Hvor langvarige blir virkningene i reiselivet?

Den innenlandske aktiviteten tok seg gradvis opp gjennom 2021. Vaksinering, nok et år med norgesferie og oppheving av innenlandske restriksjoner førte særlig til vekst i private fritidsreiser. Næringslivets reiseaktivitet var lav gjennom første halvår, men forventes å øke gradvis innenfor kurs og konferanse utover høsten.

Mye av kapasiteten i landsdelens reiseliv er bygd opp på utenlandsk etterspørsel, særlig innenfor opplevelser og vinterturisme. Mange mener at det vil ta lang tid før utenlandsturismen er tilbake på samme nivå som før koronapandemien.

Antall passasjerer ved nordnorske lufthavner økte med nærmere 90 prosent i andre kvartal 2021 sammenlignet med tilsvarende periode året før. Selv om reiseaktiviteten er i ferd med å ta seg opp, er den fortsatt langt under nivået i 2019. Dette gjaldt særlig for yrkesreiser, hvor de nasjonale tallene viser halvert reiseaktivitet sammenlignet med tilsvarende periode i 2019.

Sammenlignet med året før gikk hotellene i landsdelen glipp av nærmere én million overnattinger i 2020 som følge av koronapandemien. Målt i losjiomsetning var dette et fall på 620 millioner kroner. En god inngang på året i 2020, samt tilnærmet normal etterspørsel i juli, gjorde at tallene for året som helhet ikke ble verre.

De første månedene av 2021 startet svakt, sammenlignet med tilsvarende periode i 2020. Siden da økte aktiviteten, og utviklingen i sommermånedene (juni, juli og august) var totalt sett bedre enn i 2020. Antall overnattinger lå likevel 15 prosent under nivået i 2019. Dette var langt bedre enn nasjonalt, som fortsatt var 25 prosent under.

Aktiviteten i kurs- og konferansemarkedet har bedret seg siden våren, men ligger fortsatt langt under nivået i 2019. Hvorvidt erfaringene med mer utstrakt bruk av digitale møter vil føre til varige endringer i kurs- og konferansemarkedet, er fortsatt uvisst. Det er også usikkert hvordan økt klimabevissthet i befolkningen og næringslivet vil påvirke reiseaktiviteten i årene som kommer.

Sett bort fra Hurtigrutens anløp har det bare vært ett cruiseskip i landsdelen i 2021. MS «Artania» med over 1000 fullvaksinerte la til kai i Leknes, Tromsø og Honningsvåg. Dette er for øvrig et skip som tidlig i koronapandemien ble hardt rammet av covid-19 utenfor kysten av Australia. I tillegg til dette skipet har det bare vært et fåtall anløp fra mindre og mer eksklusive ekspedisjonsskip som «World Voyager», «Seadream I» og «Quest». Kontrastene er store til toppåret 2019, hvor det var over 613 anløp.

Summeres antall passasjerer ved alle disse anløpene i 2019, passerte man en halv million. Tromsø og Honningsvåg var de viktigste havnene, og skip med totalt 150.000 passasjerer om bord anløp disse havnene. Det har vært beregnet at cruiseturistenes forbruk i land ligger på om lag 600 til 700 kroner per dag, og dette betyr at det har vært et betydelig inntektsbortfall i landsdelen.

Tall på turistenes kortbruk viser hvilke kommuner som kom best ut av norgessommeren i år. Hele 69 av kommunene i landsdelen hadde høyere kortbruk fra turister enn i 2019. Det var bare i 9 kommuner at kortbruken falt. I 11 kommuner var kortbruken mer enn doblet sammenlignet med tilsvarende sommermåneder i 2019. Veksten var størst i Værøy (228 prosent). Det er samtidig verdt å bemerke at en begrenset omsetningsvekst kan gi store prosentvise utslag i en liten kommune.

Kommunene med størst vekst befinner seg i stor grad i Nordland fylke. Lange kjøreavstander fra andre deler av landet kan forklare at noe flere kommuner i Troms og Finnmark hadde negativ eller lav vekst i kortbruken fra turister.

Reiselivsnæringen omfatter også en rekke tjenestetilbydere. Tall fra kompensasjonsordningen viser at mange av dem har hatt et svært stort inntektsbortfall, også i 2021. Dette gjelder blant annet en del selskaper innenfor opplevelsesbasert reiseliv. Svært mange av disse virksomhetene er basert på utenlandske turister, særlig i vinterhalvåret. Det kan ta lang tid før denne etterspørselen er tilbake på tidligere nivåer.