Klimarisiko: Påvirker strategiske valg i offentlig sektor
Innen offentlig sektor svarer 20 prosent at klimarisiko har en stor eller svært stor betydning for deres strategiske valg.
Foto: Marthe Nyvoll for kbnn:
Klimautfordringene blir stadig mer merkbare. Både globalt og lokalt har 2023 vært preget av ekstremvær i form av varmerekorder, nedbørrekorder, kraftig vind og varmere hav. For kommunene er situasjonen med ødelagt infrastruktur som følge av vær og vind ikke noe nytt, men omfanget ser ut til å øke.
Offentlig sektors rolle i forbindelse med klimarisiko er direkte påvirket av de skadene klimaet påfører infrastrukturen i Nord-Norge, som veier, kaier og bruer. Ekstremvær fører til ødelagte eller sperrede veier på grunn av leirras, snøras og lignende.
Samtidig har det offentlige også en viktig oppgave i å sikre klimaomstilling i samfunnet, for eksempel ved å stille krav til klimavennlige løsninger i forbindelse med anbud og innkjøp. Det offentlige står for innkjøp av varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner årlig på nasjonalt nivå (SSB 2023). En undersøkelse fra Riksrevisjonen viste at det offentlige i for liten grad utnyttet sin innkjøpsmakt i 2022. Fra 1. januar 2024 stilles det derfor krav om at klima- og miljøhensyn som hovedregel må vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser.
I årets undersøkelse er det flere respondenter som nevner at de er bevisste på de fysiske konsekvensene av endrede klimaforhold. Når de blir bedt om å beskrive klimarisikoene som deres offentlige virksomheter er utsatt for, eller som vil påvirke virksomheten, nevnes spesielt ras, naturskader som følge av flom, overvann, jordskred og snøskred. Utfordringen blir blant annet illustrert gjennom følgende sitat:
«I vår kommune stuper fjellene ned i sjøen med ditto rasfare. Få eller ingen utbyggbare areal. Der det er aktuelt er det krav til planverk og dyre konsekvensutredninger og avbøtende tiltak. Vi er også underlagt byggeforbud i strandsonen mht. fjellskred og flod.»
«Klimatilpasning av infrastruktur og endring av planer»
«Mer uforutsigbart vær, klimaendringers konsekvenser for landskapet etc.»
Dette har igjen konsekvenser for deres arbeid blant annet ved at:
«Arealplan og reguleringsplaner må tilpasses de endringer som kommer. ROS-analyser må foretas og det må være et omfattende samarbeid interkommunalt og med sektormyndigheter.»
«Rassikring, vann og avløp»
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Høsten 2023 var det 20 prosent som sa at klimarisiko har betydning for deres strategiske valg fremover. Dette er en nedgang fra 2022, men er på samme nivå som i 2021. Tilsvarende er det omtrent like mange som mener at det ikke har noen betydning høsten 2023 som i 2021, men nivået er betydelig høyere enn i 2022. På grunn av relativt få intervjuer og muligheten for ulik sammensetning av respondentbasen fra år til år, kan vi ikke utelukke at disse endringene skyldes et lavt antall respondenter.
Det er interessant å merke seg at det i både 2021 og 2023 har vært omtrent like mange innen offentlig sektor (20 prosent) og privat sektor (18 prosent) som mener at klimarisiko har stor til svært stor betydning for deres strategiske valg. Dette synliggjør at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom disse to sektorene når det kommer til oppfatningen av klimarisikoens strategiske betydning.
Hvilken betydning har klimarisiko for virksomhetens strategiske valg fremover?
Som følge av økende klimautfordringer i landsdelen, er dette noe man bør ta hensyn til i fremtidig planlegging. Hele 50 prosent av de offentlige virksomhetene sier at dette er et område de vil prioritere i noen eller betydelig grad. Dette er en nedgang fra 2022, men en økning fra 2021. Noe av denne investeringen vil innebære fysiske tilpasninger til bygg og anlegg, eller for eksempel veier, der det offentlige kan stille klimakrav overfor leverandørene. Dette er krav som privat næringsliv bør være bevisst på. Når vi ser på funnene fra Forventningsbarometeret for privat sektor høsten 2023, ser det ut til at mange potensielle private leverandører ikke er forberedt på disse kravene. Kun 18 prosent i Forventningsbarometeret for privat sektor sier at klimarisiko har strategisk betydning, og bare en av tre mener at klimarisiko vil påvirke deres investeringer. Disse tallene virker lave med tanke på omfanget av offentlige innkjøp de potensielt vil konkurrere om.
«Arealplan og reguleringsplaner må tilpasses de endringer som kommer. ROS-analyser må foretas og det må være et omfattende samarbeid interkommunalt og med sektormyndigheter»
«Tilpasse eiendommer etter klimaendringer»
I hvilken grad vil klimarisiko påvirke virksomhetens investeringer i 2023?
EU vedtok i 2020 et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, som ofte omtales som 'taksonomien'. Dette vedtaket hadde som mål å skape en felles forståelse for hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kunne anses som bærekraftige og i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Taksonomien er viktig både for offentlig og privat sektor, ettersom den legger rammer for kvalifisering til grønne vekstlån, gunstige betingelser og lignende. For det offentlige er den også et virkemiddel som kan benyttes for å sikre en overgang til en grønnere hverdag. Som nevnt under temaet klimarisiko, pålegges det offentlige sektoren at klima- og miljøhensyn skal vektes med minst 30 prosent.
Andelen som har svart at de har kjennskap til EU-taksonomien i offentlig sektor har ikke endret seg siden 2022. 28 prosent sier høsten 2023 at de kjenner til denne, mot 29 prosent i 2022. Dette er på samme nivå som i privat sektor, hvor litt over 30 prosent kjenner til taksonomien.
Tallene viser at det fortsatt er en vei å gå for å spre informasjon om taksonomien og få den prioritert både i offentlig og privat sektor.
