Her er noen av hovedfunnene fra Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2023.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Utviklingen i økonomiske resultater de siste tre månedene oppleves som svakt negativ sammenlignet med målingen på våren. Totalt sett svarer flere at utviklingen er 'dårligere enn forventet'. Inntrykket er derfor at næringslivet i Nord-Norge er noe mer utfordret.
Forventningene for de kommende 12 månedene har blitt enda mer pessimistiske. Dette gjelder både for landsdelen som helhet og for den enkelte bransje. Usikkerhet rundt inflasjons- og renteutvikling, energipriser og kronekursen har påvirket den kortsiktige optimismen i næringslivet.
Andelen som tror på nedgang er større enn den som tror på vekst.
Det er liten tvil om at regjeringens rammevilkår får mye av skylden for det bildet som tegnes.
Som en konsekvens forventer nordnorske bedrifter lavere investeringer i 2024. Det er ingen dramatisk utvikling, men andelen som vil øke sine investeringer har falt systematisk gjennom de siste tre årene.
I snitt vil omtrent 65 prosent av alle fremtidige investeringer tilfalle nordnorske leverandører. Denne andelen er svakt økende over tid.
I sum forventer nordnorsk næringsliv en negativ vekstrate på fem konkrete områder: Investeringer, lønnsomhet, volum, omsetning og sysselsetting.
For de fleste bedrifter er situasjonen mer negativ enn den var våren 2023.
De ulike indikatorene for hvordan de ser på sin egen fremtid peker fortsatt heller litt ned enn opp.
Mangel på arbeidskraft er fortsatt et problem i Nord-Norge. Det er en stabil andel gjennom 2023 på omtrent 60 prosent som opplever situasjonen som vanskelig.
Det er flere i høsten 2023 som mener at mangelen på arbeidskraft er en begrensende faktor for videre aktivitet. Problemet har dermed vokst seg større i løpet av året.
Andelen som tillegger klimarisiko betydning for bedriftens strategiske valg fremover var på sitt laveste nivå i vårens Forventningsbarometer. Resultatet et halvt år senere viser imidlertid at pilen har snudd motsatt vei, om enn ikke dramatisk.
Konklusjonen er at oppfatningene rundt temaet klimarisiko ser ut til å ha blitt mer viktige gjennom 2023.
Andelen som kjenner til EU-taksonomien har mer enn fordoblet seg fra 2022 til våren 2023. Andelen er stabil i begge årets målinger. Det betyr at temaet tydeligvis ikke har blitt mer relevant eller problematisert de siste månedene.
Makroøkonomiske forhold som inflasjon og økte renter er fortsatt næringslivets største frykt for de neste 12 månedene. Siden forrige måling har også konsekvensene av lav kronekurs blitt en reell utfordring for bedrifter i Nord-Norge. Men bildet er blandet: Eksportbedrifter og reiseliv vil dra fordel av en slik situasjon.
