Klimaomstilling og klimagassutslipp

I landsdelen foredles en rekke råstoff som eksporteres til andre regioner og land. Produksjonen og transporten gir en betydelig verdiskaping og sysselsetting, men samtidig er det utslipp forbundet med aktiviteten. I årets konjunkturbarometer har vi valgt å fokusere nærmere på klimagassutslipp, som er en av svært mange indikatorer på bærekraft for klima og miljø.

Det er viktig å presisere at det jobbes svært godt med klimaprosjekter i store deler av næringslivet, særlig hos de større industrielle aktørene, som står for mye av de største utslippene. Flere av disse leverer også viktige innsatsfaktorer til omstillingen mot mer klimavennlige løsninger og teknologi. Samtidig stiller offentlige innkjøpere strengere miljøkrav blant annet til transport. Leveranser av lav- og nullutslippsprodukter vil bli et konkurransefortrinn fremover, og det er viktig at det gode arbeidet og investeringene opprettholdes.

De totale utslippene av klimagasser fra landsdelen var i 2019 på 5,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Nivået var noe høyere enn i 2018, men lavere enn i de tre forutgående årene. Dette utgjorde 16 prosent av de nasjonale utslippene. Det vil si at utslippene per innbygger er langt høyere enn det nasjonale snittet. Dette henger igjen sammen med næringsstrukturen og de geografiske avstandene.

For å få et bilde på utslippene har vi benyttet Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner og fylker. De siste tilgjengelige tallene er fra 2019. Regnskapet omfatter de direkte, fysiske utslippene som skjer innenfor kommunens geografiske grense. Utslipp som fysisk skjer i utlandet, vil ikke være inkludert i det kommunefordelte regnskapet.

Beregningene inkluderer utslipp i form av CO2, CH4 (metan) og N2O (lystgass). Alle tall er oppgitt i tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en måleenhet som brukes for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren og for å tydeliggjøre hvilke utslipp som bidrar mest til global oppvarming.

Dataene er omstrukturert for å kunne vise utslipp for kategorier som er relevante for næringslivet i landsdelen. Fiskeri inkluderer utslipp fra fiskefartøyer, mens reiseliv inkluderer alt av persontransport. De største utslippskildene i kategorien «øvrig» var fossil oppvarming, avfallsforbrenning og vedfyring.

Kbnn2021 graf50

Utslippskilder i Nord-Norge (tonn CO2-ekvivalenter) i 2019.

Kilde: Miljødirektoratet

Industri, olje og gass var den desidert største utslippskilden i landsdelen i 2019. Med utslipp som tilsvarte nærmere 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, utgjorde dette over halvparten av utslippene fra landsdelen. Utslippene kan i stor grad knyttes til gassprosesseringsanlegget Hammerfest LNG og den kraftforedlende industrien i landsdelen (Alcoa Mosjøen, Elkem Salten og Rana, Finnfjord, Norcem, Ferroglobe Mangan Norway og Celsa Armeringsstål). Brann og påfølgende nedstenging av Hammerfest LNG vil redusere utslippene fra landsdelen i både 2020 og 2021.

Den nest største kategorien var godstransport (825.000 tonn), hvor den største utslippskilden var tunge kjøretøy og stykkgodsskip. For reiseliv (553.600 tonn) var passasjer- og bilferger og cruiseskip de største utslippskildene.

Kbnn2021 graf52

Utslipp i kommuner i 2019 (tonn CO2-ekvivalenter).

Kilde: Miljødirektoratet

Hammerfest var den kommunen som hadde de største utslippene i 2019. Samtidig var det industri, olje og gass som dominerte utslippene i kommunene med størst utslipp. Så kom kommunene med størst befolkning, hvor det var mer varierte kilder til utslipp.

Kbnn2021 graf51

Indeksert utvikling i utslipp fra landsdelen (2015=100)

Kilde: Miljødirektoratet

Ser man på utviklingen over tid (2015 = 100), så var de totale utslippene høyere i 2016 og 2017 enn i 2015, mens nivået i 2018 og 2019 var rett under nivået i 2015. Totalen påvirkes i stor grad av størrelsen på utslippene i industri, olje og gass. Økt aktivitet i fiskeri og reiseliv medførte en vekst i utslippene, nivået i disse sektorene lå i 2019 hele 11,9 og 8 prosent høyere enn i 2015. For jordbruk, industri, olje og gass, og personbiler og anleggsmaskiner var utslippene lavere i 2019 enn i 2015. Kategorien «øvrig» er ikke inkludert som følge av at lav verdi gir store utslag mellom årene.

Skal man løse miljøutfordringene som verden står overfor, på kort sikt, må vi ha teknologisk utvikling. Men for å få til et bærekraftig samfunn på lengre sikt, må miljø- og klimavennlige løsninger være de foretrukne valgene, ikke bare de nødvendige. I Forventningsbarometeret 2020 kan man lese at bærekraft gradvis er i ferd med å bli den nye normalen hos ledende virksomheter, og at det har stor og til dels svært stor betydning for virksomhetenes strategiske handlingsvalg.

Mer fra KbNN

Les videre