Tall fra Telleren: Rekordlave fødselstall i Nord-Norge

Det har aldri blitt registrert færre fødsler i Nord-Norge enn i 2019.

Fodselstall-nord-norge-2019-kbnn

Foto: Marius Karlsen/KBNN

Både Troms og Finnmark og Nordland hadde rekordlave fødselstall i 2019.

Antall fødsler var i fjor rekordlavt i både Nordland (2.319) og Troms og Finnmark (2.126). Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

For Nordland betyr de lave tallene et fødselsunderskudd (-125) for andre år på rad. For Troms og Finnmark ble det registrert et fødselsoverskudd (+265) i fjor, men også dette er det laveste tallet som er registrert siden registreringen begynte i 1951.

Innvandring gir vekst

Nord-Norge fikk 184 flere innbyggere i 4. kvartal i fjor, og ved nyttår bodde 484.547 personer i Nord-Norge.

Ifølge SSB flyttet 600 personer ut av landsdelen, en nedgang som ble motvirket av en nettoinnvandring fra utlandet på nesten 800 personer.

Dette er likevel ikke nok til at totalbildet for 2019 blir særlig positivt: I 2019 ble befolkningen i Nord-Norge redusert med nesten 1.900 personer.

Dette er den sterkeste befolkningsnedgangen i Nord-Norge i løpet av ett år siden 1997.

Innenlands fraflytting, som var den store bidragsyteren til befolkningsnedgangen de ni første månedene i 2019, fortsatte også i fjerde kvartal.

SSB bemerker imidlertid at utvandringstallene fra Norge i 2019 var kunstig lave, og dette gir størst utslag for fjerde kvartal.

Dermed er det mulig at den reelle nettoinnvandringen fra utlandet var lavere enn tallene viser.

HØR PODKAST

Nord-Norge i verden #28: Kan teknologi ‘løse’ eldrebølgen?

Med et lite fødselsoverskudd på fem personer ga dette en vekst i befolkningen på 184 personer de tre siste månedene av 2019. Fjerde kvartal ble altså det eneste kvartalet med vekst i befolkningen i Nord-Norge i 2019.

Svak utvikling i Nordland

I årets ni første måneder skilte Nordland seg ut med en betydelig svakere befolkningsutvikling enn Troms og Finnmark.

I fjerde kvartal fortsetter trenden. Troms og Finnmark hadde en befolkningsvekst på 153 personer, mens Nordland kun vokste med 31 personer.

Begge fylker hadde en positiv nettoinnvandring fra utlandet på rundt 400 personer, og en innenlands fraflytting på rundt 300 personer i hvert fylke.

Forskjellen mellom fylkene var at Troms og Finnmark hadde et fødselsoverskudd på 89 personer, mens Nordland hadde et fødselsunderskudd på 84 personer.

Befolkning-nord-norge-2019

Foto: Susanne Hætta/KBNN

Tromsø (+240 innbyggere) og Bodø (+116) vokste mest i 4. kvartal. Den største nedgangen kom i Rana (-29), Lurøy (-23) og Hemnes (-22).

Hele 74 av 87 nordnorske kommuner opplevde befolkningsnedgang i 2019.

Distriktene rammes hardest

SSBs sentraliseringsindeks kategoriserer kommunene etter hvor sentrale de er, noe som lar oss undersøke utviklingen i befolkningen på ulike sentralitetsnivå.

Indeksen er ikke oppdatert med de siste kommunesammenslåingene, men gir likevel et godt bilde.

Som vanlig ser vi betydelige forskjeller mellom ulike sentralitetsnivå. Nettoinnvandring fra utlandet er positiv på alle sentralitetsnivå:

Les videre

2W1B4688-RGB

Tall fra Telleren: Befolkningsendring i Nord-Norge

Vi ser på tall fra Telleren. Hittil i år har befolkningen sunket med over 1000 personer; 666 færre innbyggere i første kvartal og 382 færre i andre kvartal. Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne en større nedgang i løpet av et halvår. Hva er årsaken til den svake utviklingen?

2W1B9771-RGB

Tall fra Telleren: Sterkeste befolkningsnedgang på over 20 år

Befolkningen i Nord-Norge har sunket med over 2000 innbyggere siden nyttår. Dette er den sterkeste befolkningsnedgangen på over 20 år. Hva skjer i Nord-Norge?

GW6A0362

Kan teknologi ‘løse’ eldrebølgen? (ord-for-ord)

Vi blir færre. Vi blir eldre. Og mer digitale. Hvordan kan teknologi hjelpe oss med å håndtere eldrebølgen?

2W1B6761-RGB

Tall fra Telleren: Er vi forberedt på hva som venter oss? Hva med de unge i Nord-Norge om 5 år?

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1.000 innbyggere. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft, og våre to nordnorske universiteter rapporterte i år en nedgang i antall søkere. Er dette et forvarsel på hva vi har i vente i årene framover, eller kun midlertidige utfordringer?