Antall fødsler var i fjor rekordlavt i både Nordland (2.319) og Troms og Finnmark (2.126). Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

For Nordland betyr de lave tallene et fødselsunderskudd (-125) for andre år på rad. For Troms og Finnmark ble det registrert et fødselsoverskudd (+265) i fjor, men også dette er det laveste tallet som er registrert siden registreringen begynte i 1951.

Innvandring gir vekst

Nord-Norge fikk 184 flere innbyggere i 4. kvartal i fjor, og ved nyttår bodde 484.547 personer i Nord-Norge.

Ifølge SSB flyttet 600 personer ut av landsdelen, en nedgang som ble motvirket av en nettoinnvandring fra utlandet på nesten 800 personer.

Dette er likevel ikke nok til at totalbildet for 2019 blir særlig positivt: I 2019 ble befolkningen i Nord-Norge redusert med nesten 1.900 personer.

Innenlands fraflytting, som var den store bidragsyteren til befolkningsnedgangen de ni første månedene i 2019, fortsatte også i fjerde kvartal.

SSB bemerker imidlertid at utvandringstallene fra Norge i 2019 var kunstig lave, og dette gir størst utslag for fjerde kvartal.

Dermed er det mulig at den reelle nettoinnvandringen fra utlandet var lavere enn tallene viser.

Med et lite fødselsoverskudd på fem personer ga dette en vekst i befolkningen på 184 personer de tre siste månedene av 2019. Fjerde kvartal ble altså det eneste kvartalet med vekst i befolkningen i Nord-Norge i 2019.

Svak utvikling i Nordland

I årets ni første måneder skilte Nordland seg ut med en betydelig svakere befolkningsutvikling enn Troms og Finnmark.

I fjerde kvartal fortsetter trenden. Troms og Finnmark hadde en befolkningsvekst på 153 personer, mens Nordland kun vokste med 31 personer.

Begge fylker hadde en positiv nettoinnvandring fra utlandet på rundt 400 personer, og en innenlands fraflytting på rundt 300 personer i hvert fylke.

Forskjellen mellom fylkene var at Troms og Finnmark hadde et fødselsoverskudd på 89 personer, mens Nordland hadde et fødselsunderskudd på 84 personer.

Distriktene rammes hardest

SSBs sentraliseringsindeks kategoriserer kommunene etter hvor sentrale de er, noe som lar oss undersøke utviklingen i befolkningen på ulike sentralitetsnivå.

Indeksen er ikke oppdatert med de siste kommunesammenslåingene, men gir likevel et godt bilde.

Som vanlig ser vi betydelige forskjeller mellom ulike sentralitetsnivå. Nettoinnvandring fra utlandet er positiv på alle sentralitetsnivå:

• De minst sentrale kommunene (sentralitetskategori 5 og 6) hadde imidlertid i fjerde kvartal både et fødselsunderskudd og en betydelig innenlands fraflytting. Dette bidro til en nedgang i befolkningen i de minst sentrale kommunene.

• De mest sentrale kommunene (sentralitetskategori 3 og 4) hadde flere fødte enn døde, og sammen med positiv nettoinnvandring fra utlandet og en lav innenlands fraflytting bidro dette til en samlet befolkningsvekst i de mest sentrale kommunene i Nord-Norge.