Rapporter

Hvem eier Nord-Norge?

Hvem eier egentlig næringslivet i Nord-Norge, og hvordan skiller eierskapet seg fra resten av landet?

Hvem eier nord norge 6
Foto: Michael Ulriksen
Les hovedfunnene på to minutter

Denne artikkelen ser nærmere på eierskap i Nord-Norge i et komparativt perspektiv.

Sammenlignet med resten av landet spiller det norske personlige eierskap en større rolle i Nord-Norge. Det er samtidig langt mindre av utenlandsk eierskap i landsdelen.

Det er to hovedgrunner til forskjellen:

  1. Nord-Norge har annerledes næringsstruktur der «favorittnæringene» til de utenlandske eierne spiller en mindre viktig rolle i nord.
  2. Nordnorske bedrifter er gjennomgående noe mindre enn i resten av landet. Utenlandske eiere investerer sjeldnere i små bedrifter.

Tallene viser at næringslivet i Nord-Norge ikke blir tatt over av eiere fra sør og utenlandske investorer. Videre finner vi at eiere med adresse i landsdelen er tydelig mer lokalorienterte enn eiere med adresse sørpå.

Den nordnorske eieren i næringslivet er gjennomgående litt mindre enn eiere fra sør. Eierskapet er også litt mer fragmentert i nord med et mindre tydelig innsalg av de store og kapitalsterke eierne. Mange vil se på dette som positivt fordi det sprer eierskapet til landsdelen ut i befolkningen og skaper lokalt engasjement. Men samtidig begrenser det muligheten for vekst fordi eiernes evne til å løfte store satsninger og investeringer blir mer begrenset. Det slår ut i produktiviteten.

Profesjonelle eiermiljøer forvalter en større andel av verdiskapingen i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Det handler ikke minst om eierskapet til havbruk. De mest risikovillige investorene og fondene, som venture- og såkorninvestorer, viser derimot fortsatt ikke mye interesse for landsdelen.

I november 2021 rettet Kunnskapsbanken for Nord-Norge søkelyset mot ulike typer eiere i Nord-Norge. Her ble det vist at private personer eier en større andel av næringslivet i Nord-Norge enn i resten av landet, mens utenlandske eiere fokuserer sterkere på Sør-Norge.

I denne artikkelen dykker vi dypere ned i eierstrukturene og tar for oss myter og perspektiver om eierskap i nord.

For det er mange påstander som ikke nødvendigvis hviler på fakta. For å forankre analysene i denne artikkelen baserer vi oss i stor grad på sammenligninger med resten av landet. Slik spør vi gjennomgående om det er noe spesielt ved eierforholdene Nord-Norge generelt og landsdelens delregioner spesielt.

Artikkelserie om eierskap og investeringer i nordnorsk næringsliv

I denne artikkelserien ser vi nærmere på investeringer, eierskap og kapitaltilgang i nordnorsk næringsliv.

Hvem som eier næringslivet i landsdelen er viktig fordi de rette eierne skaper større verdier for fremtiden. De gjør dette gjennom å investere på en klok måte, gjennom å lede bedriftene godt – enten direkte som daglige ledere eller indirekte gjennom styrearbeid. De skaper også verdier gjennom å ta over nye bedrifter eller selge seg ut og la andre og bedre eiere ta over roret.

Med andre ord: Hvor mye kapital som tilføres ulike deler av nordnorsk næringsliv og hvem som investerer. Vi følger videre opp med en analyse av fremtidige investeringsmuligheter i landsdelen, muligheter som varsler om nye områder for vekst og sysselsetting. Før sommeren kommer det også en analyse av hva man kan gjøre for å øke investeringene i Nord-Norge. Hvilken rolle kan stat, fylke og kommune spille, og ikke minst hva finansnæringen og bedriftene kan gjøre for å øke interessen.

Hvem eier nord norge 5

Myre i Vesterålen.

Foto: Torgeir Sørensen

Hvorfor er eierskap viktig?

Hvorfor snakker vi om eierne i næringslivet? Fordi de rette eierne kan skape store verdier – for eierne selv, for de ansatte i bedriftene og for samfunnet som helhet.

Eierskap er også tett knyttet til investering. Eierne tilfører kapital til gode ideer og bedrifter, de velger ut hvilke prosjekt og selskap som skal tilføres kapital, de styrer sine bedrifter og de tilfører nettverk, kompetanse og andre ressurser bedriftene trenger for å utvikle og styrke sin konkurranseevne.

Erfaring og nettverk spiller også en viktig rolle for eierskapet. Lokale eiere har best tilgang til lokale nettverk og markeder, mens utenlandske eiere kan gi en fordel for eksportrettet virksomhet, eller virksomheter som er avhengig av ressurser fra utlandet.

For mange næringer kan en kombinasjon av lokalt, nasjonalt og internasjonalt eierskap være best. Da vil eierne forstå utfordringer og muligheter fra det lokale til det globale. Nordnorske eiere har utviklet unik kompetanse innenfor noen industrier, som for eksempel sjømat, prosessindustri, maritim sektor og bergverk. Dette er kompetanse som også kan brukes til å skape verdi i andre landsdeler. Det er derfor ofte et sunnhetstegn at nordnorske investorer tar eierskap i næringer utenfor landsdelen.

Ulike typer eiere

Det er flere ulike tradisjonelle tilnærminger til analyse av eierskap. Geografisk tilhøringhet og gradering av privat, offentlig eller ideell virksomhet er to av de vanligste tilnærmingene.

Det er også mulig å analysere eierskap i næringslivet ut fra eiermiljøenes profesjonalitet og i hvilken grad de har erfaring med å eie visse typer bedrifter og næringer.

I denne artikkelen berører vi alle disse eierdimensjonene. Vi har informasjon om nesten alle eierne bak bedrifter som opererer i Norge.

En stor andel av bedriftene eies av andre bedrifter, enten fordi de er avdelinger eller underselskaper av andre virksomheter, eller fordi eierne ønsker å organisere eierskapet gjennom investerings- og holdingselskaper. I denne kartleggingen følger vi eierkjedene i ti ledd bakover. Slik sikres et grundig datagrunnlag for det egentlige eierskapet.

Det være seg:

  • En privat person bosatt i Norge (vi kaller dem personlig eide)
  • En stiftelse eller en medlemsbedrift (vi kaller dem selveide)
  • Utenlandske eiere (da klarer vi ikke å følge eierskapet videre)
  • Der stat, fylke og kommune er eier (vi kaller dette offentlig eierskap)
  • I tillegg opererer vi med en restgruppe (residualt eierskap) som omfatter eierposter som er svært små samt eiere til bedrifter der det rett og slett ikke er tilgjengelig informasjon.

Så har vi den geografiske dimensjonen. Vi identifiserer personlige, norske eiere ut fra deres postadresse. Slik kan vi skille mellom lokale, regionale og nasjonale eiere. Vi tar også høyde for at bedrifter med hovedkontor utenfor Nord-Norge har aktiviteter i landsdelen gjennom avdelingskontorer. Slik dekker vi eierskap både til bedrifter som har hovedkontor eller som har avdelingskontor i landsdelen.

Til sist har vi dimensjonen som dekker grad av profesjonalitet. Vi har databaser som dekker eierskapet til de aller fleste investeringsmiljøene i Norge. Det være seg såkorn- og ventureinvestorer, oppkjøpsfond, familieinvesteringsselskaper, regionale investeringsfond, såkalte corporate venture-aktører, seriegrundere/forretningsengler og lignende. Disse miljøene defineres som profesjonelle eiermiljøer.

Hvem eier nord norge 7
Foto: Michael Ulriksen

Eiertyper i nord og sør: Er det noen forskjell?

Bedrifter i Norge er i hovedsak eid av norske personer. Deres rolle er spesielt viktig for å skape arbeidsplasser. I Sør-Norge er 57 prosent av arbeidsplassene i næringslivet knyttet til norske, personlige eierskap. I Nord-Norge andelen er enda høyere.

Norske eiere står bak to av tre arbeidsplasser i Nord-Norge.

Dersom man fokuserer på verdiskaping i stedet for sysselsatte spiller utenlandske og offentlige eiere en langt viktigere rolle: Da dobles det offentlige eierskapets andel både i sør og i nord. Verdiskaping gir uttrykk for den samlede økonomiske verdien virksomheter skaper for ansatte, eiere og staten gjennom lønn, overskudd, utbytte og skatt.

Figur 1: Eiernes betydning, målt som eiertypenes andel av verdiskaping og sysselsatte.

Innslaget av offentlig eierskap er markant høyere i Nord-Norge enn i Sør-Norge, både målt i sysselsetting og verdiskaping. Innslaget av utenlandsk eierskap er derimot langt lavere i nord enn i sør. Vi ser med andre ord store forskjeller i eierstruktur mellom Nord- og Sør-Norge. Mye handler om næringssammensetning, men ikke alt kan forklares av det.

Eierskap i næringene

Forskjell i eierstruktur mellom Nord- og Sør-Norge er i hovedsak drevet av to faktorer: Den første er forskjell i næringsstruktur, den andre er et gjennomgående større innslag av utenlandsk eierskap i alle næringer.

Figur 2: Næringenes andel av total verdiskaping i Nord- og Sør-Norge i 2019.

Sjømat, reiseliv og transport er næringer som er relativt store i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge. Disse næringene domineres av det norske, personlige eierskapet. Olje- og gassnæringen, maritime næringer og prosessindustrien er næringer med betydelig utenlandsk eierskap. De to førstnevnte er mindre i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Prosessindustrien er derimot stor i nord, men endrer ikke alene det overordnede bildet som preges av personlig eierskap.

I andre store næringer som bygg og anlegg, handel og andre tjenester er innslaget av utenlandsk eierskap langt mindre i nord enn i sør. Andel personlig eierskap dominerer og er faktisk høyere i alle næringer i nord, bortsatt fra sjømat. Dette drives i hovedsak av en mindre tilstedeværelse av store internasjonale tjenesteleverandører i Nord-Norge. Vær oppmerksom på at denne analysen også tar høyde for store bedrifters aktiviteter ved avdelingskontorer.

Hvem eier nord norge 2
Foto: Michael Ulriksen

Eierskap og bedriftsstørrelse

En høyere andel norsk, personlig eierskap i Nord-Norge kan trolig knyttes til at landsdelen preges av små bedrifter. Investering i andre land, eller landsdeler lenger unna bostedet, er knyttet til høyere transaksjons- eller informasjonskostnader. Derfor er det mer sannsynlig at investorer fra andre regioner eller land investerer i større bedrifter. Det er tryggere.

Bedrifter i Nord-Norge er i gjennomsnitt mindre enn i Sør-Norge. Store bedrifter (med lønnskostnader over 100.000 millioner kroner per år) står for 43 prosent av verdiskapingen i Sør-Norge, men bare 15 prosent i Nord-Norge.

Hele 40 prosent av verdiene i Nord-Norge er skapt av små bedrifter med lønnskostnader under 10 millioner kroner per år. Denne andelen er dobbelt så høy som i sør.

Figur 3: Andel av verdiskaping for ulike bedriftsstørrelser (målt i årlig lønnskostander) i Nord- og Sør-Norge i 2019.

For små bedrifter er eierskapsstrukturen nokså lik i nord og sør, men for mellomstore og store bedrifter observerer vi en mye høyere andel utenlandske eiere i Sør-Norge. For mellomstore bedrifter finner vi også en lavere andel offentlig eierskap i Nord-Norge.

Figur 4: Fordeling av verdiskaping på eiertyper for ulike bedriftsstørrelse (målt i årlig lønnskostnader) i Nord- og Sør-Norge.

Eierskap i ulike deler av Nord-Norge

Fra Brønnøysund i sør til Varanger i nordøst er det markante forskjeller i både nærings- og eierstruktur. Når vi måler eierskapets betydning gjennom bidrag til verdiskaping, er det utenlandske eierskapet viktigst i Vest-Finnmark og Hålogaland-Troms. Dette er drevet av olje- og gasselskapene.

Det personlige eierskapet er mest fremtredende i Hålogaland (fra Lofoten i sørvest til Harstad og Narvik i nord og øst). Dette handler om en kombinasjon av et sterkt reiseliv, store transport- og logistikkaktører og en vital sjømatnæring.

Offentlig eierskap er mest tydelig i Bodø-regionen og i Øst-Finnmark. Dette drives i hovedsak av kraftsektoren som domineres av offentlig eierskap.

Figur 5: Eierstruktur i ulike delregioner i Nord-Norge (2019).

Seks myter og perspektiver om eierskap i Nord-Norge

Gjennom mange tiår har eierskap vært et tilbakevendende tema i nordnorsk samfunnsdebatt. Sentralt står debattene om eierskap til naturressursene, eierskap til industrien, eiernes lokale investeringsvilje og manglende tilgang på risikovillig kapital.

Et etterlatt inntrykk er at landsdelen overtas av utledninger og 'søringer', at nordnorsk eiere ikke er opptatte av å ta eierskap i resten av landsdelen, at det ikke finnes ressurssterke eiermiljøer i landsdelen og at risikovillige og profesjonelle investorer overser Nord-Norge.

Men stemmer dette? Under ser nærmere på disse viktige trekkene ved eierskap i landsdelen.

Søringer og utlendinger tar over Nord-Norge: Det er feil

For å kunne vurdere om eierskapet til næringslivet i landsdelen gradvis tas over av andre må vi dele personlige eiere i to kategorier avhengig av bosted. Vi skiller mellom personlige eiere som er folkeregistrert i Nord-Norge og de som er bosatt i Sør-Norge eller utlandet. Vi benytter adresseinformasjon fra Aksjonærregisteret for å gjøre dette skillet.

Tallene viser at nordnorske personer beholder sin sterke posisjon som eiere i landsdelen.

Figuren nedenfor viser at andelen av verdiskaping som kan knyttes til landsdelens eiere har vært stabil de siste årene med over 40 prosent av verdiskapingen. Andelen er enda større om den måles i antall sysselsatte. Sørnorske eiere står kun for 12 prosent av verdiskapingen og dette tallet er også stabilt.

Sagt med andre ord: Personlige, nordnorske eiere står for tre og en halv gang så mye av verdiskapingen i nord sammenlignet med personlige eiere med adresse i sør.

Figur 6: Fordelingen av eierskap i Nord-Norge på eiertyper. Andel av verdiskaping i perioden 2015-2019.

Det utenlandske eierskapet i Nord-Norge får gradvis noe større omfang. Vi ser dette i den kraftforedlende industrien der utenlandske eiere har en dominerende rolle (Alcoa, Elkem, Celsa, Ferroglobe, SMA, Freyr og andre). Det er også tegn til gradvis sterkere utenlandsk preg innen havbruk og transport i Nord-Norge.

Nordnorske eiere er lokalorienterte: Det stemmer nok.

Er nordnorske eiere mer lokalt orientert enn eiere fra andre regioner og fylker i Norge? Svaret på dette spørsmålet er nok ja.

For å kartlegge dette har vi analysert hvilken andel av eieres verdiskaping som kan lokaliseres til eget fylke eller egen delregion i Nord-Norge.

I snitt er over 90 prosent av verdiskaping knyttet til nordnorske eiere skapt i delregionen de er bosatt i. I Sør-Norge er andelen 68 prosent.

Tallet i Sør-Norge trekkes kraftig ned på grunn av store nasjonale eiere med bosted i Oslo og Viken. Hvis vi ekskluderer disse to fylkene så øker andelen lokaleierskap til 84 prosent. Denne andelen er fortsatt betydelig lavere enn i Nord-Norge.

Også innad i landsdelen finner vi forskjell mellom delregioner (se figuren under). Eiere fra Bodø-regionen eier like mye utenfor sin region som eiere sørpå. Jo lenger nord vi reiser, jo mer konsentrerer lokale eiere sitt eierskap til sin lokale region. Eiere i Øst- og Vest-Finnmark skaper bare 5 prosent av sine verdier utenfor sin egen region.

Figur 7: Andel av eierskap hos eiere lokalisert i samme delregion eller fylke.

Nordnorske eiere er små og fragmenterte: Det stemmer nok.

Det hevdes at nordnorske eiere får mindre til i næringslivet fordi bedriftene de eier er for små og tilgangen til kapital er for liten.

Tallene viser at eiere er gjennomsnittlig litt mindre enn i Sør-Norge, når det måles i bidrag til verdiskaping.

Eiere i Sør-Norge skaper verdier på 3,1 millioner kroner (2019), mens for nordnorske eiere er tallet på 2,7 millioner kroner. Ser vi på median-bedriften finner vi derimot nesten det samme tallet i begge landsdeler.

Men det er stor forskjell mellom delregioner i Nord-Norge. Personlige eiere i Helgeland og Hålogaland-Nordland er faktisk gjennomsnittlig litt større enn personlige eiere i Sør-Norge, mens eiere i Vest- og Øst-Finnmark skaper betydelig mindre verdier.

Figur 8: Gjennomsnittlig og median verdiskaping hos eiere fra ulike landsdeler.

Store eiere har gjerne tilgang på mer ressurser og har større evne til å løfte store investeringsprosjekter. Det kan være viktig for regional utvikling over tid. Vi har beregnet andelen av eierskap til de som utgjør de en prosent største eierne i landsdelen (se figuren nedenfor).

I Sør-Norge står 1 prosent av de største eierne for 36 prosent av den totale verdiskapingen. I Nord-Norge er tallet 29 prosent.

Eierskapet er med andre ord mindre noe konsentrert i nord. Det er bare i Helgeland og Hålogaland Nordland at eierskap er konsentrert i samme grad som sørpå.

I Finnmark står den største 1 prosent av eierne for kun 15 prosent av den den personlig eide verdiskapingen.

Figur 9: Andel av eierskap hos topp 1 prosent av de største eierne i regionen.

Nordnorske eiere er mindre produktive: Ja, men mest på grunn av størrelse

Nordnorske eiere har mer eierskap i næringer der det produseres lavere verdiskaping per sysselsatt. Men dette i seg selv betyr ikke at nordnorske eiere skaper mindre verdier gjennom sitt eierskap. Det kan rett og slett være et resultat av næringsstruktur.

En bedre måte å vurdere dette på er å se på produktivitet (verdiskaping per sysselsatt) til ulike eiertyper innad i hver næring, og samtidig utelukkende konsentrere oss om næringsaktivitet i Nord-Norge.

Figuren under viser verdiskaping per sysselsatte i ulike næringer i næringslivet i Nord-Norge. Så vi fokuserer kun på aktiviteter i nord. Søylene viser produktiviteten til eiere fra nord og sør. Vi ser med andre ord bort fra utenlandske og offentlige eiere i denne figuren.

I figuren ser man først at produktiviteten varier betydelig mellom ulike næringer i Nord-Norge.

I 11 av 17 næringer i landsdelen har eiere fra Sør-Norge høyere produktivitet enn eiere fra Nord-Norge.

De seks næringene der nordnorske eiere gjør det bedre overrasker litt. At sjømat står på denne lista overrasker ikke, men at nordnorske eiere har høyere produktivitet innen kunnskapstjenester, helse og prosessindustri er interessant. Man skulle forvente at store utenlandske aktører med mye kapital og store internasjonale nettverk ville gjøre det bedre.

Figur 10: Gjennomsnittlig produktivitet per næring i Nord-Norge, fordelt på nordnorske og sørnorske personlige eiere 2019.

Det er viktig å være oppmerksom på at produktivitetsforskjellene mellom eiere kan være drevet av at de eier bedrifter med ulik størrelse. Det er god grunn til å anta at bedriftene i Nord-Norge, som eies av personer fra Sør-Norge, er større og derfor også mer produktive. Hvis vi ser på like store bedrifter eide av nord- og sørnorske personlige eiere forsvinner mye av forskjellen vi pekte på over.

Neste figur viser at verdiskaping per sysselsatt i mellomstore bedrifter. Der er verdiskaping per sysselsatt høyere i Nord-Norge i 8 av 17 næringer.

Når vi begrenser oss til å studere samme bedriftsstørrelse ser vi at bedrifter med nordnorske eiere innen IKT og handel også har høyere produktivitet enn de med eiere fra sør.

Figur 11: Gjennomsnittlig produktivitet i mellomstore bedrifter per næring i Nord-Norge, fordelt på nordnorske og sørnorske personlige eiere.

Staten eier og driver langt mer i nord enn i sør: Bare delvis riktig

Denne myten kan bare delvis bekreftes. Som vi allerede har vist, er andelen av sysselsetting knyttet til offentlig eierskap bare litt høyere i nord enn i sør (5,7 prosent mot 4,6 prosent).

Forskjellene er noe større når vi ser på verdiskaping. Staten spiller ikke bare en rolle gjennom eierskap, men mest av alt gjennom offentlig forvaltning. Denne sektoren er betydelige større i Nord-Norge enn i sør.

Data fra fylkesfordelt nasjonalregnskap for 2019 viser at hver tredje verdiskapingskrone (BNP) i Nord-Norge kommer fra offentlig forvaltning. For fylkene i Sør-Norge er andel under 25 prosent.

Hvem eier nord norge 4
Foto: Michael Ulriksen

Nord-Norge mangler risikovillig og profesjonelt eierskap: Det stemmer bare delvis

Mange bedrifter eies gjennom profesjonelle forvaltere som utøver såkalt aktivt eierskap på vegne av de ultimate eierne. Eksempler på dette er industrielle investeringsselskaper, private equity eller venturekapital-fond. Denne typen investeringsselskaper kan være viktige for utvikling av nye selskaper og kan også bidra til omstrukturering av næringslivet.

Vi kartlegger slike eiere ved å benytte deres næringskode (64.3) som samler alle slike aktive investeringsselskaper. Om lag 7 prosent av all verdiskaping i Norge forvaltes gjennom slike selskaper.

Figur 12: Andel av profesjonelt eierskap i ulike regioner. Andel av verdiskaping i 2019.

Det er litt overraskende at profesjonelle eiere forvalter en større andel av verdiskapingen i Nord-Norge enn i Sør-Norge. I Helgeland og Tromsø, Midt- og Nord-Troms er andelen på over 10 prosent. Det er bare Øst-Finnmark og Hålogaland som kan skilte med en mindre andel av verdiskapingen forvaltet gjennom slike aktører.

Hvorfor er denne andelen så høy i Nord-Norge? Tallene trekker i retning av at svaret ligger i sjømatnæringen. Havbruk forvaltes i stor grad gjennom profesjonelle eiermiljøer (maritim næring forvaltes også i stor grad gjennom profesjonelle).

Litt over 17 prosent av verdiskapingen i sjømatnæringen er profesjonelt forvaltet.

Sjømatnæringens betydning for landsdelen trekker gjennomsnittet i Nord-Norge opp over snittet for landet.

Figur 13: Andel av profesjonelt eierskap i ulike næringer.

Dersom vi fokuserer på bedrifter som inngår i porteføljen til venturefond og såkornfond tegnes et annet bilde: I dag er det rundt 20 porteføljeselskaper med hovedadresse i Nord-Norge som er eid av slike fond. Dette utgjør ca 5 prosent av alle norske porteføljeselskaper i slike fond. Målt opp mot antall bedrifter i landsdelen er dette en andel som er betydelig lavere enn forventet.

Dette mønsteret med lav interesse fra slike eierfond har vært tydelig i mange år. Dels kan det knyttes til at det finnes få forvaltningsmiljøer av denne typen i Nord-Norge. De siste årene har dog forholdene blitt noe bedre på dette området.

Hvem eier nord norge 3
Foto: Michael Ulriksen
Metodikk

I analysen bruker vi data fra Menons regnskapsdatabase for årene 2015-2019. Disse tallene er igjen hentet fra Brønnøysundregistrene. Data for 2020 var tilgjengelig, men på grunn av betydelig høyere andel manglende informasjon enn tidligere år har vi besluttet å ekskludere det året fra analysen. Databasen har regnskapsinformasjon for alle foretak i Norge med plikt til å levere regnskap til Brønnøysundregistrene. Denne inneholder også data på avdelinger, som gir oss mulighet for å finne antall ansatte ved lokale avdelingskontor. Vi analyserer kun bedrifter med et minimum av økonomisk aktivitet (har minimum 1 000 kr i lønnskostnader). Finans- og forsikringsselskaper er holdt utenfor analysen. Det samme er regionale helseforetak.

Vi har her identifisert de «ultimate» eierne ved å rulle tilbake eiere i flere ledd. Dette gjør at vi til slutt i prinsippet ender opp med fire ulike eierkategorier som alle kan klassifiseres som «ultimate» ved at det ikke er andre (norske) aktører som eier disse igjen, i tillegg til sekkeposten «Minoritetseiere» som består av minoritetseiere i selskaper med fragmentert eierstruktur.

Det er også gjennomført analyser der profesjonelle eiere er identifisert. Profesjonelle eiere er ikke nødvendigvis ultimate eier, men eierskapet er kategorisert som profesjonelt uavhengig av om det er personlige, offentlige eller utenlandske eiere som er endelig eier. Profesjonelle eiere omfatter aktive eierfond, verdipapirfond, investeringsselskap m.fl., og er kategorisert i henhold til NACE-inndelingen.

I analysene viser vi bedriftens eller næringens verdiskaping, et mål som er direkte sammenlignbart med målet BNP (brutto nasjonalprodukt). Verdiskaping beregnes som bedriftenes omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester. Det betyr samtidig at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat (EBITDA). En nærings verdiskaping er dermed summen av lønnskostnader og EBITDA i alle bedriftene i næringen.