Les boligrapporten 2022 på fem minutter

Rapporten er i år delt i seks artikler:

1. Drivkreftene i boligmarkedet
2. Framtidens boligbehov
3. Utvikling i boligbyggingen de siste ti årene
4. Boligen er sparegrisen til folk flest
5. Fra boligsosialt formål til fordelsprogram
6. Boligmarked og arbeidsmarked henger nøye sammen.

Her er noen av hovedfunnene fra rapporten:

• Boligmarkedet påvirkes både av lokale og nasjonale faktorer.

• De viktigste drivkreftene i boligmarkedet er renten, inntektsutvikling, tilgang på arbeidsplasser, boligmassen og befolkningsutviklingen.

Rente

• Mer enn 9 av 10 norske husholdninger har flytende rente, og dette gjør at renteendringene får rask effekt.
• En rekordlav rente under koronapandemien har gjort at flere har investert i bolig de siste to årene.
• Investeringer i eneboliger og leiligheter står for 84 prosent av økningen de to siste årene.
• Den sterke økningen i salget av leiligheter bidrar mange steder til en sterkere prisvekst enn før pandemien.

Boligmasse og befolkningsutvikling

• Siden 2014 har antall husholdninger økt mer enn boligmassen i Troms og Finnmark. Dette er med på å drive etterspørselen og prisene oppover.
• I Nordland økte antall husholdninger mer enn boligmassen frem til 2018. Etter dette har boligmassen økt mer enn antall husholdninger.
• Boligutviklingen i Nordland skyldes i stor grad befolkningsutviklingen: Nordland har den laveste veksten i boligmassen av alle landets fylker, og den nest laveste husholdningsveksten.
• Det bor i snitt 2,08 personer per privathusholdninger i Nord-Norge. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 2,13.

Inntekter

• Medianinntekten i Nord-Norge har økt jevnt siden 2012, og i 2020 var den 675.000 kroner per husholdning.
• Medianinntekten i Nord-Norge er 21.000 kroner under landsgjennomsnittet, men øker prosentvis mer i Nord-Norge enn i resten av landet.
• Økte inntekter gir bedre kjøpekraft og er med på å drive opp prisene i boligmarkedet.

Forventninger i boligmarkedet

• Utviklingen i boligmarkedet i Nord-Norge er ikke homogent, og har store lokale og regionale forskjeller.
• Generelt forventes det bare en svak befolkningsvekst i Nord-Norge frem til 2030. Samtidig ventes det en demografisk endring i befolkningsmassen med færre i aldersgruppen 0-29 år og en vekst i antall personer over 60 år.
• I Bodø og Tromsø har andelen personer som bor i boligblokk økt med nær 60 prosent siden 2015.
• Boligbehovet i Bodø og Tromsø vil gradvis avta om nybyggingen fortsetter, og behovet for flere mindre boenheter/leiligheter vil fortsette.
• Nye, store industriprosjekt vil kunne øke antall innbyggere og endre den demografiske sammensetningen i mange nordnorske kommuner.
• Behovet for å stabilisere inflasjonen gjør at Norges Bank har hevet styringsrenten, og samtidig signalisert flere rentehopp.
• Én effekt av økt rente er at etterspørselen går ned ettersom den reelle kjøpekraften til husholdningene faller.
• Økte priser på drivstoff, strøm og matvarer bidrar også til å forsterke effekten.
• Denne utviklingen kan bety en lavere prisvekst for boliger enn det vi har sett fram til nå.
• Samtidig vil økte råvarepriser kunne påvirke byggekostnadene på nybygg og trekke i motsatt retning.

12 utvalgte funn fra rapporten:

1. Nærmere halvparten av boligbyggingen i landsdelen i perioden 2012-2021 fant sted i Tromsø og Bodø (25,5 og 22,5 prosent). Alta kom på plassen bak, med 6 prosent. 31 prosent av innbyggerne i Nord-Norge bor i disse tre kommunene.
2. I de 54 minste kommunene i Nord-Norge bor 87 prosent i eneboliger. Til sammenligning bor 45 prosent av innbyggerne i Tromsø og Bodø i eneboliger, og over 20 prosent bor i boligblokker.
3. Eneboliger utgjorde 61 prosent av boligmassen i Nord-Norge i 2021.
4. 67 prosent av alle eneboliger i Nord-Norge er bygd mellom 1945 og 1990, noe som tilsier en snittalder på om lag 50 år.
5. I ni kommuner i Nord-Norge er det bygd færre enn ti boliger de siste ti årene. Samtlige av disse er kystkommuner: Fire er i Nordland og fem er i det som før var Finnmark.
6. I Træna, Værøy og Gamvik er det ikke registrert noen nybygg av boliger de siste ti årene.
7. Målt i nye boliger per innbyggere er Lurøy øverst på listen med 8,4 nye boliger per 1.000 innbyggere per år (snitt fra 2012 til 2021). Deretter følger Målselv med 8,3 nye boliger. I Tromsø bygges det 8,1 boliger per 1.000 innbyggere.
8. Pandemien har påvirket byggeaktiviteten i hele Nord-Norge. Også 2022 har har startet med et lavere aktivitetsnivå enn snittet for 2017-2019.
9. Mens Tromsø troner øverst på listen over de 20 største kommunene i landet når det gjelder boligbygging i 2020, kommer de de nest dårligst ut når det gjelder tilrettelegging for boligbygging som er stadiet før boligbygging.
10. I 2021 ble det omsatt boliger i Nord-Norge for 26,2 milliarder kroner. Det var 144 prosent mer enn for ti år siden. Delvis skyldes veksten økt antall boligomsetninger, som lå 30 prosent over nivået i 2011. Resten skyldes prisvekst.
11. Gjennomsnittlig kjøpesum for boligoverdragelser økte med nær 88 prosent i Nord-Norge mellom 2011 og 2021. For Norge var det i samme periode en vekst på litt over 71 prosent.
12. I dag er det ni boligbyggelag i Nord-Norge – én av fem nordmenn er medlem i et boligbyggelag.