Foto av Ivars Utinans / Unsplash

Et koronarammet reiseliv

Reiselivet i landsdelen hadde ved inngangen til 2020 lagt bak seg et tiår med vedvarende vekst. Inngangen til 2020 startet også veldig bra, men i mars kom vendepunktet. Mange spør seg nå hvordan reiselivet i Nord-Norge vil se ut i årene som kommer.

Reiserestriksjoner, karanteneregler og smittefrykt ga et kraftig fall i passasjertrafikken, og verst gikk det ut over flytrafikken. Fra midten av mars ble grensen stengt for utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge, med noen unntak. En rekke flyplasser i landsdelen (Vardø, Berlevåg, Sørkjosen, Stokmarknes, Svolvær, Mo i Rana og Mosjøen) ble også midlertidig stengt for all kommersiell trafikk. I april var det nesten ingen passasjertrafikk med fly. Etter dette bunnivået tok aktiviteten seg gradvis opp til og med juli, før den falt noe igjen.

Flytrafikken binder Nord-Norge sammen med resten av landet og er helt avgjørende for bosetting og næringsliv. Dersom ett eller av flere av flyselskapene som opererer i landsdelen, går konkurs vil det få alvorlige konsekvenser. Grunnlaget for mange av reiselivsbedriftene vil da falle bort, for de er helt avhengige av turister som flys inn. Samtidig har konkurransen om passasjerene tilspisset seg som følge av at lavprisaktøren Wizz Air har begynt å fly innenlands i Norge, også til nordnorske destinasjoner.

Reduksjonen i antall flypassasjerer har gitt færre gjester ved overnattingsstedene i landsdelen. Mange har unngått å reise, noe som har gitt en betydelig nedgang i både forretnings- og fritidsmarkedet.

Et svekket reiseliv har også effekter på andre næringer, noe som fører til begrenset mobilitet av arbeidskraft og logistikkutfordringer i bedriftenes produksjon og distribusjon. Dette hemmer markedsdynamikken i økonomien, øker kostnadene og vil kunne begrense produksjonen til andre næringer også fremover i tid.

Kbnn2021 graf45

Overnattinger i landsdelen etter formål.

Kilde: SSB

Mange hoteller valgte å stenge helt ned våren 2020, mens enkelte holdt åpent med en minimumsbemanning. Sommeren gav et oppsving i aktiviteten igjen, siden flere nordmenn tilbragte ferien i Norge. Store kjøreavstander gjorde at effekten av dette avtok jo lenger nord i landsdelen man kom. Målt i antall gjester ble juli på mange måter en normal måned for overnattingsbransjen. I de påfølgende månedene falt aktiviteten igjen som normalt for sesongen og ble liggende noe under nivået fra 2019.

Ved utgangen av november 2020 var det gjennomført 1 .800.808 overnattinger i landsdelen. For samme periode i 2019 var tallet 2.653.192, en nedgang på over 32 prosent.

Kbnn2021 graf46

Cruiseanløp i Nord-Norge.

Kilde: Kystdatahuset

Cruisetrafikken stoppet helt opp i april 2020, og i de to påfølgende månedene var det bare ett cruiseanløp i landsdelen. Utbrudd av smitte på skip andre steder i verden gjorde at etterspørselen og aktiviteten falt helt bort. Hurtigruten, en av landsdelens sterkeste merkevarer, ble hardt skadelidende som følge av smitte om bord på skipet Roald Amundsen. Selskapet fikk hard kritikk for blant annet manglende risikoreduserende tiltak og oppfølging og en usunn selskapskultur.

Serveringsbransjen la ned en formidabel innsats for å kunne holde åpent. Fra tilnærmet total nedstengning i mars i fjor jobbet aktørene seg gradvis tilbake. Mange fikk en god sommer og høst, men nye innstramminger mot slutten av fjoråret gjorde det mer krevende igjen nå i vinter. Utfordringene har stått i kø for denne bransjen, som blant annet har måttet tilpasse seg avstandsregler for besøkende, regler for bordservering og buffeter, registrering av besøkende og skjenkestopp.

Omsetningen til reiselivsnæringen i landsdelen økte med 78 prosent i perioden 2009–2018. Næringen har i liten grad klart å utnytte denne omsetningsveksten til å skape økt lønnsomhet og hadde en gjennomsnittlig driftsmargin på bare 7 prosent i denne perioden. I 2018 hadde transport den høyeste marginen med 11 prosent, mens andre sysselsettingsintensive næringer som overnatting og servering hadde marginal lønnsomhet (0,8 og 2,5 prosent). Dette viser at store deler av reiselivsnæringen var i en presset økonomisk situasjon allerede før koronakrisen.

Den kraftige veksten i næringen forut for pandemien medførte at det ble etablert svært mange nye selskaper. Bare i 2019 ble det registrert 449 nye reiselivsbedrifter i landsdelen. For mange av disse var krisen særlig utfordrende, blant annet fordi statens kompensasjonsordning beregner støtten basert på omsetningen året før.

Kbnn2021 graf47

Konkurser i overnattings-, serveringsvirksomhet, transport og lagring (aggregert).

Kilde: SSB

Til tross for at næringen er inne i en av sine største kriser, så kan man bare til en viss grad lese dette ut av antall foretakskonkurser. Først i november 2020 ble nivået fra året før passert. I sommermånedene juni–august ble det ikke registrert en eneste konkurs i reiselivet i landsdelen. Gode sommermåneder kombinert med statens støtteordninger er nok viktige forklaringer på at det ikke ble flere konkurser. Bortfall av vinterturisme og langt lavere etterspørsel etter julebord ga en krevende vinter for mange, og vi venter at antall konkurser i første halvår av 2021 kommer til å være langt høyere enn i 2020.

Kbnn2021 graf48

Utbetalt beløp fra kompensasjonsordningen til reiselivet i Nord-Norge (mars-august 2020)

Kilde: Kompensasjonsordningen for næringslivet

Det vil utvilsomt komme flere konkurser. Den raske oppbyggingen av tilbydere og kapasitet uten at lønnsomheten fulgte etter, gjorde næringen sårbar. Eksempelvis ble det igangsatt bygging av 26.000 kvadratmeter med hotell i Nordland i 2019. Dette utgjør 30 prosent av arealet som har blitt bygget de siste 20 årene.

Kbnn2021 graf49

Igangsatt bygging av bruksareal til hotellvirksomhet.

Kilde: SSB

Det store spørsmålet er hvor lang tid det vil ta før reiseaktiviteten tar seg opp til nivåene før koronapandemien. Så snart det blir oppfattet som trygt å reise, forventer vi at landsdelen vil nyte godt av at store deler av den norske befolkningen har mye lett tilgjengelig reisekapital som de har spart opp under krisen. Så ventes det at strømmen av utenlandske turister vil komme. Hvor mange de blir, og hvor i landsdelen de reiser, vil avhenge av hvordan flytilbudet ser ut fremover.

Mange av de mer uerfarne aktørene i bransjen vil nok falle fra, mens de som har hatt solid drift og er kjente merkevarer, i større grad vil klare seg. Sistnevnte gruppe er fortsatt interessant for investorer, og spørsmålet blir om eierskapet i næringen i større grad vil flyttes ut av landsdelen som følge av koronapandemien. Private Equity-fondet Longship har fortsatt å kjøpe opp nordnorske reiselivsbedrifter under pandemien og har nå kommet langt i å bygge opp et større reiselivskonsern. Like før årsskiftet ble det også kjent at det svenske oppkjøpsfondet EQT ønsker å kjøpe Torghatten.

Næringen bekymrer seg også for kompetanseflukt, fordi de nå står i fare for å miste nøkkelkompetanse som følge av at svært mange er permitterte. Samtidig er det svært mange unge arbeidstakere i reiselivet. Denne gruppen er mer mobil enn eldre arbeidstakere, og sjansen er større for at disse flytter fra Nord-Norge dersom de forblir permitterte over lengre tid, eller dersom de blir oppsagt. Dette er i så fall dårlig nytt for en landsdel som trenger så mange unge arbeidstakere som mulig.

Mer fra KbNN

Les videre