent. 2023 er ikke et unntak: Svarene varierer fra 'ingenting' til 'alt', men i snitt vil 62 prosent av alle investeringer tilfalle nordnorske leverandører. Klart høyest andel innenfor bygg og anlegg (74 prosent), og tilsvarende lavest innenfor industrielle virksomheter (48 prosent). I disse tallene ligger det også en erkjennelse av at visse typer spesialutstyr ikke finnes i landsdelen.
Foto: Michael Ulriksen for kbnn:
Vi kan forvente en noe lavere investeringsvilje i Nord-Norge i 2023 og videre inn i 2024. Nivået for landsdelen som helhet vil være rundt to prosent reduksjon sammenlignet med fjoråret. Andelen som tilfaller virksomheter lokalt, vil være på samme nivå som tidligere – i overkant av 60 prosent av investeringene. Her forblir bildet uendret over tid.
Fortsatt moderate forventninger til lønnsomheten
Gjennomgående har nordnorske bedrifter vært negative til lønnsomheten i alle forventningsbarometerets målinger. Det gjelder også i 2023, men retningen er imidlertid mindre negativ. Anslaget for de neste 12 måneder er minus en prosent - mot rundt to prosent i både 2021 og 2022.
Stemningen er ikke overraskende noe blandet:
«Vi har en fortsatt veldig vekst i selskapet. Forventer mer enn 50 prosent i 2023 etter 35 prosent i 2022 og 60 prosent i 2021. Avtagende vekst i antall ansatte medfører derfor en kraftig forbedring i lønnsomhet. Mer enn 100 prosent»
«Økte renter skatt og drivstoff gjør lønnsomheten dårlig, vurderer nedleggelse»
«Kostnadene mine er direkte knyttet til inntektene, så om omsetningen synker med 30 prosent kan lønnsomheten bli mer eller mindre uendret fordi så godt som alle kostnader er variable»
Fiskeri og akvakultur, som ellers har hatt lave forventninger på de fleste områder, er de mest optimistiske når det gjelder fremtidig lønnsomhet. Forventet høy pris på fisk og lav kronekurs, som fører til større solgt volum, kan være direkte årsaker. Bransjen har vært avventende angående investeringer og antall ansatte, men på kort sikt synes det å være en noe mer positiv holdning.
Svak negativ utvikling for omsetning og volum
Omsetningsutviklingen forventes å stabilisere seg noe. Andelen som svarer at den vil forbli uendret øker klart over tid, mens både de som forventer vekst eller nedgang blir færre. Fortsatt er det flere som tror på oppgang enn nedgang i omsetningen, men avstanden krymper markert fra 2021 til i år. Totalt blir også vekstraten svakt negativ for de kommende to månedene (-0,3 prosent). Det er kostnadsbildet i 2023 som i hovedsak truer videre fremgang:
«Vi er hovedsakelig i byggebransjen med over 30 prosent økte kostnader og over tre prosent nedgang i omsetning»
Omsetningsutvikling.
Omsetningsbildet i Nord-Norge er ikke entydig. Figuren under viser at det primært er bygg og anlegg, samt varehandel som bidrar til de negative anslagene.
Omsetningsutvikling – bransjer.
Forventet omsetningsutvikling – trendutvikling.
Volumutviklingen forventes lik omsetningsforløpet i store trekk:
Volumutvikling.
Også her ser utviklingen ut til å stabilisere seg. Andelen som svarer 'uendret' har økt klart i de to siste målingene. Totalt forventes en vekstrate på minus 0,8 prosent. Denne har vært negativ i alle årene Forventningsbarometeret har eksistert, og tendensen har vært svakt nedadgående de siste to årene.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Utsalgspriser og kostnader vil øke
Disse to områdene hører opplagt sammen. En forventet kostnadsutvikling resulterer gjerne i høyere utsalgspriser. Svarmønsteret i år er intet unntak, det forventes vekst på begge. Dette er også de to eneste områdene bedriftene antar vil oppleve en økning. Det er ikke bare udelt positivt for helhetsbildet.
For utsalgsprisene er vekstforventningene på omtrent samme nivå som i fjor (2,5 prosent), mens kostnadsnivået faktisk forventes noe lavere enn i 2022 (2,8 prosent). Det kan være et signal om en noe mer positiv stemning. Det kan forklares ved at de minst negative anslagene kommer fra bedrifter innenfor en så stor bransje som bygg og anlegg. Likevel forventes kostnadsnivået fortsatt å være høyt innenfor fiskeri og akvakultur, dels også tjenesteyting.
Resultatene er ikke overraskende. Den generelle prisveksten både i Norge og andre handelspartnere får ringvirkninger som skaper en viss frykt i spesielt bransjene nevnt over.
«Bedriften er i fin vekst, men vi frykter at økte kostnader kan bli vanskelig å møte. Øker vi prisene på våre varer tilsvarende økning i kostnader, så frykter vi et frafall av kunder»
«Jeg jobber for å holde bedriften godt 'flytende' men det er svært utfordrende med energi-priser, økte kostnader og følelsen av uro i hele landet. Det eneste jeg kjenner til er å satse og å jobbe for at det skal gå bra – så det er den utviklingen jeg jobber for å holde på»
Sysselsettingstrenden har snudd
Forventningene til økt sysselsetting er også svakt negative og reflekterer mye av det samme bilde som omsetning- og volumutviklingen viste. Vekstraten er i 2023 på minus 0,3 prosent mot pluss 0,6 prosent for ett år siden, så her har trenden snudd.
Vurderingene er negative innenfor fiskeri og akvakultur, bygg og anlegg og varehandel, mens den er svakt positiv for tjenesteyting, men i enda større grad for industrinæringen. Også på dette området er det dermed ikke et tydelig utviklingsmønster. Bransjene opplever ulike typer utfordringer de neste 12 månedene.
Forventningsbildet er noe mer negativt enn for ett år siden, men ingen dramatisk utvikling
I sum er det en negativ vekstrate på fem områder: Investeringer, lønnsomhet, volum, omsetning og sysselsetting. Det er viktig å fremheve at investeringer er det området som har mest negativ utvikling sammenlignet med fjoråret. Nivået her har også ringvirkninger for de andre områdene.
På de to feltene hvor virksomhetene indikerer vekst – kostnader og utsalgspriser – bidrar heller ikke den utviklingen til et positivt helhetsbilde for nordnorske bedrifter. Det kan snarere hemme den videre veksten. For de aller fleste virksomhetene er ikke situasjonen dramatisk endret siden 2022, men de ulike indikatorene for hvordan bedriftene ser på sin egen fremtid peker heller litt ned enn opp.
Vektede vekstrater.
Landsdelen mangler fortsatt arbeidskraft
Forventningsbarometeret har de siste årene vist at det gjennomgående har vært utfordrende å ansette nok personer med riktig kompetanse. Figuren under viser et varierende bilde, men konklusjonen er klar i hele perioden: Over halvparten av bedriftene beskriver det som vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft.
Fjoråret var spesielt krevende, med to av tre bedrifter som signaliserte at mangel på arbeidskraft var et problem.
I årets måling er tallet 62 prosent, noe lavere enn før. Samtidig er det færre som svarer 'svært vanskelig', men flere som svarer 'vanskelig', noe som gir nyanser i utviklingsbildet.
«Helt umulig å få tak i arbeidstakere med kompetanse. Det er også færre utlendinger som kommer hit og jobber, især til Nord-Norge»
«Vi har store problemer med å få tak i stabil arbeidskraft lokalt. Vi har flere mulige ansatte i utlandet som står klare til å løfte bedriften betydelig. Da disse er utenfor Schengen, så er det vanskelig å ansette dem»
Hvor vanskelig er det for din bedrift å få tak i kvalifisert arbeidskraft?
Imidlertid ser det ut som arbeidsmarkedet ble noe mindre stramt gjennom fjoråret. Andelen som svarer det er 'lett' fordobles fra et lavt nivå, men fortsatt er det over 60 prosent som synes det er 'vanskelig'. Bildet har dermed forskjøvet seg noe.
Er det ulike behov for type arbeidskraft og følgelig variasjoner i bekymringene innenfor de ulike bransjene?
Hvor vanskelig er det for din bedrift å få tak i kvalifisert arbeidskraft? – 2023
Forventet tilgang til kvalifisert arbeidskraft – trendutvikling.
Resultatene i år viser en relativt lik oppfatning mellom næringene på hvor krevende det er å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Alle har mer eller mindre samme oppfatning, unntaket er tjenesteytende næring som er noe mindre negativ enn de fire andre.
Selv om tallunderlaget er lite, skal det i tillegg påpekes at problemet synes å være like reelt innenfor offentlig sektor.
Ser vi på utviklingen over tid, er oppfatningen nå at det er noe lettere å få tak i kompetent arbeidskraft innenfor bygg og anlegg. En årsak er en generell nedgang i aktiviteten som følge av et mindre behov, og at det derfor er lettere å få tak i rett personell, eventuelt at det ikke er behov i det hele tatt.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Fiskeri og akvakultur er den næringen som ser ut til å slite mest med rekruttering. Pessimismen er større enn ved tidligere målinger. Det skyldes at det utdannes for få personer i relevante yrkesrettede og praktiske fag, samt at det er vanskelig å rekruttere folk til fiskebåtene.
Den generelle oppfatningen synes å være at det mangler arbeidstakere med fagutdannelse som er villige til å jobbe i landsdelen. Det etterlyses økte utdanningsmuligheter og motivasjon for å få flere til å ta fagutdannelse, ikke bare teoretisk utdannelse.
Begrensende faktor på aktiviteten?
Hvor store konsekvenser har dette i praksis? Figuren under viser andelen som svarer 'Ja', det vil ha en begrensende faktor. Samlet sett gjelder dette én av tre bedrifter, men det er relativt store forskjeller når det gjelder bransjetilhørighet.
Andel som svarer at tilgangen på arbeidskraft vil være en begrensende faktor for bedriften.
Vi ser en klar endring i bildet: Problemet er nå størst der det både i 2021 og 2022 var minst – nemlig innenfor fiskeri og akvakultur. Mens det er en betydelig nedtoning av negative konsekvenser innenfor de fire andre næringene – spesielt i industrisektoren – er det fortsatt stabilt over 40 prosent som ser mangel på arbeidskraft som en begrensende faktor innenfor fiskeri og akvakultur.
Nord-Norge mangler fortsatt arbeidskraft – det er vanskelig å rekruttere den rette kompetansen i alle deler av næringslivet. Samtidig er arbeidsmarkedet noe mindre slakt enn det var i 2022.
Fremtidsutsikter for resten av 2023: Inflasjon og renteheving er de største bekymringene
Utfordringene står i kø for dagens næringslivsledere. I løpet av kort tid har relativt etablerte rammebetingelser blitt endret, eller forventes å bli endret. Fra og med 1. januar 2023 ble det vedtatt en innføring av grunnrentebeskatning for havbruksnæringen, selv om innretning og størrelse ennå ikke er fastsatt.
«Det er krise med holdningene fra dagens regjering mot næringslivet.»
«Verdens beste land med verdens beste regjering går så det suser. Så kan ignorantene klage så mye de vil»
«Jeg jobber for å holde bedriften godt 'flytende' men det er svært utfordrende med energi-priser, økte kostnader og følelsen av uro i hele landet. det eneste jeg kjenner til er å satse og å jobbe for at det skal gå bra – så det er den utviklingen jeg jobber for å holde på.»
Regjeringen iverksatte også en økning i formuesskatten fra samme tidspunkt. I tillegg er det usikkerhet rundt krafttilgangen i Nord-Norge, konsekvenser av EU-taksonomien og mangel på arbeidskraft.
Samlet sett er makroøkonomiske forhold som inflasjon og økte renter faktorene de fleste i næringslivet frykter vil påvirke virksomheten de neste 12 månedene. Dernest følger strømpriser. Dette er i tråd med mange av de andre funnene i denne studien. Færrest tror at krafttilgang og EU-taksonomien vil påvirke dem i negativ retning.
Hva vil påvirke virksomheten neste 12 månedene.
Selv om det overordnede bildet viser at det er pris- og renteutviklingen som bekymrer mest, ser vi at både formuesskatt og innføringen av grunnrenteskatt gir bedriftene grunnlag for en viss engstelse.
Grunnrenten som har blitt godt debattert høsten 2022 og delvis vinteren 2023, er rangert på kun 6. plass. Samtidig mener mer enn 30 prosent av utvalget dette er et område som uroer dem. Det er dermed ikke kun fiskeri og akvakultur som er bekymret. En stor andel innen bygg og anlegg, og i noen grad industri og varehandel, frykter også at innføringen av grunnrentebeskatningen vil føre til lavere investeringsvilje blant havbruksselskapene i nord. Dette vil gi egen næring indirekte negative ringvirkninger.
«Det private næringslivet mister investorer som finner andre plasser å plassere pengene. Mowi skulle etablere seg i kommunen, men det ble stoppet, (grunnrenten), da blir det ikke utvikling for oss. Stadig vanskeligere for privat næringsliv i kommunen.»
Inflasjon og rentehevinger er tydeligvis de to viktigste påvirkningsfaktorene for 2023, på tvers av alle næringene. Følgende sitat viser utfordringen enkelte av selskapene føler de har:
«Det går dårlig med den store prisøkningen og økningen i skatter og avgifter. Stadig vanskeligere å eie en bedrift. Blir sannsynligvis å avvikle driften.»
«Bedriften er i fin vekst, men vi frykter at økte kostnader kan bli vanskelig å møte. Øker vi prisene på våre varer tilsvarende økningen i kostnader, så frykter vi et frafall av kunder.»
Konklusjonen er at samtlige av disse områdene utgjør reelle utfordringer for bedriftene. Det er en ikke ubetydelig andel som på hver av dem svarer at bedriften vil påvirkes 'i stor grad'. At så mange som nesten 60 prosent peker på inflasjon som den største trussel, sender et signal om at forventningene for de neste 12 månedene nødvendigvis vil ha et preg av pessimisme.
