Nord-Norge står overfor store utfordringer og endringer. Har vi den ledelsen vi trenger for å manøvrere næringslivet og resten av samfunnet inn i fremtiden?
Fra venstre: Stein Vidar Loftås, Hanne Karoline Kræmer, Anniken Hauglie og Dag Rune Olsen.
Denne episoden av Nord-Norge i verden er tatt opp under årskonferansen til NHO Arktis i Alta 12. mars 2024.
På scenen har programleder Stein Vidar Loftås med seg konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer, viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, og rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
Stein Vidar Loftås: Kunstig intelligens, demografiske utfordringer, kraftkrise, den grønne omstillingen, en rekke, nærmest paradigmeskifter, står i kø for Nord-Norge. Har vi den ledelsen vi trenger til å komme gjennom dette? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
---
Stein Vidar Loftås: Da NHO Arktis hadde sin årskonferanse i Alta, snakket man om de store skiftene som Nord-Norge står overfor. Det er ikke enkelt å se hvordan man skal klare å løse alt dette. Det som er helt sikkert er at det kommer til å kreve en ganske sterk og tydelig ledelse. Har vi det? Hva er det vi eventuelt mangler? Og hva er det slags lederidealer vi bør se til? Jeg fikk lov til å lede en panelsamtale med tre kloke deltakere om nettopp dette.
(applaus)
Fra konferansen:
Stein Vidar Loftås: Tenk å få lede en seanse om ledelse. Det er magiske greier. Så har vi hørt i dag om potensialet i Nord-Norge – som vi kjente til meget godt fra før av. Og så har vi hørt litt om utfordringene våre. Det har vært nevnt grønn omstilling, mangel på mennesker i Nord-Norge, problemer med å klare å ta i bruk AI. Jeg kunne ha skøytet på med krig i Europa, generell demografisk nedgang, inflasjon som er gjenstridig, et demokrati som er presset, et tillitsbegrep som er presset. Oppi alt dette her så må vi ha ledelse. Kanskje mer nødvendig enn noensinne. Det skal vi snakke om nå.
Jeg har fått med meg tre mennesker som er betydelig klokere enn meg selv til å belyse akkurat det: Hanne Karoline Kræmer, sjefen min fra SpareBank1 Nord-Norge. Anniken Hauglie, viseadministrerende i NHO, som dere har møtt før i dag. Og Dag Rune Olsen, som er rektor for UiT – Norges arktiske universitet. Velkommen skal dere være, til et ganske alvorlig tema, egentlig. Hvis vi tar i betraktning det jeg nettopp var gjennom, alt det som vi skal igjennom av, kanskje paradigmeskifter. Jeg tror vi skal starte med deg, Anniken. For du har vært leder lenge, det har også disse som sitter i lag med deg på scenen. Vi har en tendens til å tenke på ledelse som noe ganske generisk. Og så skifter omgivelsene våre utrolig fort, fortere og fortere. Hvilke krav tenker du at det stiller til deg som leder i 2024?
Anniken Hauglie: Det er vel ikke ett svar på hva ledelse er, det er jo litt avhengig av hvilken virksomhet man leder og hvilken tid man befinner seg i, og ikke minst hvem man også skal lede. Men jeg tror nok at en av de viktigste egenskapene nå er jo nettopp evnene til å endre seg selv. Og tilpasse situasjonen. For det er klart at de siste årene har det vært veldig store endringer rundt oss. Vi har klimakrise, naturkrise, vi har krig rett bak oss. En geopolitisk situasjon som er veldig annerledes. Og det betyr at vi også må evne å tilpasse ... når kart og terreng ikke helt går sammen, så må vi også evne å tilpasse oss det. For de aller fleste virksomheter så leder man jo ofte gjennom sine medarbeidere. Man er kanskje mer en veileder enn en som styrer, og at man har rom og aksept i en organisasjon for at også medarbeidere skal kunne gjøre det de er gode på, og at man kan lede dem gjennom de tidene man er i. Lederens viktigste jobb er jo egentlig å stake ut kurs, ha oversikt, klare å ta helhetlige beslutninger – som tar utgangspunkt i det som er en samlet situasjon, da.
Stein Vidar Loftås: Og det er kanskje det som ikke har endret seg, mens omgivelsene våre vil hele tiden endre seg. Hanne, jeg introduserte deg som ny konsernsjef fra 1. januar, men du er på ingen måte ny som leder – du har vært leder i SpareBank 1-systemet i snart 25 år.
Hanne Karoline Kræmer: Ja, det stemmer.
Stein Vidar Loftås: Aller først, hva tenker du om din egen ledelse? Hva er din ledelsesfilosofi, dine prinsipper?
Hanne Karoline Kræmer: Litt kort i forhold til hva jeg vektlegger: Én ting som jeg tenker og tror er viktig, det er det som går på åpenhet og ærlighet. Ut mot organisasjon, eksternt, informasjon, samhandling, involvering i organisasjonen. Og så er jeg veldig opptatt av kultur, menneskene, og da er det liksom walk the talk. Og faktisk by på seg selv, tror jeg er viktig. Og så tror jeg det er viktig å sette seg ambisiøse mål. Både som leder, men også i forhold til å få medarbeiderne med seg. Og da handler det jo om å både, holder jeg på å si, vinne i lag og feire i lag underveis. Så jeg har jo liksom ledelse som stikkord, for hvis du deler opp ‘ledelse’, så får du tre ord: Det er ‘le’, det er ‘del’ og det er ‘se’. Og det er egentlig litt sånne gode knagger som du kan ha med deg i hverdagen.
Stein Vidar Loftås: Ja, den var ikke dum. Men hvis du ser tilbake på tiden fra du ble leder første gangen og fram til i dag, er du akkurat den samme typen leder, eller har du endra deg i takt med omgivelsene?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, det har jeg nok helt klart. Det er som Anniken er inne på: Mye skjer jo, og det skjer i et mye raskere tempo enn det skjedde før. Det er utvikling, det er endring, vi må omstille oss, det er ny teknologi, det grønne skiftet. Bærekraft, ikke minst. Så det krever noe helt annet enn det gjorde før. Men samtidig er det artigere, syns jeg, for det skjer så mye på én gang.
Stein Vidar Loftås: Artigere, men er det vanskeligere? Eller tenker du …
Hanne Karoline Kræmer: Ja, både òg, det tenker jeg.
Stein Vidar Loftås: Mer krevende?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, mer krevende. Du må være mer på, og det krever hurtigere omstilling enn det gjorde før. Men ... Ja.
Stein Vidar Loftås: Og mannen ytterst på rekkene, som har vært leder i mange år og som er rektor, og kan man kanskje si da ansvarlig for å forsyne Nord-Norge med ledere, i hvert fall til en viss grad. Hvordan griper dere av den delen av denne prosessen, altså det ansvaret?
Dag Rune Olsen: På mange måter, vil jeg si. Vi driver jo utdanning på bachelor- og masternivå og årsenheter i administrasjon og ledelse. Så da kan du studere det som fag. Men jeg er litt opptatt av at man blir jo ikke leder av å ha fordypet seg i ledelseslitteratur og filosofi – og fått med seg ei pensumliste som man har kvernet gjennom. Ledelse – det handler jo om å stå i det. Så det er vel så viktig, kanskje, når vi bidrar med ledelsesutvikling inn mot mer konkrete, eller hva skal vi si, snevre områder. Vi har noe som heter Ocean Leadership-programmet vårt, som er jo en form for executive-program for folk som har jobbet litt, og ønsker å forstå hvordan man skal bidra til bærekraftig hav og utvikling av det fra et ledelsesperspektiv. Så det er én type ting. Vi ... Og jeg tror at inntil på 1970-tallet trodde man at ledelse var en sånn generisk greie. Ledet du jernbane eller en slakterforretning, så det spiller ingen rolle. Det forlot man da. Så når vi har sånn Ocean Leadership, så er vi på en helt annen side. Så er vi jo hos rektorskolen, rektorprogrammet ... Det kreves ikke et helt program for å holde rede på meg …
(latter)
Dag Rune Olsen: …men vi utdanner folk til skoleverket. Undervisningsledelse og rektorskole, som eksempler på dette. Og så driver vi masse opplæring av lederne våre internt. For vi har et åremålssystem, så hvert fjerde år skifter vi ganske mange av lederne vi har, og de skal også skoleres.
Stein Vidar Loftås: Hvis du igjen tar tak i omskiftningene, vi liker å si at endringene skjer fortere og fortere. De gjør jo helt åpenbart det også. Hvordan klarer dere å henge med på det? Og ikke utdanne ledere for gårsdagen, hadde nær sagt?
Dag Rune Olsen: Det der er veldig artig, for du sier altså hvordan vi tilpasser oss det at endringene skjer. Det tenker jeg egentlig er en ganske passiv, reaktiv måte å snakke om endring på. For noe av det som vi vil, det er jo å drive endring, drive fram endring. Ikke reagere på endring som noen andre har satt agendaen for. For næringslivet er det kjempeviktig, for hvis man hele tiden skal tilpasse seg – bare tenk på språkbruken: “Så hvordan skal de tilpasse seg endringene som kommer” – da har du jo allerede tapt. Se på hvordan bank og finans ... Se på hvordan for eksempel medievirksomhetene ble tatt av IKT-bølgen. Nå har vi snakket mye om kunstig intelligens i starten i dag. Kjempeviktig! Helsevesenet er den neste store digitaliseringsarenaen. For Norge så er kraft og havbruk åpenbare arenaer. Du må jo være med og drive denne endringen. For hvis ikke, så kommer en sånn mer eller mindre bardus, som den gjorde på mediebransjen, som den gjorde – til en viss grad – også på finans. Og det var aktører utenfor som drev det. Vi kan da ikke tillate oss å bare utdanne folk som skal være reaktive og kunne tilpasse seg endring. Du må sitte i førersetet for å drive dem selv. Først da utøver du ledelse.
Stein Vidar Loftås: Men sier du da at ledelse er implisitt i faget, for det er jo faget dere driver endring gjennom?
Dag Rune Olsen: Nå er jeg litt usikker på hva du spurte om.
Stein Vidar Loftås: Når du sier at du driver utviklingen gjennom for eksempel å være tidlig ute med å utdanne folk innenfor AI. Sier du da at ledelsen er å finne i å forstå faget?
Dag Rune Olsen: Altså: De menneskene kommer jo til å drive endring, og som leder så må du sørge for at du ansetter folk som kan være med å drive endring i din egen organisasjon, for å være forut for konkurransen og så videre. Så da er det jo ledelse det handler om å innse at du har én stor ressurs, det er folkene. De må du arbeide med hele tiden. Og du må altså ansette folk som ikke bare tilpasser seg endringer, men de skal drive endring i din virksomhet sånn at du skal konkurrere i din sektor. Så det er ledelse, tenker jeg, i sånne skiftende omstendigheter som vi står i.
Stein Vidar Loftås: Riktig. Jeg må trekke den parallellen tilbake, for hvis vi hadde greid å være i forkant hele tiden, så hadde vi kanskje løst enkelte ting på en mye bedre måte enn det vi gjør i dag. Anniken, du kommer fra rikspolitikken. Jeg tror alle husker deg kanskje aller mest som minister. Når jeg ser på Jonas Gahr Støre, ikke fra ditt parti, men likevel en kollega av deg, så kommer jo han egentlig dårlig ut på veldig mange områder. Jeg tror ikke det er noe med han å gjøre, men han må i dag håndtere en gravende mediebransje som avdekker tillitsbrudd. Han må håndtere et kommentarfelt på sosiale medier som er helt grusomt i mange tilfeller. Altså: Er det blitt ... Er det Dag Rune peker på, at når vi ikke klarer å være i forkant av utviklingene og havner bakpå, så får man å stri med det han har fått å stri med?
Anniken Hauglie: Om det er ... Om han har det verre enn forgjenger, det er jeg ikke helt sikker på. I dag er det 12. mars, er det ikke det? På denne dagen for fire år siden satt regjeringen – jeg var ikke i regjering da – og bestemte seg for at dagen etter skulle landet stenges. Om det er verre nå? Jeg vet ikke. Men det som man opplever nå på en annen måte enn for noen år siden, det er jo alle disse geopolitiske driverne som er vanskelig å navigere i. Og konsekvensen av det som skjer utenfor vårt eget land, som påvirker oss i stor grad. I år skal er det fire milliarder mennesker som skal gå til valgurnene. I USA, EU ... Hva skjer med valgresultatene der av ting som påvirker oss? Men jeg tror nok at ledelse er ... Det er forskjell på å være fagleder og være mer overordnet leder og personalleder. Jeg har vært politisk leder, og det er noe annet enn å være personalleder. Det er ulike typer ledelse, men det viktigste å erkjenne når man skal bli leder, er at du skal ikke være fremst blant likemenn. Du er ikke dine kollegers tillitsvalgt. Du skal være noe annet. Du skal være den som klarer å se helhet, og som tør å ta noen tøffe beslutninger, og som klarer å stå i den belastningen det kanskje er. Og så må jeg jo si at ledelse er på mange måter et enormt privilegium. At du har muligheten til å kunne påvirke samfunnet eller organisasjonen eller virksomheten du er i, på en måte som få andre har samme muligheten til. Til at du har mulighet til å kunne sette dagsorden og agendaen og legge strategier som får deg til å nå de målene. Men du klarer ikke å nå de målene alene. Du må gjøre det ved hjelp av dine medarbeidere. Det er ikke en leders oppgave nødvendigvis å kunne alt av detaljer. Det ansetter du fagfolk til. Men som leder må du ha en forståelse av hvor du skal, og hvordan du skal klare å nå de målene og komme deg dit. Hvordan du skal klare å få med deg disse folka dine til å nå de målene. NHOs oppgave er jo, som jeg sa da vi diskuterte kraftløftet, at vår fremste oppgave nå er å sørge for at de som sitter på verktøykassa for å for eksempel drive med kraftutbygging, da ... Skal vi klare å få til den næringsutviklingen, industriutviklingen, som vi nå ser er helt nødvendig, så er det en del grep som må tas. Og vår oppgave er å drive disse prosessene framover. Overbevise andre til å gjøre det vi ser er helt nødvendig. Så derfor er vi opptatt av det, ikke sant.
Stein Vidar Loftås: Skal holde fatt i det, men en kommentar fra Dag Rune?
Dag Rune Olsen: Ja, det er to kjappe refleksjoner. For det første så tenker jeg at når verden er usikker, det er jo da vi trenger ledelse. Hvis det er business as usual, kan det bare administreres enkelt og greit, kanskje til og med av kunstig intelligens. Hva vet jeg. Men ledelse er mer viktig, og man kan godt si at det er krevende, men det er det som er jobben, da. Så hvis du ikke vil lede i krevende tider, så kan du på en måte gjøre noe annet. Og så til litt av det du var inne på: Det er klart at ledelse er jo veldig mye forskjellig. Jeg leder en virksomhet på snaue 4.000 ansatte, og har en milliardvirksomhet. I offentlig sektor er vi store i Nord-Norge. Jeg leder jo bare gjennom toppleder under meg. Det er noe helt annet enn å lede folk på gulvet. Men for å gjøre en god jobb som toppleder, så er det veldig lurt å ha gått gradene og vite hvordan jeg har skoene på.
Stein Vidar Loftås: Tilbake til det som du var innom, og som jeg også var innom i stad, for hvis vi har riktig ledelse, og vi har rett til fagfolkene, skal ting være ganske enkelt å gjennomføre. Så står vi foran et enormt paradigmeskifte i Norge og i resten av verden: Det grønne skiftet. Vi har seks år igjen, var det sagt fra scenen her, til vi skal ha redusert utslippene med 55 prosent i forhold til forpliktelsene våre i Paris-avtalen, og Norge ligger bakpå. La oss bare si det så enkelt: Norge ligger bakpå, vi ligger bakpå målt mot land vi normalt sett skulle vært i forkant av. Og da, Anniken, både til NHO, både til deg, som er leder for store deler av næringslivet, og til alle andre ledere: Er det mangel på ledelse som gjør at ikke vi klarer å komme i gang med det grønne skiftet?
Anniken Hauglie: Det er i hvert fall mangel på tempo, det må jeg jo kunne si. Prosesser tar fryktelig lang tid. Vi er jo et demokratisk land, det er vi jo veldig glad i. Men vi er også et omkampenes land, det må jeg vel egentlig si. Ting kan ta fryktelig lang tid, og på denne veien så havner vi bakpå. Vi ser på oss selv som en energinasjon. Vi ser på oss selv som en industrinasjon. Det er ikke gitt at vi er noen av delene om noen år. Det er ikke naturlov at vi er det. Vi kan selvfølgelig produsere energi nok til at vi kan – holdt på å si – strøm i kontakten, men skal vi få til å leve av det, som en eksportnæring, så trenger man mye større grep. Så jeg skulle nok ønske at de som har ansvar for å få gjennom plan- og ankeprosesser og utbyggingsprosesser og jeg vet ikke hva – der må det gå mye raskere enn det de gjør i dag. Hvis ikke så kommer vi til å havne enda mer bakpå. Det er klart at det … I Nord-Norge har det ikke vært så dyr strøm, så da tenker man kanskje ikke så mye på det. Det er alltid varmt i Nord-Norge, har jeg oppdaget når jeg er her …
(latter)
Anniken Hauglie: …men i store deler av landet, hvor strømprisene er så høye som det de er nå, så er det ingenting hva det kommer til å bli hvis man ikke får fart i utbygging, blant annet.
Stein Vidar Loftås: Og her, Hanne, du driver en bank. Du skal egentlig være mest opptatt av tall og penger, men her har du sagt at du skal være en pådriver for den grønne omstillingen i Nord-Norge. Hvorfor går en bank i bresjen for det?
Hanne Karoline Kræmer: Vi har sagt at vi ønsker å ha netto nullutslipp i 2040, allerede, ti år før resten av mange av de andre bedriftene har sagt det. Vi tenker at det er utrolig viktig at vi kan gå foran i Nord-Norge. Vise vei. Vi ser, som du sier, at ikke bare i Norge, men i Nord-Norge henger vi også bakpå i forhold til resten av Norge. Vi har jo igangsatt også en kampanje rundt det grønne skiftet, og har øremerket 200 millioner kroner fra Samfunnsløftet som skal stimulere næringslivet til å ta bærekraftige og grønne valg. Vi tenker at vi har ingen tid å tape, og vi må komme i gang med handlingene. Vi må få effekter av dette. Vi ser at flere og flere bedrifter tenker – vi har nettopp hørt Mack her fra scenen – jeg besøkte en industribedrift i går, en liten bedrift, men som da allerede målte CO2-utslippet sitt. Så vi er på gang, og det offentlige krever jo også at man har bærekraftsmål.
Stein Vidar Loftås: Men er det opp til hver enkelt leder? Burde vi ikke ha en overordnet styring på dette?
Hanne Karoline Kræmer: Det burde vi definitivt ha, og da er det viktig at noen går foran og noen viser vei. Så tenker jeg at her er jo samarbeid og det å kraftsamle seg kjempeviktig. Det å bli enige om noen konkrete mål å faktisk gjøre noe. Og det er som vi bruker å si at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.
Stein Vidar Loftås: Da fikk du egentlig et opplegg til en smash, Dag Rune, det å gå foran. Hvordan går universitetet foran i det grønne skiftet?
Dag Rune Olsen: Det er flere ting vi har tatt initiativ til. Vi går gjennom hele vår utdanningsportefølje og skaper mer rom til to ting som kan bli mer generisk for alle: Det er sirkulærøkonomi og bærekraft som undervisningstema – og digitalisering. Og så snakker vi om digitalisering for de som skal studere IKT, men det holder jo ikke. Likedan bærekraft og sirkulærøkonomi bare for økonomer, det holder ikke. Så vi må få dette mer inn, og det har vi lagt til rette for nå. Styret har fattet et vedtak som åpner for det. Det er det ene. Det andre er at vi har, i lys av den situasjonen som vi er oppe i nå, geopolitisk, så har vi tatt et initiativ til å bruke et nettverk vi har, nord i Sverige, nord i Finland og oss som universitet nord i Norge. Fem universiteter som jobber godt sammen. Vi har sagt at vi ønsker å bidra til et samarbeid øst-vest, snarere enn en diskusjon om nord-sør de respektive land, om å få til grønn omstilling og vekst i nord i Sverige, nord i Finland og nord i Norge. Vi kaller det Arctic Five Extended, fem universiteter. Så det er et samfunnsansvar som ikke ligger i universitets- og høyskoleloven, som vi har styrt etter, men det er derfor vi er her. Og nå ser vi at vi må jobbe på tvers i Norden, og vi må jobbe på tvers av sektorer.
Stein Vidar Loftås: Men vi har dårlig tid, sier begge disse, og vi har hørt før i dag også, er du enig med det?
Dag Rune Olsen: Ja, det er klart vi har dårlig tid. I vår sektor tar det tre-fem år å utdanne folk. Det er ingen quick fix på det, men det vi kan gjøre i større grad, er å sørge for at de som for eksempel i næringslivet som er i nord i dag, og ikke har tilstrekkelig kunnskap om sirkulær økonomi og fornybar og bærekraft ... Du må levere på bærekraftsrevisjon hvis du skal få lån i bank, etterhvert, til konkurransedyktige priser. Det kan vi i større grad bidra til å få kunnskapspåfyll for de som finnes der. Det vil jo gå raskere. Men jeg er helt enig i at hvis vi skal nå disse målene, så må det gå med en høyere hastighet. Og så er et annet perspektiv at hvis hurtigtoget går raskere i Sverige og Finland i omstilling, så vil vi kunne se fraflytting fra nord i Norge i første rekke til Sverige. Som vil gjøre at vi får en ubalanse i Norden, og vi lykkes ikke med å få befolkning i nord i Norge.
Stein Vidar Loftås: Anniken.
Anniken Hauglie: Utdanningsinstitusjonenes betydning i dette kan jo ikke snakkes nok om, for å si det sånn. Vi har gjort flere analyser i NHO som nettopp viser at den største barrieren for omstilling, enten det er til den grønne omstillingen eller til den digitale omstillingen, er mangel på kompetanse. Det handler om IKT-kompetanse, ingeniørkompetanse, fagutdannelse. Det som vi kaller grønn kompetanse, som er litt fluffy jord. Men det som skal til for på en måte å få til omstilling – et enormt behov for den type kompetanse nå – innenfor digitalisering er det også en barriere. Man har ikke kompetansen. Man vet ikke hvordan man skal kunne bruke kompetansen. Masse usikkerhet rundt dette nå. Alle utdanningsinstitusjoner burde nå tenke sånn som det dere gjør her. Hvordan kan man nå utdanne fremtidens fagfolk, fremtidens ledere, som er de som virkelig både skal forstå den tiden man lever i og hva som skal til for å få til den omstillingen som er helt nødvendig. For det er klart at det er ikke en naturlov at Norge skal være ledende på noe som helst. Det er vi så lenge vi har et konkurransefortrinn. Og når andre har tatt oss igjen, er det andre som er ledende på dette. Så dette er ekstremt viktig at man også har høyt på kompetanseinstitusjonenes radar, men også på myndighetenes radar.
Stein Vidar Loftås: Men Dag Rune utdanner mennesker med riktig kompetanse, jeg tror han når han sier det. Samtidig hørte vi fra scenen før i dag at syv av ti næringslivsledere sa at de ikke er helt sikker på hva kunstig intelligens er for noe. Vi har gjort undersøkelser der fem av ti ledere i Nord-Norge sier at bærekraft ikke har noen strategisk betydning for dem. Er det da lederne som svikter? Hvis kompetansen er der, men bedriftene ikke klarer å ta inn over seg realitetene? Hvem sin skyld er det? La oss fordele litt skyld her, Anniken?
Anniken Hauglie: Bærekraft er et litt såpa i dusjen-ord. Hva betyr egentlig bærekraft? Så ser du bedrifter og andre famler litt, hvordan skal vi vise bærekraft? Jo, vi har vegetarburger i kantina, vi har grønn torsdag ... Du prøver å finne en slags bærekraftdefinisjon internt. Bærekraft handler jo til syvende og sist om ansvarlighet. Man skal ha sosialt ansvarlig arbeidsliv. Du skal ha en produksjon som har lave utslipp. Det handlet til syvende og sist om ansvarlighet, det hadde kanskje vært et enklere begrep og gitt mer intuitiv forståelse. Jeg vil ikke si at noen har skylda, men det er klart at alle snakker om kunstig intelligens. Veldig mange har ikke selv noen erfaring med det. Etter hvert har kanskje mange av oss gått inn og forsøkt på ChatGPT og stilt litt spørsmål og sånn. Men det er en forståelse av hva dette kan brukes til og hvilke muligheter det gir, det er det mange som ikke har. Og det er nettopp der på en måte … hvor viktig det er at man utdanner folk som kan komme inn og forklare viktigheten av dette og vise det mot flere.
Stein Vidar Loftås: Dag Rune og Hanne – begge to vil kommentere?
Dag Rune Olsen: Jeg er jo enig i at bærekraft kan være litt sånn såpestykke. Men på den andre sida så finnes det noen KPI-er som virksomheter må rapportere på. Og hvis du ikke gjør det, så vil du ikke være konkurransedyktig, så enkelt er det. Så vil du være med, så må du faktisk sette deg inn i dette. Det er ren forretningsstrategi.
Stein Vidar Loftås: Hanne?
Hanne Karoline Kræmer: Jeg bare slutter meg til det Dag Rune sier, og så tenker jeg òg det med bærekraften som er et såpestykket. Hvis man tenker at man skal komme videre, så sett sammen klynger som gjør at man kan utveksle erfaringer og dele kompetanse. For jeg tror det er mange mindre bedrifter som kjenner på det samme: Hva kan jeg gjøre? Da må vi dele på den kompetansen vi har og bidra sammen. For vi har dårlig tid.
Stein Vidar Loftås: Her pekes det på at vi må bli flinkere til å kommunisere, og bærekraft er et såpestykke. Jeg er kommunikasjonsdirektør og ansvarlig for bærekraft …
(latter)
Stein Vidar Loftås: Jeg følte meg litt sånn midt i bullseye på dartskiven her, jeg tar den uansett. Vi begynner å gå tom for tid. Jeg har bare lyst til å pense innom ett annet tema, som òg har vært løfta fram fra scenen før i dag, nemlig mangelen på mennesker i nord. Det var sagt fra din mann, Kristoffer Wickstrøm, at kunstig intelligens kan være løsningen. Uten folk trenger vi ikke ledere heller. Hva er det gode rådet fra scenen her for å løse den demografiske floken for Nord-Norge? Dere skal få et halvt minutt hver på det. Starter med deg, Dag Rune.
Dag Rune Olsen: Jeg tror at det vi bør gjøre i Nord-Norge, fra virksomhetenes side, er det samme som vi må gjøre, det er å gjøre oss enda mer attraktive, lukrative, som samarbeidspartner eller være studiested for unge mennesker også sørfra. Vi må sørge for at de som er i Nord-Norge får et tilbud de ønsker å ha hos oss. Og så må vi også ha noe som er unikt, genuint, sånn at folk fra sør og fra utlandet ønsker å være her. Ja, kunstig intelligens skal løse mange av problemene, men ikke det problemet at vi må ha folk i Nord-Norge for å ha geopolitisk stabilitet.
Stein Vidar Loftås: Attraktivitet og geopolitisk stabilitet ... Anniken.
Anniken Hauglie: For Nord-Norge er det et poeng i seg selv at det skal bo mennesker her, nettopp fordi man må passe på at det er lys i vinduene av hensyn til den naboen vi har, så det er ekstremt viktig. Men det å ha et variert næringsliv er jo viktig for ethvert sted. At du har et sted hvor du kan etablere deg, finne din ektefelle, etablere familie ... Man kan leve gode liv. Det er jo viktig overalt, for å si det sånn. Så det er kanskje det viktigste man kan gjøre i et lokalsamfunn. Og Alta klarer det jo, for de har jo vekst i tillegg.
Stein Vidar Loftås: Alta er jo kjerringer mot strømmen i den forbindelse. Siste ordet går til deg, Hanne, du er sjefen min, og det avtalte vi på forhånd.
(latter)
Hanne Karoline Kræmer: Ja, ikke sant. Vi har jo et av våre strategiske mål som er en attraktiv landsdel. Det jobber vi knallhardt med hver dag, og demografisk utvikling er en stor utfordring for oss. Der har vi gjennom Kunnskapsbanken identifisert utfordringer med de som flytter til Nord-Norge, de som har vært i Nord-Norge og flytta ut, og de som bor her. Hva skal til? Og vi ser at det er ulike tiltak som må iverksettes mot de enkelte gruppene. Men det som går igjen, det er jo nettverk – det kan vi alle gjøre noe med. Det å inkludere de som kommer til Nord-Norge og by dem inn i våre nettverk. Det andre er jo jobb og karriere. Og det å lyse ut alle jobbene som vi har. For vi konkurrerer med resten av verden. Hvis vi starter med det, så kommer vi ett steg på veien.
Stein Vidar Loftås: Det kan vi si i hvert fall: Alle ledere kan gjøre noe med.
Hanne Karoline Kræmer: Alle ledere kan gjøre noe med dette. Vi kan starte nå.
Stein Vidar Loftås: Se der. 45 sekunder på overtid. Tusen takk, Hanne, Anniken og Dag Rune!
(applaus)
Fra studio:
Stein Vidar Loftås: Ledelse er altså ikke en generisk kunnskap. For det vil hele tiden være situasjonsbestemt. Og enhver situasjon vil kreve en viss tilpasning av ledere og krav til hvilken type ledere man trenger. Så får vi se om Nord-Norge klarer å komme seg gjennom de store utfordringene vi står overfor. Dette er utfordringer som er ganske gjengs for store deler av den vestlige verden. Det som er helt sikkert, er at ledelse går ikke av moten. Vi kommer til å trenge god ledelse. Kanskje kommer vi til å trenge bedre ledelse enn noensinne, når vi nå skal gå i gang med disse nærmest paradigmeskiftene. Ettertiden vil vise om vi lyktes, og i så fall om det var ledelse, eller mangel på ledelse, som lå til grunn for det resultatet vi fikk.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.