Behov innenfor handelsnæringen

Handelsnæringen kjøper inn store volumer som fraktes til Nord-Norge. Særlig utgjør matvarer og næringsmidler store volumer. En stor andel av disse varene fraktes nedkjølt og er tidskritiske.

Transportene til næringen kan deles inn i to hovedkategorier: De lange transportene inn til transportknutepunkter i Nord-Norge, og transportene internt i landsdelen for å nå ut til kundene.

De lange transportene inn til transportknutepunktene skjer med en kombinasjon av bane, skip og lastebil, avhengig av hvor tidskritiske varene er. For dagligvarer og andre tidskritiske varer foregår det meste av de lange transportene inn til regionen med bane, og en mindre andel med lastebil. Omkring 80 prosent av dagligvarer som skal nord for Narvik fraktes i dag med tog til Narvik og videre med lastebil, ifølge Bane Nor. Den største andelen av dette erfarer vi fra intervjuer at fraktes til Tromsø. I Tromsø enten lagres varene, eller omlastes til en korttransport derfra.

For Helgeland og Salten fraktes dagligvarene ofte med Nordlandsbanen eller bane til Trondheim og lastebil videre derfra. For varene som ikke er tidskritiske, brukes oftere skip inn til de store havnene, før omlasting derfra.

Transportene ut til kunde skjer i hovedsak med lastebil. Varene fraktes fra transportknutepunktene – særlig Tromsø, Narvik, og Bodø – og ut til kundene. Befolkningen bor spredt, så dette kan være lange transportetapper på både det nasjonale veinettet og fylkesveinettet.

Vekst i handelsnæringen frem mot 2035

Det ventes en svak til moderat økning i handelsnæringen mot 2035, drevet av økt velstand.

Handelsnæringen er i stor grad konsumdrevet – det betyr at det er etterspørselen til innbyggerne som skaper grunnlaget for aktivitet i handelsnæringen. Innbyggerne bruker en andel av sin disponible inntekt på dagligvarer, elektronikk og andre konsumprodukter. Den totale veksten i handelsnæringen kommer dermed som et resultat av vekst i disponibel inntekt, og befolkningsendring.

For å vise et mulig utfallsrom tar vi derfor utgangspunkt i perspektivmeldingens produktivitetsvekst og SSBs befolkningsfremskrivinger. Perspektivmeldingen

legger til grunn vekst på en prosent i året i disponibel realinntekt per innbygger. Dette er nasjonale tall, men vi antar de også gjelder for Nord-Norge. Vi kobler dette med tre scenarioer fra SSBs regionale befolkningsfremskrivinger. Middelscenariet er SSBs hovedscenario, mens lavt og høyt scenario er SSBs lave og høye nasjonale vekst.

I alle scenarioene vokser omsetningen i handelsnæringen. I lavscenarioet er det befolkningsnedgang, men dette blir veid opp av økt disponibel inntekt per innbygger. I middelscenarioet er det en svak befolkningsøkning, slik at veksten nesten utelukkende kommer fra økt disponibel inntekt. I høyscenarioet vokser befolkningen, og begge faktorer bidrar dermed til vekst.

Veksten i handelsvolum forventer vi derfor at vil vokse litt mindre enn omsetningen i næringen. Veksten vil heller ikke fordele seg jevnt over landsdelen. Det vil trolig fortsette å være en trend der det er befolkningsnedgang i mindre steder, og befolkningsvekst i byene. Det vil i så fall gjøre at veksten i handelsnæringen blir høyere i byene enn utenfor.

Frem mot 2035 vil det bli flere eldre i landsdelen. Eldre etterspør andre varer enn yngre, og det vil påvirke hva slags varer som etterspørres. Samtidig vil ikke morgendagens eldre være lik dagens, og de vil etterspørre mer av varene de alltid har forbrukt.

Transportbehov og infrastrukturbehov frem mot 2035

Trolig vil hverken volum eller destinasjon endre seg betydelig i handelsnæringen fremover. Sentralisering til byene vil gjøre at en litt større andel av varene har sluttdestinasjon i Bodø, Tromsø og Alta, heller enn å fraktes videre. Smale, glatte og trange fylkesveier er en utfordring på fylkesveinettet i dag, men kun i et relativt begrenset omfang. Den større infrastrukturutfordringen for næringen er overgangen til lav/nullutslippstransport. Dette gjelder både transporten til knutepunktene, og transporten fra knutepunktene ut til kundene.

Transporten til knutepunktene

Det pågår et arbeid om å gjenåpne transportkorridoren på skip mellom Bodø og Tromsø. Planen er å kjøre autonome, batterielektriske sjødroner mellom byene. Handelsvarene som skal til Tromsø kan da kjøres fra Sør-Norge med Nordlandsbanen til Bodø, før de kjøres fra Bodø til Tromsø med sjødrone. Selv med noe utslipp på Nordlandsbanen vil dette være en transportkjede som med dagens teknologi innebærer mye lavere klimautslipp enn Ofotbanen til Narvik og lastebil til Tromsø.

I 2022 er så langt henholdsvis fem og syv prosent av førstegangsregistrerte lastebiler i Norge elektriske eller på gass, opp fra henholdsvis en og tre prosent i 2021. Fossilfrie løsninger for tungtransport vil kunne blir konkurransedyktige også for lengre strekninger rundt 2030. Da forsvinner mye av klimaargumentet for tog, og lastebilen vil kunne vinne tilbake konkurransefordeler. Ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportinfrastruktur oppsummerer at allerede på kort sikt vil «hensynet til klimagassutslipp ikke lenger være et relevant hensyn i valget mellom ulike infrastrukturløsninger for landtransport, altså vei og bane». Dette fordrer imidlertid tilgang til de alternative energibærerne (elektrisitet, biogass, og/eller hydrogen).

Transporten ut til kundene

Fra transportknutepunktene og ut til kundene vil lastebil fortsatt være den foretrukne transportformen fremover. Overgangen til nullutslippslastebiler vil imidlertid kreve tilgang til lade- og fylleinfrastruktur for alternative energibærere. Dette er et enda større problem for transportene ut til kundene enn for transportene til knutepunktene. Nord-Norge er langstrakt og spredtbygd, og handelsnæringen må kunne få varene fraktet ut til hele landsdelen. Ladeinfrastrukturen må være strategisk plassert, og tilpasset hvor langt bilene kjører. Alternativet er at deler av Nord-Norge kan bli vanskeligere, dyrere eller mer upraktiske å nå.