Varehandel i transformasjon

Året 2020 skapte både vinnere og tapere i varehandelen. Vinnerne solgte varer til hus og hage, sportsutstyr, dagligvarer, alkohol og apotekvarer. Det som imidlertid kjennetegner mange av disse butikkene, er at de er avdelinger av nasjonale og internasjonale konsern, og i mindre grad selskaper som er eid i landsdelen. Innbyggerne i landsdelen er også blant de som handler mest på nett. Utfordringen er imidlertid at denne omsetningen havner utenfor landsdelen eller i utlandet.

Dagligvarebutikkene fikk et godt år. Forklaringen var blant annet at vi tilbragte mer tid hjemme og spiste mindre ute, og at handelslekkasjen til naboland ble kraftig redusert. At befolkningen i større grad holdt seg hjemme, bidro også til at folk brukte mer tid på hus og hage, noe som var positivt for typiske hagesenter og byggevarehandlere. En annen effekt var vekst i salget i butikker med bredt vareutvalg. Disse lavprisbutikkene stjeler typisk kunder fra jernvare-, dagligvare- og møbelbutikkene. Fremveksten av disse butikkene har skjedd over mange år, men under koronapandemien ble utviklingen forsterket.

En stor del av varehandelen hadde presset økonomi allerede før krisen. En viktig årsak var endringer i handelsvaner, og det kan nok bli en økning i butikker som må legge ned i kjølvannet av krisen. At befolkningen har hatt mindre sosial kontakt, har medført lavere aktivitet i bysentra, noe som har rammet mange av de tradisjonelle og lokaleide butikkene, som man ofte finner der.

Veksten i detaljhandelen var langt svakere i landsdelen i første halvdel av 2020 enn man så nasjonalt. Det betyr nødvendigvis ikke at innbyggerne i landsdelen holdt igjen forbruket, men heller at veksten kom i andre deler av landet gjennom handel på nettet. I sommermånedene var omsetningen sterkere i Nordland enn det nasjonale snittet, noe som skyldtes effektene av en god sommer med mange norske turister. Denne effekten var ikke like tydelig i Troms og Finnmark.

Handel på nettet ble oppfattet som tryggere enn å dra dit folk møtes, og dette ga en betydelig handelslekkasje ut av landsdelen. Netthandelsgiganten Amazon sitt inntog i Norden kan vise seg å bli nådestøtet for mange aktører i varehandelen. I slutten av oktober ble den svenske nettbutikken åpnet. Ved lansering kunne svenske kunder velge mellom vanvittige 150 millioner varer. Det er ventet at det ikke vil ta lang tid før aktøren også er på plass i Norge. Det som gjør det vanskelig å konkurrere med Amazon, er at de har smidige og raske leveranser kombinert med stort vareutvalg og lave priser. Dette har man sett fra andre land hvor selskapet har etablert seg og vokst.

Dette betyr igjen at utviklingen man har sett de siste årene, ble forsterket under koronapandemien: Gigantene i varehandelen fikk økt aktivitet på bekostning av butikker som er eid av personer i landsdelen. Utfordringen med dette er at vi i mindre grad får innflytelse over den private næringen som sysselsetter flest i landsdelen.

Kjøpesentrene hadde allerede før koronarestriksjonene utfordringer med å fylle arealene sine, og antall kvadratmeter med ledige lokaler har mest sannsynlig økt gjennom 2020. En god del leietakere har nok møtt mye velvilje hos utleierne, men fremover vil mange antageligvis kjøre en strengere linje overfor leietakere som sliter med å betale leien.

Veksten i varehandelskonsumet i landsdelen forventes å flate ut. Den begrensede konsumveksten i årene som kommer, vil gjøre at konkurransen med netthandelen vil tilta. Landsdelens butikker må bli mer synlige på digitale flater, og for mange vil direkte kontakt med kundene gjennom disse være avgjørende for å overleve i årene som kommer. I tillegg må butikkene utvikle nye konsepter som i større grad kombinerer handel med opplevelser.

Lokal handel gir enorme ringvirkninger i landsdelen, og man må øke bevisstheten til alle i landsdelen om betydningen av å handle lokalt.