Forventnings­barometer 2023: Privat sektor

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen siden mars i år og forventningene 12 måneder frem i tid.

Hva har endret seg siden målingen i vår? Bakteppet er fortsatt at norsk næringsliv opplever stor usikkerhet. Kostnadsveksten vedvarer, og renteøkningene har fortsatt i samme tempo. Arbeidsledigheten er generelt lav, og sysselsettingen er høy. Samtidig var grunnrentesatsen og innretningen ikke endelig vedtatt da høstundersøkelsen ble gjennomført, et tema som preget mange av svarene i vårens barometer.

På den annen side har lav kronekurs blitt et mer aktuelt tema siden den siste målingen. Utviklingen har bidratt til optimisme blant eksportnæringene, men har samtidig hatt negative konsekvenser for andre bedrifter. Hva betyr slike ukontrollerbare faktorer for bedriftenes forventninger?

Nordnorsk næringsliv har utfordringer inn i 2024

Et sentralt spørsmål i forrige rapport var: 'Går det bra med det nordnorske næringslivet våren 2023?' Svaret var 'både og'. Inflasjon, frykt for høye energipriser, lav kronekurs og stigende renter utgjorde en utfordring for de fleste virksomheter. Disse rammebetingelsene er høsten 2023 mer eller mindre de samme.

Konkret får bedriftene spørsmålet: 'Hvordan har det økonomiske resultatet i din bedrift utviklet seg de siste tre månedene?'

Et par tilbakemeldinger illustrerer situasjonen.

Våren 2023 viste en svak positiv endring i forventningene til det økonomiske resultatet sammenlignet med 2022. Noe flere svarte samlet sett 'bedre enn forventet', og noe færre svarte samlet sett 'dårligere enn forventet'. Resultatene for høsten 2023 er stort sett ganske like, men et par avvik nyanserer bildet i en noe negativ retning. Totalandelen som i begge målinger svarer 'bedre enn forventet' er 18 prosent – altså helt identiske tall.

Bedrifter som imidlertid mener situasjonen har forverret seg, utgjorde 28 prosent våren 2023, mens denne andelen nå i høst har økt til 32 prosent. Forholdene oppleves derfor i sum som noe mer utsatte høsten 2023 sammenlignet med våren 2023.

Bildet er ikke helt entydig: Figuren under viser at det finnes enkelte bransjeforskjeller. Situasjonen er mest bekymringsfull innen fiskeri og akvakultur, der det er en økning i andelen som i sum svarer 'dårligere enn forventet' (-8 prosentpoeng). Samme tendens gjelder for tjenesteyting, mens bygg og anlegg var de mest negative i vår, men er nå blitt noe mer optimistiske. Som i vår er industrinæringen mest positiv, sammen med varehandel.

Det finnes også en geografisk forskjell: De økonomiske vurderingene er mer delte i Troms og Finnmark, sammenlignet med andre områder, hvor vi finner flere som både har fått det 'bedre' og 'dårligere'. I Nordland er det derimot en mye høyere andel som svarer at utviklingen er som forventet. Dette kan skyldes at fylket har mye industri, noe som kan prege svarmønsteret.

Størrelsen på bedriften spiller fortsatt en underordnet rolle når lederne vurderer dagens økonomiske situasjon. Vi finner positive og negative anslag både blant enkeltpersonforetak og de største bedriftene. Bildet er stabilt gjennom 2023.

Pessimismen vedvarer

Hva er forventningene til den videre generelle økonomiske utviklingen i Nord-Norge?

Vårens forventningsundersøkelse viste et klart mer pessimistisk bilde enn det som ble avdekket i 2022. Bedriftsledere så trolig for seg bedre tider etter koronapandemien, men måtte forholde seg til en internasjonalt krevende utvikling, både økonomisk og politisk. Konsekvensen var at den kortsiktige fremtidstroen for næringslivet falt. Resultatene over tid viste at 36 prosent trodde på 'vekst' i 2022, mens tallet i vår var kun 23 prosent. I samme periode gikk andelen som fryktet 'nedgang' fra 30 prosent til hele 43 prosent. Det var en påfallende stor endring.

Hvordan er situasjonen før høsten?

Følgende tilbakemeldinger går igjen i denne versjonen av Forventningsbarometeret:

Figuren under viser at forventningene har blitt ytterligere mer nedtonet. De 43 prosentene som fryktet nedgang i vår, er nå blitt til 48 prosent. Det innebærer at rundt halvparten av nordnorske bedrifter ser for seg en negativ utvikling inn i 2024.

På den annen side har bedrifter som derimot tror på vekst, holdt seg stabile på 22 prosent. Men dette endrer likevel ikke inntrykket av at pessimismen fra i vår ikke har snudd.

Går vi i dybden i dette forventningsbildet, er det mange sterke reaksjoner som illustrerer den negative utviklingen. Naturlig nok er det få kommentarer som har en optimistisk tone, men et par unntak beskriver realistiske opplevelser:

De som derimot forventer nedgang i næringslivet de neste 12 månedene, trekker frem politiske rammebetingelser og kostnadsutvikling. Regjeringen får definitivt sin del av skylden, der faktorer som grunnrentebeskatning, inflasjon, rentespiral og strømknapphet antas å bidra til mindre etterspørsel og lavere investeringsvilje. Stemningen er svært lik den vi fant i vårens undersøkelse.

Innenfor fiskeri og akvakultur er talen klar:

Men de fleste har en mer generell tilnærming:

På overordnet nivå endrer ikke fremtidsutsiktene seg når vi går fra å spørre om landsdelen til å konkret etterlyse hvilke perspektiver bedriftene har for egen bransje de neste 12 månedene. For øvrig er forventingene på vegne av egen næring helt stabile fra våren 2023 til høsten 2023, men tallene er de svakeste som er målt, med unntak av 2020, da koronapandemien startet og hele landet ble stengt ned.

Til tross for at det overordnede bildet er stabilt, er det til dels store forskjeller mellom næringene når det gjelder forventninger til den økonomiske utviklingen de kommende 12 månedene for egen næring.

Industrinæringen er tilbake på samme nivå som i 2022, det vil si en svak optimisme. Denne optimismen samsvarer med utviklingen vi også har sett for landsdelen. For fiskeri og akvakultur, samt tjenesteytende næringer, ser vi også en positiv utvikling fra våren til høsten 2023, selv om det fremdeles er et flertall av bedriftene i disse næringene som er pessimister.

Bildet er derimot annerledes for bygg og anlegg samt varehandel.

Dette er to bransjer som begge blir lett påvirket av økte renter og inflasjon. Varehandelen har merket, og frykter videre, redusert etterspørsel som følge av økte renter og inflasjon. Både private og offentlige aktører har vært nødt til å begrense forbruket på grunn av redusert opplevd kjøpekraft. For bygg og anlegg bidrar trolig lavere boligpriser samt lav etterspørsel etter nye boliger til den økte pessimismen.

Til tross for at det meldes om redusert aktivitet innen nybygg, finnes det også bedrifter i denne næringen som ser positivt på utviklingen i egen bransje de neste tolv månedene. De som er forsiktig optimistiske, er små og mellomstore selskaper (med opptil ti ansatte), som antakeligvis kan påta seg mindre vedlikeholds- og små utbyggingsoppdrag. Vi ser også tendenser til noe mer forsiktig optimisme i Troms og Finnmark enn i Nordland.

Dempet investeringslyst for 2023

De siste årene har Forventningsbarometeret avdekket en tendens der nesten halvparten av bedriftene ønsker å opprettholde et uendret investeringsnivå de neste 12 månedene. De resterende fordeler seg jevnt, med omtrent 25 prosent som ønsker å øke investeringene og omtrent 25 prosent som ønsker å redusere dem. Hovedmønsteret våren 2023 var ikke veldig forskjellig, men det ble registrert en liten endring mot lavere investeringsvilje. Disse funnene stemmer også overens med det som er funnet i Investeringstelleren.

Hva sier tallene for høsten?

Vi ser en relativt klar utvikling: Andelen som ønsker å øke sine investeringer har stabilisert seg rundt 25 prosent (29 prosent i 2021, 26 prosent i 2022, 24 prosent i vår og nå 26 prosent i høst). Men det er en forskyvning på den motsatte siden: Andelen som svarer 'uendret' har falt fra 50 prosent til 43 prosent, noe som innebærer en økning blant de som ønsker å investere mindre. I vår var denne andelen på 26 prosent – nå er den oppe på 32 prosent.

Nordnorske bedrifter forventer dermed lavere investeringer også inn i 2024.

Årsakene kan igjen spores til det generelle bildet rundt kostnads- og skattenivå, som er en følge av politiske prosesser og mer globale trender.

Bildet blir noe mer nyansert når vi spør om investeringer i kroner. 24 prosent rapporterer om ingen investeringer overhodet (mot 29 prosent i vår), 53 prosent om et nivå opp til en million kroner (sammenlignet med 50 prosent i vår), mens rundt 20 prosent svarer opptil 100 millioner kroner (samme nivå som i vår). En marginal andel på omtrent en prosent nevner enda høyere beløp. Samlet sett vil den totale summen av investeringer i Nord-Norge øke svakt i forhold til anslagene som ble presentert i vår. Det er viktig å ta i betraktning at inflasjonen også har vært høy de siste seks månedene, noe som kan forklare en del av den nominelle økningen. Samtidig indikerer den prosentvise endringen at antallet bedrifter som vil investere mer faktisk reduseres. Utviklingsbildet er derfor blandet.

På bransjenivå finnes det klare forskjeller, og trendlinjene over tid viser et noe ustabilt bilde. I de minste bransjene vil det trolig være noe usikkerhet knyttet til utviklingen, ettersom antallet intervjuer er relativt få. Uansett ser vi at industrien har en vedvarende optimistisk fremtidstro og at bransjen skiller seg noe ut. Bygg og anlegg viser en relativt stabil trendlinje, mens varehandel og tjenesteyting oppgir en negativ utvikling. Fiskeri og akvakultur har en svært varierende kurve, med en klar økning i denne målingen. Resultatet er ikke enkelt å forklare. Konkrete tilbakemeldinger fra bedriftsledere i bransjen er preget av mer pessimistiske uttalelser, men det er åpenbart at meningene må være delte. Fiskeri og akvakultur forblir en bransje der det er vanskelig å forutsi investeringsnivået.

Resultatene i figurene over indikerer en reduksjon i investeringer innen varehandel (-6 prosent) og tjenesteyting (-5 prosent), mens de for industri viser en økning på 13 prosent. Konklusjoner fra Investeringstelleren tyder på at dette kan skyldes at Nord-Norge blir ansett som et lavkostnadsområde for strøm og ren energi, noe som gjør regionen til et attraktivt investeringsmål for industrien.

Bygg og anlegg rapporterer om et nivå på null prosent, mens fiskeri og akvakultur signaliserer en høyere aktivitet enn det som tidligere har blitt antydet i både 2021, 2022 og senest i vår 2023. Faktisk er den forventede veksten i investeringsnivået for fiskeri og akvakultur og industri nesten på samme nivå som i 2019.

Uavhengig av nivå: Hvor stor andel av de kommende investeringene vil tilfalle landsdelen? Denne andelen har over tid ligget på rundt 60 prosent. For 2023 viser tallene en økning: I gjennomsnitt ville 62 prosent av alle investeringer gå til nordnorske leverandører våren 2023. Dette tallet stiger til 65 prosent i den siste målingen, så tendensen er oppadgående. Dette er den samme andelen som vi så i 2019 og er den høyeste siden pandemien. Den næringen som oppgir at den største andelen av deres investeringer vil gå til landsdelen, er, som i vår, bygg og anlegg. De oppgir at omtrent 78 prosent vil tilfalle landsdelen. Den næringen som sier de vil investere minst, er industri, akkurat som i våren 2023. Bare litt over halvparten av investeringene (55 prosent) er planlagt for Nord-Norge. Disse resultatene reflekterer også en erkjennelse av at visse typer spesialutstyr ikke er tilgjengelige i Nord-Norge.

Vi kan derfor forvente en noe lavere investeringsvilje i Nord-Norge i 2023 og videre inn i 2024. Reduksjonen i investeringer for landsdelen som helhet vil ligge på omkring seks prosent sammenlignet med fjoråret. Andelen som tilfaller lokale virksomheter, vil som vist øke svakt.

Negative forventninger til lønnsomhet

Gjennomgående har nordnorske bedrifter stort sett hatt negative forventninger til fremtidig lønnsomhet i tidligere målinger fra Forventningsbarometeret. 2023 er ikke noe unntak. Høsten 2023 er den forventede vekstraten i bedriftenes lønnsomhet på minus 5 prosent.

Alle bransjer signaliserer dårligere lønnsomhet, med unntak av industri, som forventer samme lønnsomhet som de foregående 12 månedene. Denne begrensede optimismen er ikke bare relevant for Nord-Norge, men gjelder også på landsbasis. Graden av negativ lønnsomhetsutvikling varierer mellom bransjene. For eksempel ser vi at, til tross for at tjenesteyting og fiskeri og akvakultur hadde positive forventninger i vår, har forventingene endret seg fra optimisme til pessimisme. Den sterkeste negative utviklingen ser vi i varehandelen, hvor det er en svakt økende pessimisme i forhold til lønnsomhetsutviklingen de neste 12 månedene.

Svak negativ utvikling for omsetning og volum

Forventet omsetningsutvikling skifter i en litt positiv retning denne høsten. Andelen som svarer at den vil forbli uendret, faller markant sammenlignet med resultatet for seks måneder siden. Følgelig øker både antallet som forventer vekst og de som forventer en nedgang. Spriket mellom bedriftene virker større enn tidligere. Selv om det fortsatt er en majoritet som tror på oppgang fremfor nedgang i omsetning, er meningene mer delt i denne målingen enn tidligere. Dette kan skyldes de ulike næringenes avhengighet av innenlands eller utenlandsk forbruk. Tall fra flere banker indikerer færre forbrukertransaksjoner i løpet av sommeren. Dette, kombinert med reduserte investeringer i varige goder, gir grunn til å tro at bedrifter som er avhengige av innenlandsk salg kan få et mer utfordrende 2024. Samtidig nyter eksportnæringene godt av den sterke norske kronen. Totalt sett blir vekstraten svakt negativ for de kommende 12 månedene (-1,1 prosent). Det er hovedsakelig kostnadsbildet i 2023 som truer videre fremgang.

Omsetningsbildet i Nord-Norge er ikke entydig når vi ser på de ulike bransjene. Figuren under viser at det primært er varehandel og tjenesteyting som bidrar til de negative anslagene. Disse resultatene er ikke overraskende, ettersom mange forbrukere har merket at deres økonomiske rammebetingelser, i form av inflasjon og renteøkninger, har begrenset den reelle og opplevde handlefriheten. Det er imidlertid en positiv utvikling i forventet omsetning innen fiskeri og akvakultur, industri, samt bygg og anlegg, sammenlignet med våren 2023.

Volumutviklingen forventes å være ganske lik omsetningsforventningene, da de i store trekk er sammenfallende:

Vi ser også her nøyaktig den samme tendensen: Andelen som svarer at volumutviklingen vil forbli uendret, faller markert i forhold til resultatet for seks måneder siden. Dette gjør at avstanden mellom bedriftene blir tydeligere. Både de som forventer vekst og de som spår en nedgang blir flere. Det er en majoritet som tror på fremgang fremfor fall i volum, men synet på nivået skaper en større avstand mellom bedriftene enn tidligere.

I likhet med omsetningsutviklingen er bildet noe blandet når vi ser på de ulike næringene. Vi ser hovedsakelig forventet vekst i alle næringer med unntak av varehandel. Samtidig er vekstraten svakt nedadgående for fiskeri og akvakultur, og mer markant ned innen tjenesteyting. Industrien har derimot en kraftig positiv forventet vekstrate de kommende 12 månedene.

Utsalgspriser og kostnader vil øke

Disse to områdene henger naturlig sammen. En forventet kostnadsøkning resulterer ofte i høyere utsalgspriser. Svarmønsteret fra våren viste at det ble forventet en vekst på begge områder. Bildet har ikke endret seg vesentlig – det er snarere en tendens til at forventningene tilsier en økning på begge områder. Slike resultater er ikke utelukkende positive for helhetsbildet.

For utsalgsprisene er vekstforventningene noe høyere høsten 2023 (3,1 prosent) enn våren 2023 (2,5 prosent). Samtidig er vekstraten for kostnadene faktisk forventet å være noe lavere enn i 2022 og våren 2023: 2,8 prosent (vår 2023) mot 2,2 prosent (høst 2023). Dette kan signalisere en noe mer stabil og forutsigbar kostnadsvekst. Industrien forventer klar vekst i kostnader, mens varehandel og dels bygg og anlegg er langt mer nøkterne. På den andre siden forventes utsalgsprisene fortsatt å være høye innenfor fiskeri og akvakultur, og delvis også i varehandel.

Resultatene er ikke overraskende. Den generelle prisveksten både i Norge og blant handelspartnere får ringvirkninger som skaper en viss bekymring for fortsatt kostnadsvekst fremover.

Sysselsettingstrenden er stabil gjennom 2023

Forventningene til økt sysselsetting er også svakt negative, noe som reflekterer mye av det samme bildet som vi så i omsetnings- og volumutviklingen. Vekstraten høsten 2023 er på minus 0,7 prosent, sammenlignet med minus 0,3 prosent seks måneder tidligere.

Vurderingene er mest negative innenfor varehandel, mens de er svakt positive for fiskeri og akvakultur, noe som igjen viser et litt motstridende forventningsbilde. For de tre resterende næringene er forventningene mer balanserte – like mange forventer vekst som nedgang.

Forventningsbildet er noe mer negativt enn det var for seks måneder siden

I sum er det fortsatt en negativ vekstrate på fem områder: Investeringer, lønnsomhet, volum, omsetning og sysselsetting.

Spesielt innen lønnsomhet og investeringer ser vi de største negative vekstratene, og disse er sannsynligvis sterkt korrelerte. Redusert lønnsomhet vil også føre til mindre investeringslyst.

Det er også interessant å merke seg at de negative vekstratene gradvis ble mindre i perioden fra 2020 til våren 2023 innen omsetning, volum, lønnsomhet og investeringer. Høsten 2023 har denne trenden snudd. Vi ser nå på de fleste av disse områdene en forventet forverring igjen.

På de to feltene hvor virksomhetene indikerer vekst – kostnader og utsalgspriser – bidrar denne utviklingen heller ikke til et positivt helhetsbilde for nordnorske bedrifter. Den kan tvert imot hemme den videre veksten. Samtidig er det første gang vi ser at det forventes en høyere prisvekst enn kostnadsvekst.

Landsdelen mangler fortsatt arbeidskraft – ingen bedring i løpet av 2023

Forventningsbarometeret har i alle målinger siden 2019 bekreftet at det har vært utfordrende å få ansatt nok folk med rett kompetanse. Figuren under viser utviklingen over tid i hvordan bedriftene opplever det å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. 2022 var det mest krevende året (to av tre hevdet dette var et problem), men også målingen i vår 2023 viste at det fortsatt var over 60 prosent som uttrykte at det var «vanskelig» eller «svært vanskelig». Dette blir en naturlig konsekvens av generelt høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Nordland fylke hadde sommeren 2023 den laveste arbeidsledigheten i Norge.

I høstens måling er tallet 61 prosent, det vil si at bildet er stabilt. Samtidig ser vi at det er klart færre som svarer 'svært vanskelig', mens noen flere svarer 'vanskelig'. Derfor er det noen nyanser i utviklingsbildet.

Kommentarene fra bedriftslederne er mye av det samme som tidligere:

Men er dette ganske stabile bildet likt for hele Nord-Norge, eller er det variasjoner innenfor de ulike bransjene?

Til tross for at flere sier de mener det er vanskeligere å få tak i arbeidskraft, er andelen som sier det er vanskelig, lavere i høst enn tidligere. Resultatene viser at alle næringer, med unntak av fiskeri og akvakultur, mener det er mindre problematisk å få tak i arbeidskraft nå sammenlignet med tidligere målinger.

Tidligere har fiskeri og akvakultur vært den næringen som i minst grad har uttrykt at det er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Høsten 2023 er det motsatt: Fiskeri og akvakultur er den næringen som ser ut til å slite mest med rekruttering. Imidlertid er det få respondenter i denne kategorien, så resultatet må leses med en viss forsiktighet.

Den generelle oppfatningen i 2023 er at det mangler arbeidstakere med fagutdannelse som også ønsker å jobbe i landsdelen. Til tross for forbedringer oppleves konkurransen om arbeidskraft fortsatt som krevende.

Begrensende faktor for aktiviteten?

Hvor store konsekvenser har dette i praksis?

Figuren under viser andelen som svarer at mangel på arbeidskraft vil være en begrensende faktor. Resultatet våren 2023 var 34 prosent, mens det nå høsten 2023 har økt til 39 prosent. Med andre ord, til tross for at flere næringer opplever at det er mindre problematisk å få tak i arbeidskraft, oppleves det i større grad som en begrensning høsten 2023 sammenlignet med våren 2023.

Endringen skyldes i stor grad industribransjen, som opplever tilgangen til arbeidskraft som mer begrensende høsten 2023 sammenlignet med våren 2023. De andre bransjene opplever i hovedsak at situasjonen er omtrent den samme som tidligere i år.

Konklusjonen etter to målinger i 2023 er at Nord-Norge fortsatt mangler arbeidskraft, og nesten fire av ti bedrifter gir tydelig uttrykk for at dette skaper problemer for virksomheten.

Fremtidsutsikter mot 2024: Økende pessimisme

Forventningsbarometeret våren 2023 la til grunn at utfordringene 'sto i kø' for nordnorske næringslivsledere. Bakteppet var at relativt etablerte rammebetingelser raskt hadde endret seg, som innføringen av grunnrentebeskatning for havbruksnæringen og en økning i formuesskatten. I tillegg ble de fleste bedriftene på en eller annen måte påvirket av den generelle prisstigningen og stadige renteøkninger.

Et moment som imidlertid har kommet i fokus siden siste måling, er kronekursens markante svekkelse. Dette er en situasjon som både gagner og tapper næringslivet, avhengig av deres posisjon som eksportbedrift eller ikke. Vurderingen av hvordan en lav kronekurs vil påvirke bedriften, er et nytt tema i høstens forventningsbarometer.

Fremtidsbildet vi fikk i våren 2023 avdekket at makroøkonomiske forhold som inflasjon og økte renter var det de fleste fryktet ville påvirke virksomheten de neste 12 månedene. Formuesskatt og innføringen av grunnrente bekymret også bedriftene.

Hvordan ser bildet ut seks måneder senere?

Svarmønsteret høsten 2023 avviker ikke veldig fra våren 2023. Men jevnt over er det nå flere som svarer at de ulike utfordringene vil få betydning for virksomheten. Hovedinntrykket er derfor noe mer pessimistisk. Unntaket er grunnrenten, som faller svakt i betydning.

Fortsatt er det inflasjon og økte renter som skaper mest uro. Over 60 prosent hevder at bedriften vil bli negativt påvirket hvis den samme utviklingen fortsetter. Bekymring for kronekursen er omtrent på samme nivå og forsterker bildet av at økonomiske rammebetingelser utsetter bedriftene for usikkerhet, og dermed gir dem et mer begrenset handlingsrom.

Krafttilgang og EU-taksonomien er det bare en av fem bedrifter som engster seg for. Her har lite skjedd siden forrige måling.

Grunnrenten, som har vært et av de mest politiserte diskusjonstemaene det siste året, er rangert på 'kun' sjetteplass. For én av tre bedrifter er dette et område som uroer dem. At bekymringen er størst innen fiskeri og akvakultur, er neppe overraskende, men det er en betydelig andel blant alle typer bedrifter som frykter konsekvensene av grunnrentebeskatningen. Frykten er knyttet til ringvirkningene dette har for underleverandører, for eksempel innen bygg og anlegg, i form av færre og kanskje mindre oppdrag.

De fleste kommentarer bærer også preg av en åpenbar pessimisme og til dels oppgitthet.

Men det har vært noen forskjeller i hva som vektlegges mellom de ulike næringene. Innen fiskeri og akvakultur spiller formuesskatt og renter en mindre rolle høsten 2023 sammenlignet med våren 2023. Samtidig svarer respondentene at flere mener inflasjon, krafttilgang og strømpriser kan komme til å påvirke virksomheten i de neste 12 månedene. De to faktorene som vekker størst bekymring i denne næringen er inflasjon og kronekursutvikling.

Når det gjelder industri, er det flere som sier høsten 2023, sammenlignet med våren 2023, at de mener renteutvikling, inflasjon og strømpriser vil påvirke virksomheten de neste 12 månedene. Færre tror at arbeidskraft og krafttilgang vil være utfordringer. I likhet med fiskeri og akvakultur er store deler av industrien eksportorientert, eller de trenger råvarer fra utlandet. Det er derfor ikke overraskende at kronekursutviklingen er det flest tror vil påvirke virksomheten de neste 12 månedene.

Innen bygg og anlegg er det en kraftig økning i andelen som sier at de tror EU-taksonomien vil påvirke dem de neste 12 månedene, sammenlignet med våren 2023. Utover dette er det færre som nevner grunnrente, strømpriser og krafttilgang.

For varehandel er det en økning i andelen som sier at inflasjon og EU-taksonomien vil påvirke dem de neste 12 månedene, og færre som mener at grunnrente og krafttilgang vil være en utfordring. Kronekursen er også viktig for denne næringen, men kommer kun på tredjeplass, etter inflasjon og renter.

Tjenesteyting er den bransjen hvor det er flest forhold man frykter. Dette kan også skyldes at sammensetningen av denne næringsgruppen er veldig diversifisert og består i større grad av et bredt spekter av virksomheter, både i antall ansatte og hvilke tjenester de utøver. Renter, inflasjon og kronekurs er de tre områdene flest sier de tror vil påvirke næringen de neste 12 månedene. Det er imidlertid strømpris og inflasjon hvor vi ser den største utviklingen fra våren 2023 til høsten 2023. Denne utviklingen peker i retning av at stadig flere tror dette blir utfordrende de kommende 12 månedene.

Konklusjonen for høsten 2023 er den samme som for våren 2023. Alle områdene det spørres om utgjør reelle utfordringer for bedriftene. Andelene som direkte bekymrer seg varierer mellom 21 prosent og 62 prosent, slik at det er forskjeller i hvor alvorlig situasjonen oppfattes. Men like fullt er det en betydelig andel som på hvert av dem svarer at bedriften vil bli påvirket 'i stor grad'. Resultatene sender et signal om at forventningene for de neste 12 månedene fortsatt vil ha et preg av pessimisme.

Forventningsbarometeret for Nord-Norge
Metode og datagrunnlag