Hva mener unge voksne om Nord-Norge og framtiden?

Se alle resultatene fra undersøkelsen i Telleren:

I spørreundersøkelsen Barometer 2020x har vi spurt unge voksne over hele landsdelen en rekke spørsmål om livet i Nord-Norge.

574 nordnorske unge voksne i alderen 18-34 har brukt til sammen 4,5 dager på å gi svar på hvordan de mener Nord-Norge bør bygges.

Her går vi gjennom de mest interessante resultatene.

Stolthet og geografisk tilknytning blant unge voksne:

58 prosent av unge voksne føler seg meget sterkt tilknyttet til Nord-Norge. Dette er høyere enn hva de svarer både for Norge, fylket, og byen eller kommunen de bor i. Unge voksne har lavest tilknytning til sitt fylke; kun 34 prosent av unge voksne har meget sterk tilknytning til fylket de bor i.

Nesten alle unge voksne i Nord-Norge er stolte av naturen; 98 prosent er nokså eller svært stolte av naturen i Nord-Norge.

Andel unge voksne som er nokså eller svært stolte av Nord-Norge for ulike kategorier:

På bunn havner stolthet over politisk innflytelse i Norge og innflytelse i samfunnsdebatten, hvor henholdsvis 14 og 22 prosent er nokså eller svært stolte over Nord-Norges rolle.

Økonomi havner også relativt lavt på listen, og kun 42 prosent av respondentene er nokså eller svært stolte over dette, på tross av at Nord-Norge har hatt en høyere vekst i verdiskapingen enn resten av Norge de siste årene. Disse resultatene er konsistente på tvers av kjønn, alder, bosted og andre karakteristikker ved unge voksne i Nord-Norge.

Involvering i lokale beslutninger:

Kun 24 prosent av unge voksne er delvis eller helt enige i at fylket/kommunen tar hensyn til innspill fra sine innbyggere i viktige beslutninger. Resultatene er konsistente på tvers av kjønn, bosted, utdanning og andre egenskaper ved respondentene.

Mange unge voksne mener altså at det ikke tas hensyn til innspill fra innbyggere i viktige beslutninger. Hvordan ønsker så unge voksne å involveres?

Hva er viktig for unge voksne der de bor, og hva er de fornøyde med?

Se detaljer oversikt i Telleren her

Helsetjenester er viktigst for unge voksne i Nord-Norge: Hele 98 prosent av unge voksne mener helsetjenester der de bor er viktig eller svært viktig. Samtidig er dette den tjenesten flest er fornøyde med: 65 prosent er fornøyde eller svært fornøyde med helsetjenester der de bor.

Sosiale møteplasser, tilrettelegging for bærekraftig industri og arbeidsplasser, tilrettelegging for fritidsaktiviteter, og utdanningsmuligheter er også viktig for over 90 prosent av unge voksne i Nord-Norge. Blant disse tjenestene/tiltakene er det færrest som er fornøyde med tilrettelegging for bærekraftig industri og arbeidsplasser, hvor kun 33 prosent er fornøyde.

Offentlige transporttilbud og tiltak for å fremme vekst i innbyggertall rangerer lavest med 23 og 21 prosent fornøyde. Begge disse er viktige for over 75 prosent av unge voksne.

Utdanningsmuligheter bør også nevnes: Kun litt over halvparten er fornøyde med utdanningsmulighetene der de bor. Utdanningsmuligheter er selvsagt ikke det samme som utdanningskvalitet, men det er verdt å merke seg at Nordland, Troms og Finnmark er fylkene med høyest andel av elever som har sluttet underveis i videregående opplæring de siste fem årene.

Senter for økonomisk forskning sin rapport fra 2016 fant også at kvaliteten på videregående skoler i Nordland, Troms og Finnmark er betydelig lavere enn i alle andre fylker i Norge.

Det er videre interessant å her sammenligne våre resultater med Innbyggerundersøkelsen 2019, som Difi jevnlig gjennomfører på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I spørsmål om muligheter for ulike aktiviteter ligger Nord-Norge under gjennomsnittet i alle kategorier.

Jobb i Nord-Norge

Lønnsforventninger i Nord-Norge blant unge voksne i arbeid og under utdanning

Lønnsforventningene skiller seg noe ut mellom de som er i arbeid, og de som er under utdanning. Hos det som er i arbeid er det noe lavere lønnsforventninger enn hos de som er under utdanning. En mulig forklaring er at unge voksne under utdanning i større grad forventer å gå inn i yrker med høyere lønnsnivå enn de som i dag er i arbeid.

Kun halvparten er helt eller delvis enige i at å arbeide i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter. Blant studenter er det imidlertid hele 84 prosent som forventer å finne en relevant jobb i Nord-Norge etter endt utdannelse.

45 prosent av unge voksne i arbeid forventer å bytte arbeidsgiver i løpet av de neste to årene. For å finne seg jobb bruker de fleste jobbutlysningsportaler fra NAV, finn.no, jobbnorge.no eller lignende, mens nesten halvparten bruker sitt personlige nettverk. Nesten 40 prosent av unge voksne bruker sosiale medier for å finne ledige stillinger. Aviser og LinkedIn er lite brukt, og henholdsvis 7 og 10 prosent svarer at Aviser og LinkedIn er blant kanalene de bruker mest for å finne ledige stillinger.

De fleste er fornøyde med balansen mellom jobb og fritid; nesten 8 prosent er misfornøyde, mens over 70 prosent er fornøyde eller svært fornøyde med balansen mellom jobb og fritid.

Vi har også spurt hvilken fleksibilitet de ønsker at arbeidsgivere skal tilrettelegge for. Litt under en fjerdedel ønsker å jobbe færre dager, med flere arbeidstimer hver dag på jobb.

40 prosent ønsker fleksitid utenom kjernetid, og dette er den mest populære formen for fleksibilitet i arbeidstid som unge voksne ønsker.

Etter måneder med hjemmekontor for mange var det også interessant å undersøke unge voksnes holdninger til tilrettelegging for hjemmekontor.

Er muligheter for hjemmekontor i framtida noe unge voksne i Nord-Norge ønsker? Kun 10 prosent ønsker permanent hjemmekontor enkelte dager i uken, og bare to prosent ønsker permanent hjemmekontor hele arbeidstiden. Hele 59 prosent ønsker derimot hjemmekontor ved behov.

En tidligere spørreundersøkelse blant høyt utdannede viser at over 60 prosent trives med å jobbe hjemmefra. Imidlertid svarer rundt 80 prosent at det faglige fellesskapet blir svekket av hjemmekontor, og at de savner det sosiale fellesskapet. De under 30 savner det aller mest. Dette samsvarer godt med resultatene vi ser her i Barometer 2020x, som altså viser at få unge voksne i Nord-Norge ønsker hjemmekontor som en permanent løsning.

Hvor forventer unge voksne i Nord-Norge å bo i framtiden?

Hvor bor de unge voksne i Nord-Norge som forventer å flytte ut av landsdelen?

Det viser seg å være unge voksne i de største byene som i størst grad forventer å flytte. Nesten 30 prosent av unge voksne i Tromsø og Bodø (de eneste nordnorske kommunene på nivå 3 i SSBs sentralitetsindeks) forventer å flytte til utlandet eller et annet sted i Norge i løpet av de neste fem årene, mens andelen er under 20 prosent for unge voksne i resten av Nord-Norge.

En viktig del av årsaken kan selvsagt være at mange av de som bor i de største byene er studenter som ser for seg å flytte etter endt utdanning. Det er høyest andel unge voksne i de minst sentrale kommunene (nivå 5 og 6) som forventer å bo i samme kommune om fem år.

Nesten 70 prosent av de som forventer å bo i samme kommune har inntektsgivende arbeid som sin hovedaktivitet, mens under halvparten av de som forventer å flytte er i inntektsgivende arbeid.

Blant de som forventer å flytte, både innad i landsdelen og ut av Nord-Norge, er andelen under utdanning betydelig høyere.

Videre forventer de yngste i større grad å flytte; blant unge voksne i alderen 18-24 år forventer under halvparten å bo i samme kommune som nå.

Har oppvekststed noe å si for hvor de forventer å bo i framtida? Vi har spurt hvor respondentene har bodd lengst hittil i livet sitt. Blant de som har vokst opp utenfor Nord-Norge forventer over 40 prosent å flytte ut av landsdelen.

Blant de som har bodd lengst i Nord-Norge er det en noe høyere andel av de fra Nordland som forventer å flytte: 18 prosent av de som har vokst opp i Nordland forventer å flytte ut av landsdelen, mot 15 prosent av de som har vokst opp i Troms og Finnmark.

Dette bildet stemmer godt med SSBs befolkningsframskrivinger, hvor de forventer høyere innenlands fraflytting fra Nordland enn fra Troms og Finnmark fram mot 2025.

Vi har også sett nærmere på utdanningsnivå og annen demografisk informasjon, samt respondentenes holdninger og oppfatninger om Nord-Norge. Er det betydelige forskjeller mellom de som forventer å bli, og de som forventer å flytte ut av landsdelen?

Kun litt over en fjerdedel av de som forventer å flytte fra Nord-Norge er helt eller delvis enige i påstanden: “Å arbeide i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter”.

Blant de som forventer å bo i Nord-Norge om fem år er godt over halvparten helt eller delvis enige i at Nord-Norge gir gode karrieremuligheter.

Kan manglende karrieremuligheter være en del av forklaringen på at mange unge voksne flytter fra Nord-Norge?

Jobbmuligheter er selvsagt viktig for de fleste, men ikke det eneste som avgjør valg av bosted. Også andre kvaliteter ved der folk bor kan bidra til avgjørelsen om å bli boende eller flytte på seg. Hva er viktig for folk, og hvor fornøyde er folk med ulike servicetilbud, tiltak og tjenester der de bor? Her ser vi igjen på hvordan svarene skiller seg mellom folk med ulike forventninger til hvor de bor om fem år.

Vi har spurt respondentene hvor viktig Tiltak for tilrettelegging av bærekraftig industri og arbeidsplasser er der de bor, og hvor fornøyde de er med situasjonen i dag.

Tabellen viser andelen av unge voksne som mener tiltak for tilrettelegging av bærekraftig industri og arbeidsplasser er viktig eller svært viktig, og andel som er fornøyde eller svært fornøyde. Over 85 prosent av unge voksne mener dette er viktig, uavhengig av hvor de forventer å bo i framtida. De som bor minst sentralt er mer fornøyd enn de som bor sentralt.

Den største forskjellen er hvor fornøyde de er med tilrettelegging for fritidsaktiviteter der de bor.

Over 85 prosent mener dette er viktig, uavhengig av forventet bosted. Blant unge voksne som forventer å bo i Nord-Norge er det over 60 prosent som er fornøyde eller svært fornøyde med tilstanden i dag, mens blant de som forventer å flytte er andelen under 40 prosent.

Kunst- og kulturaktiviteter anses som mindre viktige, men også her er andelen som er fornøyde lavest blant de som forventer å flytte ut av Nord-Norge:. De som er mest fornøyd, er de som bor mest sentralt.

Få er særlig fornøyde med situasjonen i dag, men de som forventer å flytte er minst fornøyde; Blant de som forventer å bo i samme kommune som de bor nå er 37 prosent fornøyde med dagens tiltak, mens blant de som forventer å flytte er det vel en fjerdedel som er fornøyde.

Utdanningsmuligheter er svært viktig for over 90 prosent av unge voksne, og litt over halvparten er fornøyde med situasjonen i dag der de bor. Det er kun blant de som forventer å flytte fra Nord-Norge at under halvparten er fornøyde med dagens situasjon:

Utdanning og etter-/videreutdanning blant unge voksne i Nord-Norge

Andelen av befolkningen i Nord-Norge med høyere utdanning er lavere enn gjennomsnittet i Norge. Vi ser her nærmere på unge voksnes oppfatninger om utdanningsmuligheter i Nord-Norge.

Videre ser vi på deres syn på etter- og videreutdanning: Er det mange unge voksne som forventer å søke etter- eller videreutdanning de neste ti årene? Risikerer arbeidsgivere i Nord-Norge at ansatte sier opp jobben om det ikke tilrettelegges for etter-/videreutdanning?

Hvilken form for etter-/videreutdanning bør utdanningsinstitusjoner tilby for at dette skal være attraktivt for unge voksne i Nord-Norge?

Over 90 prosent av unge voksne i Nord-Norge mener at utdanningsmuligheter der de bor er viktig eller svært viktig. Dette gjelder uavhengig av om de bor i de største byene eller i mindre kommuner. Imidlertid er det store geografiske forskjeller mellom hvor fornøyde de er. Vi har delt inn respondentene etter sentralitetsnivået til kommunen de bor i.

I Nord-Norge er Bodø og Tromsø de mest sentrale kommunene i Nord-Norge, på sentralitetsnivå 3. Sentralitetsnivå 4 inneholder kommuner som Alta, Narvik og Vefsn, mens nivå 5 inneholder blant annet Karasjok, Målselv og Brønnøy. På nivå 6 finner vi de minst sentrale kommunene i Nord-Norge, som Vega, Nordkapp og Karlsøy.

Hele 84 prosent av unge voksne i Tromsø og Bodø er fornøyde med utdanningsmulighetene der de bor.

For unge voksne utenfor Bodø og Tromsø (utenfor sentralitetsnivå 3), er det under halvparten som er fornøyde med utdanningsmulighetene der de bor.

Hele 67 prosent av unge voksne i Nord-Norge forventer å søke etter- eller videreutdanning i løpet av de neste ti årene. De største forskjellene finner vi mellom kjønn: 75 prosent av kvinner forventer å gjøre søke videreutdanning, mot 61 prosent av menn.

Tendensen er lik på tvers av alder og geografi. Både i de største byene og på mindre steder er det omtrent like store andeler som forventer å ta videreutdanning, samt blant alle aldersgrupper mellom 18 og 34 år.

Er unge voksne villige til å flytte for å kunne ta etter- eller videreutdanning? Blant de som svarer at de forventer å søke etter- eller videreutdanning i løpet av de neste ti årene, har vi bedt de ta stilling til følgende påstand: “Jeg er villig til å flytte til et annet sted for å kunne ta etter-/videreutdanning”.

Nesten halvparten av kvinner er ikke villige til å flytte for å ta videreutdanning, mens rundt 35 prosent av menn er ikke villige til å flytte.

Villigheten til å flytte ser også ut til å avta med alderen: i aldersgruppen 18-24 er tre av fire villige til å flytte, mens i aldersgruppen 30-34 er det færre enn en av fire som er villige til å flytte. Det er også betydelige geografiske forskjeller: Unge voksne i de minst sentrale kommunene i Nord-Norge er mindre villige til å flytte enn de som bor i større byer i Nord-Norge.

Er unge voksne villige til å bytte jobb for å kunne ta etter- eller videreutdanning? Både blant kvinner og menn er det over 70 prosent som svarer at hvis ikke arbeidsgiver tilrettelegger for det, er de villige til å bytte jobb for å ta videreutdanning.

Andelen er noe høyere blant de yngste, mens forskjellene mellom by og bygd er små. Tilrettelegging for etter- og videreutdanning kan med andre ord være nødvendig hvis arbeidsgivere ikke vil risikere å miste ansatte med ambisjoner om etter-/videreutdanning.

Er unge voksne villige til å gå ned i inntekt for å kunne ta etter- eller videreutdanning? Rundt halvparten er villige til å gå ned i inntekt. Menn er noe mer villig til dette enn kvinner. Det er imidlertid store forskjeller mellom aldersgrupper: i alderen 18-24 år er det betydelig flere som er villige til å gå ned i inntekt enn for aldersgruppen 30-34 år.

Blant de mellom 30 og 34 er det også en betydelig større andel som kun vil ta etter-/videreutdanning hvis arbeidsgiver betaler. Vi ser også geografiske forskjeller; i mer sentrale strøk er det flere som kun vil ta etter-/videreutdanning hvis arbeidsgiver betaler.

Hvilken form for etter-/videreutdanning ønsker unge voksne å ta? Et overveldende flertall har en soleklar favoritt: over 69 prosent svarer at de ønsker en kombinasjon av digital og fysisk.

Hvilken form for etter-/videreutdanning foretrekker du?

Andelen som foretrekker kun fysisk etter-/videreutdanning er høyest blant de yngste (21 prosent), og de yngste er de som i minst grad foretrekker kun digital (4 prosent). Hele 72 prosent av de yngste foretrekker en kombinasjon av digital og fysisk.

Andelen som ønsker kun digital etter-/videreutdanning er høyest blant de som bor i Nord-Norges minst sentrale strøk (17 prosent), men også blant disse foretrekker 63 prosent en kombinasjon av fysisk og digital. Andelen som foretrekker fysisk undervisning er høyest blant de som forventer å flytte fra Nord-Norge, men også blant disse er det kun 25 prosent som foretrekker fysisk.

Over to tredjedeler av unge voksne i Nord-Norge forventer altså å ta etter-/videreutdanning de neste ti årene. Dette er godt nytt, spesielt i lys av at tilgang til kompetent arbeidskraft er en utfordring både i offentlig sektor og blant bedrifter i Nord-Norge.

Arbeidsgivere kan dra nytte av dette svært tydelige signalet om at etter-/videreutdanning er ettertraktet ved å tilrettelegge for at sine ansatte kan gjennomføre dette. Hvis ikke risikerer de å miste ansatte med ambisjoner om etter-/videreutdanning.

Utdanningsinstitusjoner bør fokusere på å utvikle undervisningsopplegg som kombinerer digital og fysisk undervisning hvis de skal tiltrekke seg studenter, og med dette bidra til å øke utdanningsnivået i Nord-Norge.