Én av tre bedrifter i Nord-Norge har kjennskap til EU-taksonomien – men det er delte meninger om klassifiseringssystemet.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Hva er EU-taksonomien, og hvordan skal nordnorsk næringsliv forholde seg til dette sakskomplekset?
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som har som mål å bidra til et nullutslippssamfunn innen 2050. Taksonomien skal gjøre det enklere for investorer å forstå hvordan bedrifter arbeider med klimarisiko og bærekraft. Systemet forventes å påvirke kapitalstrømmene i Europa ved å gi en oversikt over hvilke aktiviteter som er bærekraftige, og hvilke tiltak bedrifter gjennomfører i tråd med globale mål for klimarisiko og bærekraft.
For mange bedrifter vil ordningen trolig få betydelige konsekvenser for både strategier og investeringer. Mange vil oppfatte det som en unødvendig og tungvint forordning, mens andre vil se det som en mulighet for videre ekspansjon.
Kjennskapet til EU-taksonomien mer enn fordoblet seg fra 2022 til våren 2023. Siden næringslivet må forholde seg til dette klassifiseringssystemet, er det naturlig at kunnskapen øker og at konsekvensene debatteres. Én av tre bedrifter i landsdelen svarte at de hadde kjennskap til EU-taksonomien.
Lite har endret seg siden forrige runde. Andelen som svarer 'Ja, kjenner til' er stabil på 31 prosent. Det betyr at temaet tilsynelatende ikke har blitt mer relevant eller problematisert de siste månedene.
Andel med kjennskap til EUs taksonomi.
I 2022 var det store forskjeller mellom bransjenes kjennskap til EU-taksonomien. I begge målingene i 2023 er det mindre forskjeller mellom næringene. Dette kan nok tilskrives den markante økningen i kjennskap fra i fjor, som reflekteres bredt blant alle typer bedrifter. Større medieoppmerksomhet og det faktum at EU-taksonomien nå har fått et konkret innhold gir synlige resultater.
Et utslag i høstens undersøkelse er at vi finner en relativt klar nedgang innen industribansjen. Nedgangen er vanskelig å forklare, utover at det er et begrenset antall intervjuer, og at feilmarginene derfor kan være store. Ellers er bildet svært sammenfallende for de andre bransjene over tid.
Bedriftsstørrelse har marginal betydning i høstens runde. Det er kun en svak tendens til at de største bedriftene har mer kjennskap enn de mindre. Likeledes er det ingen forskjell mellom fylkene; kjennskapen er nøyaktig den samme i både Nordland og Troms og Finnmark.
Bedriftene har også blitt stilt et åpent spørsmål der de 'kort kan beskrive taksonomiens betydning for sin virksomhet.' Hovedinntrykket er dempet entusiasme: De fleste svarer at det betyr lite, eller er negative til det.
«Den gjør alt mye dyrere, men har absolutt ingen innvirkning på klima og utslipp»
Industri
«Foreløpig ikke relevant for min bedrift, på sikt kan manglende etterlevelse ha betydning for finansieringsmulighetene»
Reklame
«Ingen umiddelbar betydning. Mulig dokumenteringskrav fra kunder, men ikke hørt noe»
Rådgivning
Mens andre ledere har kommet aktivt i gang:
«Alle våre kunder ligger i pipelinen for EU-taksonomien, banker er allerede påvirket, hvitfisknæringen i nær framtid, og havbruksnæringen etter hvert. Våre kunder er allerede i gang med å posisjonere seg med rapportering og konkrete mål i forhold til bærekraft. Vi assisterer kundene våre i strategi og rapportering»
Utleie av utstyr
«Vi har tatt en stor investering for å minke forurensningen fra vår bedrift»
Fiskeri
Bildet og tilbakemeldingene er altså like blandet som i undersøkelsen i vår. På den ene siden er det fortsatt en viss oppgitthet og frykt for negative økonomiske konsekvenser. På den andre siden er det de som både aksepterer at EU-taksonomien er kommet for å bli, og ser et potensial for videreutvikling av både næring og bedrift. Bærekraft og nullutslipp er viktige faktorer for flere næringslivsledere når EU-taksonomien blir en realitet.
