Handlevanene er i endring

Varehandelen er landsdelens største private næring målt i sysselsetting. Ved utgangen av 4. kvartal 2018 var nærmere 28 000 personer ansatt i varehandelen; det tilsvarer 11,6 prosent av den totale sysselsettingen. Bare offentlig sektor har flere arbeidsplasser.

Varehandelen er i endring, og nasjonalt og internasjonalt har man vært vitne til at flere store kjeder har gått konkurs det siste året. Dette har også fått konsekvenser for avdelinger i landsdelen. Netthandelen vokser, og forbrukermønsteret er i endring.

Daria-nepriakhina-_XR5rkpr HQU-unsplash

Ifølge Klarnas rapport «Nordmenns shoppingvaner på nett» ønsker flertallet blant de unge mellom 18 og 35 år å kunne gjøre alle sine kjøp på nett. De opplever også i større grad at de kan undersøke og finne best pris og riktig leveringsalternativ. De som er eldre enn 35 år, kjøper i større grad det de trenger, raskt, og flertallet kjøper i fysiske butikker om de må velge. 52 prosent av nordmenn handler på mobilen – og vi handler mest og oftest på kvelden.

19 kommuner i landsdelen har en omsetning i detaljhandelen (dagligvarehandel og faghandel) som er høyere enn det befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Det vil si at omsetningen per innbygger er høyere enn landsgjennomsnittet. Disse kommunene har en rolle som regionalt senter for handel, med et handelstilbud som tiltrekker kunder fra flere omkringliggende kommuner. I mange kommuner i landsdelen er ikke befolkningsgrunnlaget stort nok for etablering av mange typer handelskonsepter.

Artboard-1-copy-19-100

10 kommuner med størst omsetning i detaljhandel per innbygger i Nord-Norge (2018)

Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:

Det var også i disse regionale sentrene for handel at mye av sysselsettingsveksten i detaljhandelen fra 2017 til 2018 kom. Størst sysselsettingsvekst var det i Bodø (+84), Tromsø (+64), Sortland (+55), Meløy (+32) og Alta (+20). Totalt var det en vekst på 249 sysselsatte (1,3 prosent) fra året før. Blant de kommunene som har størst fall i sysselsettingen, finner man Vadsø (–34), Tana (–13), Sørreisa (–13), Lurøy (–12) og Øksnes (–10).

Varehandelen i landsdelen omsatte for 122 milliarder kroner i 2018. Av dette utgjorde detaljhandelen 46,3 milliarder kroner. Veksten i detaljhandelen i Nord-Norge var på 1,5 prosent fra 2017; til sammenligning var den nasjonale veksten 2 prosent. Veksten i detaljhandelen er fortsatt positiv, men har gått ned de siste årene. En viktig forklaring er hard konkurranse med nasjonal og internasjonal netthandel.

Finnmark er det fylket i Norge hvor beboerne i snitt handlet mest på nett.

Ifølge Klarna er Finnmark det fylket i Norge hvor beboerne i snitt handlet mest på nett – hele 46 prosent over gjennomsnittet for Norge. Nordland, Sogn og Fjordane og Troms følger etter med 18 prosent over landsgjennomsnittet. Går man ned på kommunenivå, har Nord-Norge de ni øverste plassene.

Det som også kjennetegner disse kommunene, er at de har et begrenset varehandelstilbud i egen kommune, og omsetningen i detaljhandelen ligger under landsgjennomsnittet (med unntak av Hammerfest). Dette betyr at mye av handelslekkasjen som tidligere gikk til regionale kjøpesentre, nå dekkes gjennom å bestille varer på nettet. Dette kan igjen være med på å svekke deres kundegrunnlag og lønnsomhet.

Artboard-1-copy-18-100

Netthandel per capita i 2018, 15 kommuner som ligger mest over landsgjennomsnitt (målt i prosent)

Kilde: Klarna, Grafikk: kbnn:

Les videre

2W1B0777-RGB

Lønnsutvikling og gjeld i de nordnorske husholdningene

Sammenlignet med landsgjennomsnittet var medianinntekten i de nordnorske husholdningene lavere i 2017, men veksten i perioden 2012–2017 har vært sterkere enn den nasjonale utviklingen.

2W1B3532-RGB-b

Det nordnorske samfunnet i dag

Nordområdene står sterkt som produsent av viktige råvarer. Det kan derfor forventes en fortsatt sterk interesse i nord fra andre aktører og regioner om posisjonering og sikring av tilgang til ressurser.