Klimarisiko: Flere bedrifter tar klimarisiko på alvor

Har klimarisiko betydning for bedriftenes strategiske valg? I vårens utgave av Forventningsbarometeret så vi en nedgang fra 2022 i antallet nordnorske bedrifter som sa at de tillegger klimarisiko betydning i sine strategiske valg fremover. Andelen var på det laveste nivået som er målt i denne undersøkelsen.

Utviklingen kan forklares med økonomisk usikkerhet, der bekymringer for klimaet ikke har førsteprioritet. Det å sikre et forsvarlig omsetnings- og kostnadsnivå blir en utfordrende målsetning i seg selv.

Vi konkluderte i vår med at interessen for klimatiltak var nedtonet. Over 40 prosent svarte 'ingen betydning'. Resultatet et halvt år senere viser imidlertid at tendensen har snudd, om enn ikke dramatisk. Litt færre (39 prosent) svarer nå at det ikke har noen betydning, mens noen flere (18 prosent) sier det har stor eller svært stor betydning. Det er også iøynefallende at andelen som innrømmer at det kun har 'noe betydning', har falt systematisk over tid. Konklusjonen er uansett at oppfatningene rundt temaet klimarisiko ser ut til å ha blitt litt viktigere i løpet av 2023, men det er fortsatt klart mindre viktig enn i tidligere år.

Temaet skaper tydeligvis svært delte meninger og splitter nordnorske næringslivsledere i sine vurderinger. Når vi spør om hvilken type klimarisiko bedriftene risikerer å møte, er tilbakemeldingene meget blandet.

Noen er klart pessimistiske:

Enkelte ser en varig virkning, med store konsekvenser:

Mens andre igjen er mer positive:

En av fem bedrifter (18 prosent) innser at klimarisiko faktisk har en reell betydning for strategiske valg. Det ligger for flere en aksept i at dette vil kreve omstilling:

Likevel kan reaksjonen fra langt de fleste oppsummeres i følgende kommentar:

I figuren under har vi delt opp resultatene etter de fem næringene. Bildet fra våren 2023 viste at konsekvensene ble opplevd som størst innen fiskeri og akvakultur, etterfulgt av industri og tjenesteyting. Forskjellene mellom bransjene var imidlertid ikke betydelige, og det var knyttet en viss usikkerhet til de store variasjonene innen fiskeri og akvakultur. Denne usikkerheten er fortsatt gjeldende, men det ser ut til at omtrent fire av ti mener klimarisikoen har stor betydning, mens mellom to og tre av ti enten ikke har en oppfatning eller mener det ikke har noen betydning. Tallene for høsten 2023 stemmer godt overens med resultatene fra 2020 og 2022.

Som nevnt i tidligere forventningsbarometre er det en utfordring for fiskeri og akvakultur at endringer i havtemperaturen kan føre til fare for at fisken endrer sitt vandringsmønster. En slik utvikling vil ha ringvirkninger for næringen. Reaksjonene kan reflektere en slik bekymring. Det som ser ut til å oppta industrien, er en kombinasjon av fysisk klimarisiko, som væromslag, og en overgangsrisiko i form av et ønske om å bruke elektrisitet som hovedenergikilde. Det siste kan imidlertid bli komplisert på grunn av begrensninger i strømnettet.

Av andre forskjeller kan det nevnes at bedrifter i Nordland ser ut til å ta mer strategiske hensyn til klimarisiko enn de som er lokalisert i Troms og Finnmark. I vår var det ingen forskjell mellom fylkene. Bedriftsstørrelse spiller derimot ingen rolle. Svarmønsteret blant både små og store virksomheter er bemerkelsesverdig likt.

Konklusjonen i Forventningsbarometeret våren 2023 var at problemstillinger rundt klimarisiko syntes noe nedtonet blant nordnorske bedriftsledere. Resultatene ga signaler om at alvoret og tiltakene ikke var tatt til hjerte av bedriftslederne. Dette til tross for at vi vet at leverandørnæringen vil få kundekrav om å måtte ta hensyn til klimarisiko. Målingen høsten 2023 viser at oppfatningen til en viss grad har endret seg. Men fortsatt tyder tallene på at næringslivet i landsdelen er avventende og utsetter eventuelle bekymringer for de kravene som nødvendigvis må komme.

Ett tilleggsspørsmål var om bedriftene vil la fremtidige investeringer bli påvirket av klimarisiko. Svarmønsteret bekrefter den samme tendensen: Flere mener nå at det kan bli en realitet. Andelen som svarer 'i betydelig grad' eller 'i noen grad' øker fra 26 prosent til 32 prosent. Tilsvarende er det færre som avviser problemstillingen.

Resultatet støtter altså det bildet som tegnet seg i de strategiske valgene. Betydningen av klimarisiko er noe større høsten 2023 sammenlignet med vårens resultater. Mens forrige runde ga en klar indikasjon på at investeringene som følge av klimarisiko ville gå ned i inneværende år, er bildet nå mer usikkert.

Hvilke typer investeringer kan være aktuelle?

De som har svart 'i betydelig grad' eller 'i noen grad', blir bedt om å eksemplifisere hvilke typer investeringer det kan være snakk om. Kun et fåtall er konkrete, og innspillene konsentrerer seg i stor grad om investeringer i elektriske kjøretøy og effektiv energiutnyttelse.

Likevel er det under ti prosent av alle som har deltatt i undersøkelsen som kommer med denne typen konkrete innspill. I sum svarer de samme bedriftene at i snitt 12 prosent av alle investeringer vil være knyttet til klimarisiko. Vårens tall var ni prosent – så vi registrerer en marginal økning. Det bekrefter inntrykket av at store deler av næringslivet i Nord-Norge fortsatt har en begrenset oppmerksomhet, selv om vi har sett noen bevegelser gjennom 2023.

Forventningsbarometeret for Nord-Norge
Metode og datagrunnlag