Les rapporten på 5 minutter

Les hele konjunkturbarometeret her!

... eller last ned PDF her.

Globale og nasjonale forventninger har snudd

• Veksten i verdensøkonomien ventes å bli 3,2 prosent i 2022. Stigende inflasjon, utfordringer i kinesisk økonomi og krigen i Ukraina trekker ned vekstanslaget for 2023. Det ventes flere rentehevinger fra sentralbankene i en rekke land.
  
• Effektene av klimaendringene viser med all tydelighet at det trengs kraftfulle tiltak. En rekke hendelser i år har redusert global mat- og energiproduksjon og gjort det svært krevende for enda flere mennesker enn før.
• Krisen i Europa har synliggjort sårbarheten i energisystemene. Kraftmangelen har gitt midlertidig økning i klimagassutslippene, samtidig som det kan bidra til raskere omstilling til mer miljøvennlig energiproduksjon.
  
• Aktivitetsnivået i norsk næringsliv er høyt, men usikkerheten har økt betydelig. Tiden med rekordlave renter i Norge er over, vekstutsiktene er svekket, og landet er på vei inn i en lavkonjunktur.
• Rekordhøye energipriser og økte råvare- og fraktkostnader har svekket inntjeningen til mange bedrifter. Det som har hatt størst betydning for husholdningene, er renteøkninger og prisvekst på matvarer, strøm og drivstoff.
  

Landsdelen i et internasjonalt perspektiv

• Geopolitikk, endret sikkerhetssituasjon, klimautfordringer og ensidig næringsstruktur gjør at omstillingsbehovet er stort i Sør-Varanger og på Svalbard. Hvilken omstilling som kreves i Sør-Varanger med hensyn til befolkning og arbeidsliv, er enda usikkert, men de foreløpige tiltakene har hatt liten effekt. Longyearbyen har som mål å være et utstillingsvindu for det grønne skiftet, noe som også innebærer å utvikle nye næringsveier.
  
• Totalt ble det eksportert varer og tjenester for 67,7 milliarder kroner fra landsdelen i 2021, i all hovedsak sjømat og metaller. Inkluderes petroleumsaktiviteten, kan ytterligere 100 milliarder kroner legges til. På samme tid som varer og tjenester eksporteres til store deler av verden, er Nord-Norge helt avhengig av en betydelig import. De fem viktigste handelspartnerne for landsdelen var Kina, Tyskland, Sverige, Polen og Nederland.
  
• Det har vært høyt aktivitetsnivå i næringslivet, men det har sin pris i form av klimagassutslipp, særlig fra kraftkrevende industri. Store industrielle etableringer under planlegging og realisering i landsdelen vil bidra til nødvendig grønn omstilling.
  
• Arbeidsledigheten har vært rekordlav, og over flere år har arbeidsinnvandring vært viktig for å tilføre nødvendig kapasitet og kompetanse. Samtidig har det bidratt til å opprettholde befolkningen i landsdelen.
  

Levekår i Nord-Norge

• Høy livskvalitet bidrar til et helsefremmende, rettferdig og inkluderende samfunn. I Nord-Norge var befolkningen litt mer tilfreds med livet i 2021 enn snittet for landet. De var mest tilfredse med stedet der de bor og tilgjengelig fritid, og minst tilfreds med økonomisk situasjon og fysisk helse.
• Bedre livskvalitet kan oppnås gjennom å delta i meningsfylte aktiviteter som jobb, studier eller frivillig arbeid. Frivilligheten står fortsatt sterkt i landsdelen og skaper sosiale møteplasser og aktiviteter som passer for alle. Mange eldre deltar i frivillig aktivitet, men bidrar også med viktig kapasitet i arbeidslivet. Det er viktig å tilrettelegge for at eldre kan stå lenger i jobb.
  
• Den frivillige innsatsen i landsdelen har en anslått verdi på over 7 milliarder kroner per år. Etter et fall under koronapandemien har frivilligheten tatt seg opp igjen, og i 2022 var deltakelsen i Nord-Norge høyere enn landsgjennomsnittet.
  
• Det blir stadig flere seniorer i arbeidslivet, og andelen er litt høyere i Nord-Norge enn snittet for landet. De eldre bidrar med viktig kompetanse og kapasitet i en rekke næringer. At mange klarer å stå lenger i jobb, er bra for en landsdel som har betydelige rekrutteringsutfordringer. Verdiskapingspotensialet ved at folk står lenger i jobb er høyt.
• Tilgang på kompetanse med høyere utdanning og fagutdanning vil bli viktig i årene som kommer, både som konsekvens av at det blir flere eldre, og at mange nye typer arbeidsplasser vil bli etablert.
• Studenter i Nord-Norge er litt mindre fornøyd med eget studiested enn snittet av landet. Det som trekker ned, er bo-, kultur-, helse-, kollektiv- og utelivstilbud. På samme tid oppgir nesten fire av ti studenter at de har god livskvalitet, og selv om det er litt under landsgjennomsnittet, har det vært en bedring de siste årene.
  
• Siden 2017 har utlånene til husholdningene i Nord-Norge økt mer enn egenkapitalen, som først og fremst er knyttet til boligverdi. Dette betyr at husholdningene har økt sin belåningsgrad.
• Med økende renter og høy inflasjon vil det økonomiske handlingsrommet til husholdningene strammes inn, og det er de som hadde det vanskeligst fra før, som er mest utsatt.
• Hele 12 prosent av de unge i Nord-Norge var svært bekymret for egen privatøkonomi i 2022, og tallene har forverret seg sammenlignet med i 2021, da tilsvarende andel var 8 prosent.
  
• Etter en periode med sammenhengende folkevekst i Nord-Norge fra 2008, snudde utviklingen i 2019. Foreløpige tall viser en liten vekst i 2022. Andelen bosatte innvandrere i Nord-Norge er nær doblet siden 2010, og befolkningsveksten kan i stor grad tilskrives at innvandring mer enn kompenserte for fraflytting.
• Innvandrere fra ti land utgjør litt over halvparten av innvandrerne som er bosatt i landsdelen ved starten av 2022. Om lag 20 prosent av disse har nå bodd i Nord-Norge mer enn 15 år.
• Trenden er at innvandrerne blir mer bofaste. Arbeid og familiegjenforening er de to viktigste årsakene til innvandring, og gjør at tilknytningen til landsdelen er sterkere over tid enn for eksempel flyktninger og de som kommer for utdanning.
  

Næringsstruktur

• Ved inngangen til 2022 var det i underkant av 247.000 sysselsatte med bosted i Nord-Norge, en vekst på 1,8 prosent fra året før. Veksten var sterkest innen overnatting og servering, og antall sysselsatte var nesten tilbake på nivået før pandemien. Også innen IT og utleie av arbeidskraft økte sysselsettingen markant.
• Om lag 269.000 arbeidsforhold var registrert i landsdelen i andre kvartal 2022, og det var 12.000 flere enn ett år tidligere. I samme periode var det en avgang på i underkant av 21.000 jobber, mens tilgangen var litt under 33.000.
• Mangelen på arbeidskraft er stor og har forverret seg det siste året. De nordnorske fylkene har sammen med Møre og Romsdal det strammeste arbeidsmarkedet. Fortsatt er mangelen størst innen helse og sosial.
  
• Utenforskapet er høyt, med nærmere 63.000 personer i landsdelen, hvorav to tredjedeler mottok ytelser fra Nav. Dette viser at det finnes et betydelig potensial for å få flere inn i arbeid.
• Knapphet på arbeidskraft vil kreve mye av samfunnet, for å bedre tilrettelegge for og inkludere de som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette er et langsiktig arbeid, men kan gi store gevinster i form av flere i arbeid og bedret livskvalitet.
  
• Ved utgangen av september 2022 var det registrert 169 foretakskonkurser i landsdelen. Dette var en økning på 31 prosent sammenlignet med samme tid i 2021, et år med særskilt lave konkurstall. På landsbasis var økningen 12 prosent. Målt mot samme tid i 2019 og 2020 viser både de nordnorske og nasjonale tallene en nedgang.

Aktuelle tema og utviklingstrekk i næringslivet

• Oppdrettsnæringen i landsdelen har opplevd en enorm vekst, særlig siden 2012. Salgsverdien var på over 35 milliarder kroner i 2021. Lønnsomheten var også god, med en gjennomsnittlig driftsmargin på 22 prosent.
• 56 prosent av omsetningen i oppdrettsnæringen i landsdelen kan knyttes til privat eierskap. Disse eierne vil merke effektene av en endring i formuesbeskatningen på oppdrettstillatelser.
• Skjerpede regler for formuesbeskatning treffer selskaper som eier 113 kommersielle matfisktillatelser i landsdelen.
• Fiskeriene har allerede satt ny rekord i omsetning (førstehåndsverdi), selv om volumene har gått noe ned sammenlignet med 2021. Om lag 40 prosent av landingene ble levert til de ti største mottakene i landsdelen.
  
• Totalt ble det produsert rundt 250 TWh energi i landsdelen i 2021. Over to tredjedeler av produksjonen var gass. Olje stod for 23 prosent, mens elektrisitetsproduksjonen utgjorde 9 prosent.
• I 2021 var 65 prosent av produksjonen og 54 prosent av forbruket av elektrisk kraft i Nord-Norge på Helgeland og i Salten. Flere av landsdelens regioner har underskudd på egenprodusert elektrisitet i store deler av året.
  
• I 2021 hadde Nord-Norge 3,1 prosent av den nasjonale sysselsettingen i IKT-næringen. Landsdelen klarer ikke å vinne større andeler nasjonalt, til tross for en jevn vekst. Samtidig ser man at IKT har blitt en viktigere næring i de minst sentrale kommunene i landsdelen.
  
• Igangsatt byggeareal ligger litt under nivået fra de to foregående årene, men fortsatt over nivået i årene før pandemien.
• Bygg- og anleggsentreprenørene har økt driftsinntektene med 21,5 prosent siden 2017. Med unntak av i 2018 har ikke driftsresultatet fulgt samme utvikling. Byggentreprenørene hadde den svakeste utviklingen, og da særlig de største selskapene.
  
• Verdiskapingen i landsdelens helseindustri utgjorde bare 2,7 prosent av den nasjonale. Et tettere samarbeid mellom helsesektoren og nordnorske bedrifter om utvikling og innføring av nye innovative løsninger kan utløse et betydelig potensial for verdiskaping.

Les hele konjunkturbarometeret her!

... eller last ned PDF her.