Nye prognoser for befolkningen i 2050 – hva har endret seg?

Byene vokser og det blir færre i arbeidsfør alder. Her er de viktigste endringene i Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskriving fram til 2050.

I august publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) nye befolkningsprognoser for landets regioner.

Basert på utviklingen de siste årene var det ingen overraskelse at SSBs prognoser viser at den svakeste veksten i landet forventes i Nord-Norge. Videre forventes det at den sterkeste veksten vil komme i de mest sentrale kommunene – og at det vil bli flere eldre.

Nedgangen i antall personer i arbeidsdyktig alder ventes å fortsette.

For Nord-Norge ventes det en samlet befolkningsvekst på om lag 4.400 personer frem mot 2050. For Nordland tilsier prognosen at det blir en nedgang på 3.800 personer.

Fødselsunderskudd og innenlands utflytting bidrar mest til den negative prognosen, og kompenseres bare delvis av nettoinnvandring. I Troms og Finnmark ventes det å bli nesten 8.200 flere. Fødselsoverskudd og netto innvandring bidrar til veksten, samt at innenlands utflytting avtar.

Som figurene viser ventes det å bli betydelig færre personer i aldersgruppen 20-64 år i begge fylkene, som i stor grad utgjør de arbeidsdyktig alder.

Færre i arbeidsfør alder

Nedgangen ventes å bli mer enn 28.000 personer, og ved en normal yrkesdeltakelse utgjør dette noe over 21.000 sysselsatte.

Hvis alle disse jobbet i samme kommune hadde det vært den tredje største kommunen i Nord-Norge målt i sysselsetting.

Allerede i 2022 vil det være flere eldre (65 år og eldre) enn yngre (0-19 år) i Nordland. I 2026 vil Troms og Finnmark komme til det samme skjæringspunktet.

SSBs oppdatering av prognosene har fremskyndet når dette antas å skje med ett år for Nordland og to år for Troms og Finnmark.

  • I 2050 vil andelen eldre i Nord-Norge ha økt til 29 prosent, mot 20 prosent i 2020.

Byene får sterkest vekst

Den sterkeste veksten i hvert 10-årsintervall frem til 2050 forventes i Tromsø, Bodø og Alta, og nærliggende forklaringer er at det er kommunene med de største byene kombinert med universitet, flere offentlige arbeidsplasser og et variert næringsliv.

Alta vil – om prognosene viser seg å stemme ­– passere Narvik i befolkningsmengde, og være den 5. største kommunen i Nord-Norge i 2050 med 21.640 innbyggere.

I Narvik kommune ventes det en betydelig nedgang i folkemengden (-1.790 personer), og det samme er tilfelle i Rana (-1.419 personer).

Det betyr at den negative utviklingen de siste årene fortsetter i Ofoten-regionen, mens prognosen er snudd fra vekst til nedgang for Rana sammenlignet med SSBs forrige framskriving.

Høyere fraflytting frem mot 2025 – og større utflytting enn innvandring i årene etter – er de viktigste faktorene som vil påvirke utviklingen i Rana.

Nedjusterer Bodø og Harstad

Selv om den forrige befolkningsframskrivingen til SSB kun var to år gammel, så har de gjennomført en rekke justeringer i den oppdaterte versjonen. Den mest negative endringen fra forrige framskriving gjelder for Bodø.

Selv om Bodø er kommunen med nest størst folkevekst frem mot 2050, er prognosen tatt ned med i underkant av 5.000 personer.

Dette henger mest sannsynlig sammen med at den tidligere prognosen har vist seg å være for optimistisk sett i forhold til faktisk utvikling, og at det ventes en fortsatt jevn vekst frem mot 2050.

Det samme gjelder Harstad, som er betydelig nedjustert siden forrige prognose, og hvor det ventes tilnærmet uendret folkemengde frem mot 2050.

Målt i prosent ventes det sterkest folkevekst i Gamvik (30 prosent), Hasvik (30 prosent) og Nesna (27 prosent) frem mot 2050.

  • Figuren viser framskrevet befolkningsmengde fra 2020 for kommunene i Nord-Norge, inndelt etter de fire sentralitetsklassen de er i.
  • Disse er gjengitt ved farge fra rødt (minst sentrale kommuner) til grønt (Bodø og Tromsø).
  • Størrelsen på sirkelen angir hvor mange innbyggere kommunene hadde ved inngangen til 2020.
  • Du kan trykke på sirklene får å se mer informasjon.

Figuren viser at Bodø og Tromsø vil få vekst i befolkningen på henholdsvis 7 og 9 prosent om SSBs prognoser slår til.

Befolkningen i sentralitetsklassen under ventes å falle, hvor det er Nordlandskommunene som trekker ned (Narvik, Vefsn, Rana og Fauske). I det nordligste fylket ventes det noe vekst i Alta og Hammerfest.

I de nest minst sentrale kommunene ventes det i sum tilnærmet uendret befolkningsutvikling. Igjen er det Nordlandskommunene som trekker ned, og størst prosentvis nedgang ventes i Saltdal og Øksnes.

I andre enden av skalaen finner man Bardu og Målselv.

Store variasjoner

For de minst sentrale kommunene er det veldig stor variasjon i anslagene. Dette henger sammen med at man i denne kategorien finner svært mange små kommuner, hvor selv små endringer i folkemengden gir store prosentvise utslag.

I sum ventes det om lag uendret folkemengde i disse kommunene.

Sammenligner man denne figuren med tilsvarende for alle landets kommuner er et klart skille: Trendlinjen for alle Norges kommuner viser at forventet befolkningsvekst øker jevnt og trutt når sentraliteten til kommunene øker.

I Nord-Norge er ventet befolkningsvekst svak for nesten alle sentralitetsnivåer, bortsett fra det øverste hvor man finner de desidert største byene i landsdelen. I 36 av 80 kommuner ventes det nedgang i befolkningen frem til 2050.

  • SSB har laget et eget kartverktøy hvor du kan se mer detaljert informasjon på kommunenivå.

Forutsetninger for de nye prognosene (SSB):

Ulik utvikling i kommunene er hovedsakelig basert på observerte regionale forskjeller i komponentene fra de siste ti årene.

Dette har noen klare implikasjoner: Signaler om framtidig endring er ikke tatt hensyn til så lenge de ikke allerede påvirker demografien.

Det vil si at framtidige næringsutbygginger, samferdselsprosjekter, nedleggelser av militærbaser og lignende, ikke nødvendigvis er speilet i resultatene.

Mer fra KbNN

Les videre