Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Sjømatsektoren holder stand

Sjømatsektoren har vært lokomotivet i mye av veksten innenfor eksport, verdiskaping og investeringer som landsdelen har hatt de siste årene. Men koronapandemien har påvirket denne sektoren også, og med det står landsdelen i fare for å miste viktige vekstimpulser. Sammenlignet med året før økte det norske eksportvolumet med 2 prosent i 2020, mens verdien falt med 1 prosent. Positive bidrag kom særlig fra økte volumer av sild og makrell, mens lakseeksporten hadde størst prisnedgang med 3 prosent.

MG 0396

Foto av Birgit Myreng Munkvold

Mye av sjømateksporten fra landsdelen går til hotell-, restaurant- og cateringmarkedet (HORECA) i Europa. I 2020 utgjorde volumet fra Norge til EU-landene nærmere 63 prosent av all eksportert sjømat. Koronarestriksjonene medførte at etterspørselen fra HORECA falt, og varestrømmene fant isteden veien til dagligvarebutikkene, etter å ha blitt bearbeidet til ferdigpakkede og fryste produkter. Selv om det skjer en verdiskaping gjennom bearbeiding, så finner denne i svært liten grad sted i Norge. Eksporten av laks og torsk fra landsdelen gikk dermed i større grad til bearbeidingsmarkeder som Polen og Nederland. Konsekvensen av dette var at prisene falt gjennom 2020. En svak kronekurs kompenserte for noe av inntektsbortfallet før sommeren.

Sjømatnæringen er landsdelens viktigste eksportnæring målt i verdi – sett bort fra petroleumssektoren – og hadde langt flere direkte sysselsatte. Eksportverdien i 2020 var på 31,9 milliarder kroner, og ser man bort fra rekordåret 2019, var dette det høyeste nivået noensinne. Noe under en tredjedel av den nasjonale eksportverdien av sjømat kan dermed spores tilbake til landsdelen.

Kombinasjonen av produksjons- og prisvekst har gitt svært gode marginer i havbrukssektoren de siste årene. I fiskerisektoren er det i hovedsak fangstleddet som har fått positiv effekt av prisvekst og stabilt totalvolum de siste ti årene. Den nordnorske fiskeflåten har nesten doblet fangstverdien siden 2010. Dette skyldes at en høy andel av de norske torskefiskeriene (60 prosent i 2019) foregår med fartøy som hører hjemme i Nord-Norge, hvor særlig fangstverdien for torsk har økt betydelig. Hard kamp om råstoffet har samtidig gitt svært pressede marginer i fiskeindustrien. Mer enn hvert fjerde selskap i fiskeindustrien i landsdelen hadde negativt driftsresultat i 2018.

Kbnn2021 graf37

Oppdrett. Slaktevolum i Nord-Norge.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Foreløpige tall viser at det nordnorske slaktevolumet for laks var om lag uendret i 2020 sammenlignet med året før. Prisene lå samtidig under nivået i 2019, noe som betyr litt svekket lønnsomhet gjennom fjoråret. Havbrukssektoren er samtidig i stadig utvikling, og det investeres mye i teknologi og konsepter, både for å bli mer bærekraftig og for å bidra til vekst. Et eksempel er Andfjord Salmon, som har et lukket, landbasert oppdrettsanlegg under bygging på Andøya. Produksjonen er planlagt igangsatt i 2021, og det skal brukes sjøvann fra dypet utenfor i et gjennomstrømmingsanlegg som skal sikre optimal temperatur, ingen lakselus og lavt energiforbruk.

Samlet sysselsetting i fiskeriene og produksjon av oppdrettsfisk var i underkant av 8.500 personer i 2020. Målt i volum var fiskeriene fortsatt større enn havbrukssektoren.

Nordnorske fiskefartøy fisket over 916.000 tonn i 2020, en svak oppgang fra året før (2 prosent). Samtidig sank verdien med 2,1 prosent sammenlignet med 2019. Verdinedgangen skyldtes i stor grad volum- og prisfall for blåkveite, reker og hyse som følge av lavere etterspørsel i de viktigste markedene. Verdifallet ble noe dempet av betydelig høyere priser for NVG-sild, som tradisjonelt er mer ettertraktet i krisetider.

De totale landingene (norske og utenlandske) endte på 877.000 tonn landsdelen i 2020, en svak nedgang fra året før (890.000 tonn). Hovedårsaken til nedgangen var reduserte landinger fra utenlandske fartøy. Til tross for et svakt fall i volumet ble landingsverdien på 13,2 milliarder kroner i fjor. Sammenlignet med 2019 var det en liten nedgang i landingsverdien (–115 millioner kroner). Torsk og torskeartet fisk stod for den største andelen av landingsverdien.

Kbnn2021 graf38

Landet volum i landsdelen (2019) fordelt på lengdegruppe og om fartøyeier er i eller utenfor landsdelen.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Nordnorsk eide fiskefartøy stod for 59 prosent av de norske landingene i landsdelen i 2020. Særlig i den største lengdegruppen (28 meter og større) er det mye eierskap utenfor landsdelen. Dette skyldes at en del større trålerrederier har hovedkontor utenfor Nord-Norge.

Sjømatnæringen i landsdelen tilbyr mange forskjellige produkter til ulike markeder, noe som er en styrke. De enkelte fiskeartene kan dermed være motsykliske når markedssituasjonen blir mer utfordrende – som i 2020. Det er imidlertid flere forhold som gjør at usikkerheten rundt sjømatnæringen er stor fremover, blant annet den videre utviklingen i koronakrisen, kjøpekraft i viktige konsumentmarkeder, uavklarte forhold rundt Brexit og det at MSC-sertifikatet for torsk og hyse kan ryke i april i 2021.

For å sikre fremtidig jobbvekst i Nord-Norge er det viktig at man også tar kontroll på en større del av videreforedlingen som i dag skjer i utlandet. Samtidig vil det være viktig å bygge sterke forsknings- og utviklingsmiljø i landsdelen, nær ressursene og aktiviteten.

Mer fra KbNN

Les videre