Nordnorsk demografi: er vi forberedt på hva som venter oss?

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1000 innbyggere. Nedgangen var størst i Troms, men innbyggertallet falt også i Finnmark og Nordland. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft.

Innbyggertallet i Nord-Norge økte svakt gjennom 2018, men har falt siden årsskiftet. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 var det om lag 485 000 innbyggere i landsdelen. Befolkningsutviklingen er svakere i Nord-Norge enn i Norge som helhet. Fallet så langt i 2019 forklares hovedsakelig ved netto utflytting fra landsdelen.

I 2018 var det noe over 2700 flere personer som flyttet fra Nord-Norge til andre deler av landet enn de som flyttet til landsdelen fra andre deler av landet.

Utflyttingen fra landsdelen ble delvis kompensert av nettoinnvandringen fra utlandet, som var nærmere 500 personer i første halvår av 2019. Innvandring fra utlandet er viktig for å opprettholde befolkningsnivået i landsdelen.

Simon-migaj-sa7KClv DBpo-unsplash

Ved inngangen til 2019 var det 51 050 innvandrere i Nord-Norge. Det er ulike grunner til at innvandrere velger å bosette seg i Norge, men de vanligste er flukt, arbeid, utdanning og familiegjenforening/familieetablering. Det er flest innvandrere i Nord-Norge fra Europa, og de største innvandrergruppene kommer fra Polen, Litauen og Russland. Siden 2015 har det vært en stor økning i innvandring til Nord-Norge fra land med mange mennesker på flukt. Ved inngangen til 2019 var det 4062 innvandrere fra Syria, en vekst på 3375 personer sammenlignet med inngangen til 2015.

Lavere innvandring gir større flyttetap i mange kommuner

Selv om innvandring har bidratt til å opprettholde folketallet i mange nordnorske kommuner, har nettoinnvandringen til Nord-Norge sunket de siste årene. Dette sammenfaller med utviklingen i resten av landet. Fra 2015 til 2018 har det vært en nedgang i nettoinnvandringen til Nord-Norge på 37 prosent, noe som tilsvarer om lag 1600 personer. Hvis denne trenden fortsetter, vil det kunne gi større flyttetap i mange kommuner og på sikt føre til at vi blir færre innbyggere i landsdelen. Innvandringsoverskuddet i de minst sentrale kommunene er ikke stort i antall, men sett i forhold til folketallet har det stor betydning.

I 2018 økte arbeidsinnvandringen på landsbasis for ikke-nordiske statsborgere for første gang siden 2011. Det er samme tendens i Nord-Norge, hvor særlig innvandringen fra Polen trekker opp. I 2018 hadde Gamvik kommune størst andel innvandrere i landet sammenlignet med totalbefolkningen i kommunen, med 27,8 prosent.

Nye-stemmer

Tap av unge er en utfordring – spesielt i Nordland

Siden 1990-årene har barnekullene i Nord-Norge blitt mindre, og trenden ser ut til å fortsette. De yngste aldersgruppene utgjør dermed en mindre andel av befolkningen enn tidligere.

En tilleggsutfordring er at unge i alderen 20 til 29 år flytter ut. Det er først og fremst i Nordland at dette skjer, og i 2018 var det 404 flere unge som flyttet fra enn til fylket. På den positive siden flyttet 375 flere i aldersgruppen til Troms enn fra, og i Finnmark var dette tallet 19 personer.

De siste fem årene har befolkningsveksten i Norge vært på 219 156 personer (4,3 prosent), mens veksten i Nord-Norge var på 8318 personer (1,7 prosent). SSBs befolkningsprognose anslår at befolkningen i Nord-Norge skal øke med 5148 personer fra 2019 til 2024, noe som betyr en svakere befolkningsvekst enn de fem foregående årene. Befolkningsveksten ventes i hovedsak i Troms og Nordland, og da spesielt i Tromsø og Bodø.

Prognosene viser at befolkningsnedgang frem mot 2024 er størst i alderssegmentene 20–29 og 40–49 år. I alderssegmentet over 70 år vil Nord-Norge ha en vekst. Det betyr at alderssammensetningen forskyves og andelen eldre innbyggere vil øke. Sammenlignet med resten av landet er den ventede nedgangen i de yngre aldersgruppene sterkere i Nord-Norge.

Rapporten «Er vi forberedt på hva som venter oss? Hva med de unge i Nord-Norge om 5 år?» i Kunnskapsbanken for Nord-Norge går i dybden på prognosene. Blant funnene er at den største prosentvise nedgangen for unge i alderen 6 til 23 år ventes i de minst sentrale kommunene i landsdelen. Dette kan på kort sikt gjøre det krevende å opprettholde et tilfredsstillende barnehage- og skoletilbud, og på noe lengre sikt få konsekvenser for tilgangen til kvalifiserte arbeidstakere for nordnorsk næringsliv.

Les også

Tall fra Telleren: Er vi forberedt på hva som venter oss? Hva med de unge i Nord-Norge om 5 år?

Sentraliseringen fortsetter

Stadig flere nordlendinger bor i tettbygde strøk, og sentraliseringen er tydeligst i Troms. I 2018 bodde 72 prosent av befolkningen i landsdelen i tettbygde strøk, noe som tilsvarer litt over 350 471 personer. For at et område skal defineres som et tettsted, må det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.

I perioden 2008 til 2018 gikk andelen personer som bodde i spredtbygde strøk, ned med 9670 personer, mens befolkningsveksten i tettbygde strøk har vært på 35 454 personer. Nærmere halvparten av befolkningsveksten i tettbygde strøk har kommet i Troms. Syv av kommunene i landsdelen har ingen tettsteder, og alle disse har under 1400 innbyggere. Som figuren viser har 7 av de 87 kommunene i Nord-Norge mer enn 90 prosent av befolkningen i tettbygde strøk.

Artboard-1-copy-3-100

Andel av befolkningen i tettbygde strøk, 2018 - kommunefordelt

Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:

Andelen unge voksne (20–29 år) øker også i de mest sentrale kommunene i landsdelen (Tromsø og Bodø), mens det er en negativ utvikling i de minst sentrale kommunene i perioden 2014–2019. Det kan være flere årsaker til at unge voksne flytter til de større byene – blant de viktigste er studietilbud, arbeidsmuligheter, transport-, kultur- og servicetilbud.

Det fødes for få barn til å opprettholde befolkningen

I løpet av de 10 siste årene har fruktbarhetstallet gått ned i samtlige fylker i Nord-Norge. Ser man bort fra inn- og utvandring, må fruktbarhetstallet i et land være ca. 2,1 for at folketallet ikke skal synke på sikt. I Norge var det 1,56 i 2018, mens fruktbarhetstallet for Nordland og Troms var 1,54 og 1,51 i Finnmark. Går man tilbake til 2008 var tilsvarende tall 1,97 i Nordland, 2,0 i Troms og 2,05 i Finnmark. Ikke siden statistikken startet i 1968 har verdiene vært lavere. Gjennomsnittlig fødealder for kvinner var 29,7 år i Nordland, mens tilsvarende tall for Troms og Finnmark var 30,3 og 29,5 år. Dette er noe under det nasjonale snittet på 31,1 år. Mens gjennomsnittsalderen har gått jevnt opp nasjonalt, har den vært mer stabil i Nord-Norge.

Mer om "samlet fruktbarhetstall"

Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15–49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer, og at dødsfall ikke forekommer.

Artboard-1-copy-6-100

Mors fødealder 2008-2018

Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:

Eldrebølgen er over oss

Det blir flere eldre og færre yrkesaktive i landsdelen, og de minst sentrale kommunene vil merke dette mest i årene som kommer. Flere velger å benytte seg av AFP før pensjonsalder, men samtidig kombinere arbeid og pensjon fremfor å gå helt ut av arbeidslivet. Mange eldre er dermed fortsatt en viktig ressurs, både i arbeidslivet og i frivillig innsats.

Ved inngangen til 2009 utgjorde de som var 67 år eller eldre, 13,6 prosent av befolkningen i landsdelen. Ved inngangen til 2019 hadde andelen økt til 16,8 prosent. I 15 nordnorske kommuner utgjør aldersgruppen over 67 år nå en fjerdedel eller mer av befolkningen. I Ibestad kommune er andelen 28 prosent, som er den høyeste i landsdelen, tett fulgt av Kvalsund og Tjeldsund kommuner, med 27 prosent. Utviklingen skyldes ikke bare at det blir flere eldre, men også lavere vekst i gruppen barn og unge. Dette rammer særlig distriktene, og utviklingen forsterkes også av at flere unge flytter til mer sentrale steder i eller utenfor landsdelen.

Artboard-1-copy-7-100

Befolkningssammensetning i Nord-Norge (2009, 2019 og 2029)

Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:

Dersom man ser 10 år frem (2029), er det ventet at aldersgruppen 67 år eller eldre vil utgjøre 20,5 prosent av befolkningen i landsdelen.

Dersom man ser 10 år frem (2029), er det ventet at aldersgruppen 67 år eller eldre vil utgjøre 20,5 prosent av befolkningen i landsdelen. Prognosene fra SSB viser at personer over 67 år vil utgjøre over en fjerdedel av befolkningen i 43 av 87 kommuner innen 2029. I Beiarn kommune i Nordland vil mer enn hver tredje innbygger være i denne aldersgruppen i 2029.

Konsekvensen er at stadig flere pensjonister må forsørges av stadig færre yrkesaktive. I 2009 var det 4,5 personer i yrkesaktiv alder (20–66 år) per pensjonist (67 år og eldre) i landsdelen. I 2019 har antallet falt til 3,6 personer. Om ti år vil dette antallet falle ytterligere til 2,9. Dette er store endringer i et kort tidsrom. De minst sentrale kommunene i Nord-Norge vil rammes hardest. I 2019 var det i snitt 2,6 i yrkesaktiv alder per pensjonist i disse kommunene, og i 2029 vil antallet være 2,1.

Ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor ble endret i 2011. I det første året med den nye ordningen var det 441 personer i privat sektor i Nord-Norge som ved 62 år eller eldre mottok AFP, og det totale antallet mottakere nasjonalt var 5686. I perioden fra 2011 til 2018 økte antall mottakere kraftig, og i 2018 hadde antallet AFP-mottakere i Nord-Norge økt fra 441 til 5341 personer i privat sektor. Nasjonalt økte antallet til 72 097 personer.

En årsak er økningen i antall eldre, og en annen er at sysselsettingen blant eldre øker, slik at flere har rett til ordningen. Av nye mottakere velger de fleste å ta ut AFP ved 62 år; bare 3 prosent av alle nye mottakere gjør det ved 67 år eller senere. Tall fra SSB viser samtidig at flere eldre i større grad enn tidligere velger å kombinere arbeid og pensjon, hvor man tidligere så at flere gikk helt ut av arbeidsmarkedet. Dette er en positiv utvikling der både erfaring og kapasitet benyttes i arbeidsmarkedet.

Les videre

Remi-walle-UOwvw Z9Dy6w-unsplash

Frivillige virksomheter som samfunnsbyggere

Frivillighet og dugnad er ofte omtalt som limet i mange nærmiljø i Nord-Norge.

Nye-stemmer

Nye Stemmer: Perspektivmelding 2019

Hvilken opplevelse har de unge i Nord-Norge av landsdelen, og hvordan kan vi begynne å løse utfordringene de ser?

2W1B3532-RGB-b

Det nordnorske samfunnet i dag

Nordområdene står sterkt som produsent av viktige råvarer. Det kan derfor forventes en fortsatt sterk interesse i nord fra andre aktører og regioner om posisjonering og sikring av tilgang til ressurser.