Byer og distriktskommuner

Utdannet arbeidskraft er avgjørende for både offentlig sektor og privat næringsliv, og en forutsetning for utvikling på en rekke kritiske samfunnsområder (Utenriksdepartementet, 2014). Derfor er det viktig at det er en god fordeling av innbyggere med kort og lang utdanning i alle kommuner i landet.

Vi har analysert data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å kartlegge forskjeller i utdanningsnivå hos innbyggerne i Nord-Norge. Datasettet inneholder informasjon om høyeste fullførte utdanning til personer over 16 år i 2018.

For å sammenligne sentrale og desentrale kommuner, har vi benyttet sentralitetsindeksen til SSB. I denne indeksen rangeres kommuner på en skala fra 1 til 6 ut fra hvor sentral kommunen er (SSB, 2020).

I Nord-Norge har vi ingen kommuner på sentralitetsnivå 1 og 2 – altså de mest og nest mest sentrale kommunene. På sentralitetsnivå 3 finner vi Tromsø og Bodø, mens resten av kommunene er fordelt på nivå 4, 5 og 6.

Lavest utdanningsnivå i minst sentrale kommuner

Vi ser at utdanningsnivået til innbyggerne i nordnorske kommuner er lavere jo mindre sentral kommunen er (figur 1).

Innenfor sentralitetsnivå 4, som representerer mellomsentrale kommuner, har 69 prosent av befolkningen grunnskole- og videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning. I de nest minst sentrale kommunene har 71 prosent av befolkningen over 16 år grunnskole- og videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning. Den tilsvarende andelen for de minst sentrale kommunene er 76 prosent. I de minst sentrale kommunene har 4 prosent av kommunens innbyggere fullført en lang universitets- og høgskoleutdanning.

Langt mot nord, mot grensen til Nordkapp i nordvest, ligger Lebesby kommune. Dette er én av 57 nordnorske kommuner i sentralitetsnivå 6, altså de mest desentrale kommunene i landet. Blant kommunens 1.297 innbyggere har 4 prosent lang universitets- og høgskoleutdanning og 75 prosent har grunnskole- og videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning.

Kommunens ordfører, Sigurd Kvammen Rafaelsen, forteller at mangelen på høyere utdanning er identifisert som én av kommunens mest sentrale utfordringer. Ifølge Rafaelsen er kommunen avhengig av å hente kompetanse utenfra for å opprettholde en stabil og variert arbeidskraft.

Lebesby kommune satser også på videreutdanning av arbeidstakerne i kommunen. Samtidig trekker Rafaelsen frem positive ringvirkninger fra næringslivet, hvor blant annet oppdrettsselskapet SalMar har en stor produksjon i kommunen. SalMar planlegger et visningssenter i Lebesby og dette vil skape kunnskapsbaserte arbeidsplasser og bidra til økt kunnskapsnivå i lokalsamfunnet.

Vestvågøy kommune i Lofoten er et eksempel på en kommune på sentraliseringsnivå 5. Det er 18 slike kommuner i landsdelen. Vestvågøy kommune har sterke primærnæringer og har både en stor fiskerinæring og er en av landsdelens største jordbrukskommuner.

Vestvågøy kommune har 11.457 innbyggere, hvorav 5 prosent av innbyggerne har lang universitets- og høgskoleutdanning. Til sammenligning har 72 prosent grunnskole- og videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning.

Ordføreren i Vestvågøy kommune, Remi Solberg, forteller at det historisk sett er blitt overført kompetanse og erfaring mellom generasjoner, og at fokuset på høyere utdanning derfor har vært svakere. Dagens situasjon kjennetegnes av at man ønsker en sterk primærnæring, samtidig som det er et behov for å rekruttere ung arbeidskraft med lengre høyere utdanning.

Til tross for at Lofoten blir sett på som en attraktiv region for tilflyttere, mener Solberg det kan være utfordrende å tilby kompetansearbeidsplasser for to personer i et parforhold. Dette vil være enklere på et sted med et større arbeidsmarked, forklarer han.

Universitetsbyene skiller seg ut

Universitetsbyene Tromsø og Bodø skiller seg fra resten av kommunene i Nord-Norge ved at flere av innbyggerne i disse kommunene har universitets- eller høyskoleutdanning. I gjennomsnitt har 26 prosent av innbyggerne i disse kommunene kort universitets- og høyskoleutdanning, mens 13 prosent har lang universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning.

Grafen viser hvor stor prosentandel av innbyggere i kommuner med sentralitetsnivå 3 til 6 som har utdanning på grunnskolenivå, videregående skolenivå, fagskolenivå, universitets- og høgskolenivå (kort) og universitets- og høgskolenivå (lang) (data fra SSB, 2018).

• I Nord-Norge er det kun Bodø og Tromsø som tilhører sentralitetsnivå 3.
• Kommuner som Alta (-2019), Harstad (2013-2019) og Vefsn tilhører sentralitetsnivå 4.
• Sør-Varanger (-2019), Kvæfjord (-2019) og Hadsel er eksempler på sentralitetsnivå 5.
• Eksempler på sentralitetsnivå 6 er Andøy, Bindal og Vevelstad.
  

Det er likevel stor forskjell på de to universitetsbyene: Mens 16 prosent av Tromsøs innbyggere har lang universitetsutdanning, er andelen i Bodø 10 prosent.

Tromsø er også den eneste kommunen i Nord-Norge som ligger over landsgjennomsnittet for andel av befolkningen med lang universitets- og høgskoleutdanning. For mens 10 prosent av nordmenn over 16 år har fullført en lang universitetsutdanning, er det tilsvarende tallet for Nord-Norge som helhet 7 prosent.

At Tromsø skiller seg ut som Nord-Norges akademiske sentrum må sees i sammenheng med at viktige kunnskapsinstitusjoner som UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset i Nord-Norge er lokalisert i kommunen. I tillegg har Tromsø en rekke kompetansearbeidsplasser som eksempelvis Norsk Polarinstitutt, Nofima og Akvaplan-niva.

Nærhet til et universitet i en nabokommune blir også ansett som viktig. Fauske kommune, med sine 9.715 innbyggere, grenser til universitetsbyen Bodø og er én av 11 nordnorske kommuner i sentraliseringsnivå 4.

I Fauske kommune er det 73 prosent som har grunnskole- og videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning, mens kun 4 prosent har lang universitets- og høgskoleutdanning.

Ordføreren i Fauske, Marlen Rendall Berg trekker fram nærheten til Nord universitet i Bodø som en enorm styrke for Fauske kommune. Hun utdyper at det er en mindre barriere for folk å ta universitets- og høgskoleutdanning siden universitetet er lokalisert såpass nært. Denne nærheten gjør at folk kan bo hjemme og pendle til universitetet, forteller hun.

Det oppleves også enklere å rekruttere studenter tilbake fra Nord universitet, sammenlignet med de som har reist til Tromsø eller Trondheim for å studere. Dette forklares med at de som reiser langt for å studere gradvis mister kontakten med hjemstedet og at avstanden blir for stor.

Større andel kvinner enn menn tar kort universitets- og høgskole­­utdanning

Nordnorske tendenser:

• Den største forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå, er at en større andel kvinner enn menn har en kort universitets- og høgskoleutdanning
• Andelen menn og kvinner som har lang universitets- og høgskoleutdanning er nokså lik
• Større andel menn enn kvinner i alle sentraliseringsnivå har fagskolenivå som høyeste fullførte utdanning

I sentralitetsnivå tre:

• 32 prosent av kvinnene og 21 prosent av mennene har kort universitets- og høgskoleutdanning

• 14 prosent av kvinner og 13 prosent av menn har fullført lang universitets- og høgskoleutdanning

I de minst sentrale kommunene:

• ...har flere kvinner (23 prosent) enn menn (12 prosent) kort universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning
• ...har 4 prosent av kvinnene og 3 prosent av mennene innenfor de minst sentrale kommunene fullført lang universitets- og høgskoleutdanning

Prosentvis fordeling mellom kvinner og menn som har grunnskolenivå, videregående skolenivå, fagskolenivå, universitets- og høgskolenivå (kort) og universitets- og høgskolenivå (lang) som høyeste fullførte utdanning (data fra SSB, 2018) i Sentralitetsnivå 3 (SSB, 2020).

Prosentvis fordeling mellom kvinner og menn som har grunnskolenivå, videregående skolenivå, fagskolenivå, universitets- og høgskolenivå (kort) og universitets- og høgskolenivå (lang) som høyeste fullførte utdanning (data fra SSB, 2018) i Sentralitetsnivå 4 (SSB, 2020).

Prosentvis fordeling mellom kvinner og menn som har grunnskolenivå, videregående skolenivå, fagskolenivå, universitets- og høgskolenivå (kort) og universitets- og høgskolenivå (lang) som høyeste fullførte utdanning (data fra SSB, 2018) i Sentralitetsnivå 5 (SSB, 2020).

Prosentvis fordeling mellom kvinner og menn som har grunnskolenivå, videregående skolenivå, fagskolenivå, universitets- og høgskolenivå (kort) og universitets- og høgskolenivå (lang) som høyeste fullførte utdanning (data fra SSB, 2018) i sentralitetsnivå 6 (SSB, 2020).

Please mind the gap – store forskjeller i utdanningsnivå

Det er store forskjeller i utdanningsnivå mellom sentrale og mindre sentrale kommuner i Nord-Norge.

Tromsø skiller seg ut som Nord-Norges akademiske sentrum og er den eneste kommunen i Nord-Norge som ligger over landsgjennomsnittet for andelen av befolkningen med lang universitets- og høgskoleutdanning.

I mange kommuner i Nord-Norge er det en svært lav andel av den voksne befolkningen som har fullført en lang universitetets- eller høyskoleutdanning.