Kan fjernarbeid gjøre det lettere å rekruttere talentene?

Koronapandemien endret arbeidsdagen for mange arbeidstakere. Jobb og hjem var mer adskilte arenaer tidligere, men hjemmet ble i fjor omgjort til manges fysiske arbeidssted. Mange arbeidsgivere har kjøpt kontormøbler, it-utstyr og installert nødvendige programvarer til bruk på hjemmekontor.

Under koronapandemien hadde mange en bratt læringskurve i bruk av digitale hjelpemidler og plattformer. Tall fra Microsoft viste at fra mars til april 2020 økte antallet daglige brukere av Teams med 70 prosent. Erfaringene viser at økt selvledelse og nye måter å organisere arbeidet på fungerer godt på langt flere arbeidsplasser enn det vi tidligere har tenkt. Mye ligger derfor til rette for utbredt bruk av desentralisert arbeid i årene som kommer.

Over 58.000 lønnstakere i Nord-Norge kan fjernarbeide

Nasjonalt kan hver tredje lønnstaker utføre jobben sin som fjernarbeid. Nordland og Møre og Romsdal er de fylkene hvor færrest lønnstakere (24 prosent) kan utføre jobben fra annet sted enn der virksomheten fysisk er lokalisert. Dette forklares med næringsstrukturen: Nordland har mange arbeidsplasser innenfor blant annet sjømat, industri, forsvar, bygg og anlegg og transport – bransjer der fjernarbeid ikke er egnet. Det samme gjelder Troms og Finnmark, som også ligger under landssnittet (26 prosent). Allikevel er det over 58.000 lønnstakere i Nord-Norge som kan utføre sitt arbeid gjennom fjernarbeid. I motsatt ende finner man Oslo, hvor nesten annenhver lønnstaket kan utføre jobben sin hjemmefra.

De yrkene (både nasjonalt og i landsdelen) som er egnet for fjernarbeid, og som samtidig sysselsetter mange, er i stor grad innenfor administrasjon. Her finner vi for eksempel saksbehandlere og kontormedarbeidere, en rekke lederstillinger og undervisningspersonale på høgskoler- og universiteter.

Ikke overraskende er det blant butikkmedarbeidere, innen helse- og omsorgsyrker, samt i grunnskole og barnehager vi finner flest som ikke kan jobbe hjemmefra.

Det er laget en oversikt over hvilke yrker som kan være egnet for fjernarbeid, og hvilke som ikke er det. Klikk her for å komme til denne.

Nasjonalt er det litt over 825.000 arbeidstakere med yrker som kan utføres som fjernarbeid. Litt under halvparten av disse er bosatt i Oslo og Viken. De siste fem årene har veksten i antall arbeidsplasser som er egnet for fjernarbeid i stor grad kommet i disse fylkene, i tillegg til i Trøndelag.

Kampen om arbeidskraften

Opp gjennom årene har stat, fylkeskommuner, kommuner og bedriftene selv iverksatt ulike tiltak for å tiltrekke seg kompetent personell. Arbeidsgiverne har lokket med nedskrivning av studielån, lederutdanninger, ekstra ferieuker, kompetanseheving, oppstartsbonus eller andre goder. Felles for de fleste tiltakene har vært en forventning om at arbeidstakerne skal flytte til arbeidsstedet.

For mange innebærer flytting at en eventuell partner og barn må følge med, noe som ikke alltid er like enkelt. For det første fordrer det som regel at partneren også finner seg en jobb på stedet. Med et begrenset og lite variert arbeidsmarked, som mange distriktskommuner har, kan det være utfordrende. Dernest har familien gjerne et sosialt nettverk og kanskje fritidsaktiviteter, som det kan være vanskelig å løsrive seg fra. I mange tilfeller vil summen av ulemper dermed overstige fordelene som den aktuelle jobben og rekrutteringstiltakene gir.

Flere undersøkelser viser at mange virksomheter i Nord-Norge sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Nord-Norge har hatt en negativ befolkningsutvikling siden 2019. I Barometer 2020X: Unge voksne i nord svarte bare halvparten av de spurte at de er helt eller delvis enige i at å arbeide i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter. Andelen som svarte det samme var samtidig høyere blant studenter (84 prosent). Svarene fra de unge i undersøkelsen signaliserer tydelig at de ikke har høye forventninger til hva de kan vente seg av karrieremuligheter i nord.

Bør vi tenke annerledes rundt rekruttering i landsdelen?

Per i dag løser mange arbeidsgivere denne utfordringen med å leie inn personell på midlertidig basis eller redusere kvalifikasjonskravene der det er mulig. At virksomhetene ofte må ta til takke med mindre kvalifiserte kandidater, betyr svekket konkurranseevne for bedriftene og mindre evne til vekst, for eksempel i form av sysselsetting.

Spørsmålet vi da kan stille oss er: ville det ikke ha vært bedre å ansette en person et annet sted i landet, eller for den saks skyld i et annet land, med nødvendige kvalifikasjoner?

– Jo, svarer styreleder i Arc Giraff Per Steinar Moen.

Han leder et reklamebyrå med hovedkontor i Vadsø, med avdelinger i Stavanger, Trondheim og Tønsberg. Bedriften har helt siden oppstart for tjue år siden vært opptatt av å beholde dyktige ansatte. Det betyr at ansatte har fått anledning til å ta med seg jobben når de har flyttet på seg.

– En indirekte effekt av dette, er at vi har kunder over hele landet i dag. Når kundene ser at det fungerer godt å kommunisere gjennom videomøter og chats, ønsker de å fortsette med det. Det er bare når vi treffer nye kunder og arrangerer lange workshops at vi syns det er nødvendig å møte kundene fysisk, og selvfølgelig når kundene mener det er spesielle behov for det.

På spørsmål om hvorfor han ikke tror flere gjør som dem, svarer Moen:

– Jeg tror det handler om rutiner og hva man er vant til. Koronapandemien har tvunget mange flere til å jobbe på denne måten, men jeg tror spesielt offentlige virksomheter og konsulentbransjen kan være tjent med å jobbe sånn som oss. I Nord-Norge er vi dessuten vant til lange avstander, og ligger langt foran i bruk av digitale møteplattformer.

– Samtidig handler det om å kjenne folk og bedrifter, og forstå hvilke behov de har. Dette får en best til ved å være fysisk til stede der bedriftene og menneskene er. Derfor har vi også en spredning av ansatte i hele landet, selv om vi er en liten bedrift.

Eksemplet med Arc Giraff viser at det kan være en vinn-vinn-situasjon for begge parter: Bedriften får dekket sitt kompetansebehov, mens kandidaten får ønskejobben og bo der de vil.

Hva med arbeidsmiljøet?

Den skisserte løsningen passer imidlertid ikke for alle. I diskusjonen rundt hjemmekontor er det flere som har hevdet at kreativiteten og gruppedynamikken forsvinner når fellesskapet blir borte og en bare treffer kollegaene på digitale flater. Flere mener også at vilkårene for samarbeid blir sterkt redusert når man ikke møter hverandre fysisk.

I en undersøkelse fra april 2020, gjort av YouGov på vegne av forsikringsselskapet If, svarte fire av ti at de de savnet å møte kollegene sine og være i et fysisk arbeidsfellesskap. Hele åtte av ti svarte det samme i en medlemsundersøkelse gjort av NITO to måneder senere. I sistnevnte undesøkelse svarte dessuten én av tre at ordningen med hjemmekontor hadde påvirket sinnsstemningen deres negativt.

Flere av ulempene med hjemmekontor kan bedriftene unngå ved å inngå avtaler med eller etablere såkalte coworking spaces. I et kontorfellesskap med andre bedrifter kan ansatte andre steder i landet få dekket sine sosiale behov, samtidig som det åpner for utveksling av tanker og ideer. I de tilfellene der arbeidstakerne ikke vil flytte til arbeidsgivers fysiske lokalisering, kan dette være en god løsning.

Fleksible arbeidsstedsløsninger kan bli mer utbredt

Næringslivet kan i større grad kan rekruttere talenter utenfor fylket, uten krav om at de flytter hit. Gjennom sin kompetanse vil likevel disse talentene kunne bidra til innovasjon og utvikling. Med det skapes også nye og spennende arbeidsplasser som unge mennesker i landsdelen vil ha stor interesse og glede av i fremtiden.

Mer fleksible arbeidsstedsløsninger kan samtidig bety hardere konkurranse om nordnorsk arbeidskraft fra bedrifter i andre deler av landet. Tilgang til kompetansearbeidsplasser andre steder i landet kan samtidig gjøre at unge arbeidstakere fortsetter å bo i landsdelen.

Koronapandemien har vist at fjernarbeid fungerer godt for veldig mange arbeidstakere. Fremover vil det kanskje være bomiljø som avgjør valg av bosted, ikke lokaliseringen av arbeidsplasser. Distribuerte løsninger og digitalisering kan bidra til å endre dynamikken i arbeidslivet, og de stedene som legger til rette for et godt bomiljø og gode fjernarbeidsplasser, blir morgendagens vinnere.