Språket fra episoden kan være endret grammatisk. Vi gjør oppmerksom på at gjestene ikke har fått forberedt seg på spørsmålene, og at de forsøker å svare så enkelt som mulig på kompliserte spørsmål innenfor sine fagfelt.

  • Intervjuet med Amund Bråthen er gjort i studio. Intervjuet med Gro Skaar Knutsen er gjort over telefon.

___

Stein Vidar Loftås: En hel verden preges av økonomisk usikkerhet. Vi har spurt næringslivet i Nord-Norge om hva de forventer av det kommende året. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

___

Stein Vidar Loftås: For femte året på rad har Kunnskapsbanken for Nord-Norge, kbnn.no, lansert sitt forventningsbarometer.

I dette barometeret spør man næringslivet i Nord-Norge om hva de forventer av det kommende året. Og vel, det er femte gangen siden 2019 og verden har jo ikke akkurat vært i vater siden 2019. Det har vært pandemi, det har vært krig, og nå står vi midt oppe i skyhøy inflasjon og egentlig mangel på en del varer.

Så vi stiller dette spørsmålet her på et ganske usikkert grunnlag. Og så får vi høre om svarene er i henhold til det. Vi skal ta en prat med Amund Bråthen, som er seniorrådgiver i Kantar. Og det er Kantar som har gjennomført denne undersøkelsen for Kunnskapsbanken for Nord-Norge.

Senere i sendingen skal vi også snakke med administrerende direktør i PEAB Bjørn Bygg, Gro Skaar Knutsen, for å høre hvordan hennes bransje ser på det kommende året. Men aller først, Amund Bråthen, og hjertelig velkommen til oss, Amund.

Amund Bråthen: Tusen takk, det er en glede å få lov til å være her.

Stein Vidar Loftås: Vi skal snakke om forventningsbarometeret, og helt overordnet, Amund. Hvordan ser det nordnorske næringslivet på fremtidsutsiktene for det nærmeste året?

Amund Bråthen: Ja, det er et godt spørsmål. Når vi ser på tallene for 2023, så ser vi en økende grad av pessimisme, hvis vi sammenligner det med 2022-tallene, i hvert fall. Vi har jo for så vidt sett de siste to årene fram mot 2023, at det har vært en økende, positiv utvikling mot optimisme. Men som sagt, i år er vi på pessimisme-delen igjen. Vi tolker det dit hen at det skyldes egentlig at det er stor usikkerhet for de fleste næringslivslederne nå for tiden, knyttet til makroøkonomiske forhold slik som rente, inflasjon, og for så vidt også kjøpekraft, både for bedrifter og privatpersoner, litt avhengig av hvilke næringer man selvfølgelig representerer. Men også politiske faktorer som er med på å skape usikkerhet i den situasjonen vi i dag er i.

Stein Vidar Loftås: Så det er mange ting som er … Det er for så vidt ganske lett å forstå: Altså, vi har kommet ut av en pandemi, og gikk rett ut i en krig og det er høy inflasjon og så videre. Så det er forståelig at næringslivet er farget, men er det gjennomgående negativt, eller er det forskjeller mellom næringene?

Amund Bråthen: Nei-nei. Vi er nødt til å nyansere dette bildet, så det er bra du stiller dette spørsmålet – så du ikke får en opplevelse av at alt bare er mørkt. Men det er klart at for eksportrelaterte næringer, og for så vidt også reiselivet i Nord-Norge, så er det jo positive ting, dette her at vi har en svak krone. Det gjør at det er mye lettere å få solgt produktene, og det er mye lettere å få turister til å komme til landsdelen. Så spesielt innenfor de næringsdelene, så ser vi en større grad av optimisme egentlig – akkurat der vi er nå.

Stein Vidar Loftås: Det kan man jo forstå. Altså vi har jo overordnet påpekt at lav kronekurs, som egentlig er et symptom, er en fordel for de som eksporterer eller som ‘importerer’ turister. Men forskjellene mellom bransjene, forklarer bare det, altså, men klarer du å se geografiske forskjeller?

Amund Bråthen: Ja, vi ser, i hvert fall basert på de responsene vi har fått, eller tilbakemeldingene vi har fått, så er det forskjeller mellom landsdelene, hvor vi kan sammenligne Troms og Finnmark på den ene siden og Nordland på den andre siden, og hvor man har en større grad av optimisme i Troms og Finnmark enn i Nordland. Vi tolker det dit at en større andel av svarene vi har fått der, knytter seg til tjenesteytende næringer, og det er jo kanskje ikke så rart at det er mer reiselivsnæring og sånne ting her oppe. Samtidig som det kanskje er mer bygg og anlegg, varehandel-relaterte, rundt i Nordland, som har svart her, som ikke er fullt så positive i forhold til hva fremtiden vil bringe.

Stein Vidar Loftås: Så det er også bransjeforskjellene som kommer til uttelling?

Amund Bråthen: Ja, vi tolker det dit hen.

Stein Vidar Loftås: Mer enn seks av ti bedrifter svarer også at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Klarer dere å se noen trender her, eller er det slik at dette gjelder alle bransjer og alle geografier?

Amund Bråthen: Det varierer litt mellom bransjer, og spesielt en bransje som jeg vil trekke frem her er jo egentlig bygg- og anleggsbransjen, som har vært ganske hardt rammet, vil jeg si. Det har vært mye negativitet knyttet til hvor lett det er å få tak i arbeidskraft eller ikke. Men vi ser nå en positiv utvikling innenfor denne bransjen, hvor det fremdeles er folk som synes det er vanskelig å få tak i folk, men det er i mindre grad enn før. Vi knytter det til to forhold. Det ene er at tidligere år har det vært pandemi, og vi har hatt problemer med å kunne hente arbeidere fra andre land til Norge som har kvalifisert seg for å gjøre det arbeidet innenfor bygg- og anlegg. Men det er også kanskje noe med at ved at det er litt lavere aktivitetsnivå, så er det kanskje lettere å hente inn fra andre steder i Norge for å gjøre en jobb innenfor bygg- og anlegg.

Stein Vidar Loftås: Ganske naturlig forklaring der. Aktiviteten går ned, og da er det behov for færre mennesker, og da blir det plutselig ikke så vanskelig lenger. Så får vi håpet at det tar seg opp igjen, og at man fortsatt svarer at det er mulig å få tak i folk. Det vil bare fremtiden vise. Vi må snakke litt om investeringsforventningene. Hvordan ser det ut i undersøkelsen som er gjort nå?

Amund Bråthen: Vi ser at det er en svakere investeringslyst i år enn det har vært de foregående årene. Det er kanskje ikke så veldig rart tatt i betraktning det vi snakket om innledningsvis med usikkerhet og sånt. Næringslivet vet ikke hva de har å forholde seg til. Men det er ingen, i utgangspunktet ingen stor dramatikk, vil jeg si, sånn som vi kan se på tallene. Men det finnes et unntak som jeg vil trekke frem likevel, og det gjelder fiskeri og akvakultur, hvor vi helt klart ser at grunnrente-diskusjonen kommer opp og gjør at de har noe potensial for å kunne holde litt mer igjen på investeringene sine, enn det vi har sett de tidligere årene. Det har også en ringvirkning i det hele. Vi ser der også at siden de har mindre lyst, eller kan se ut til å ha mindre lyst til å skulle investere, så er det også andre næringer som frykter ringvirkningene av det. Bygg og anlegg er et eksempel på det. Varehandel er en annen næring som også sier at her kan det komme til å bli utfordrende, som en ringvirkning av det reduserte investeringsnivået til fiskeri og akvakultur.

Stein Vidar Loftås: Dette er interessant, fordi statens intensjon med grunnrenteskatten var jo å trekke inn mer proveny, altså mer skatteinntekter, og så kan konsekvensen da bli det motsatte. Denne næringen har vært veldig tydelig helt siden forslaget kom, så får vi se hvordan utslaget blir etter hvert. Men det vi ser fra denne undersøkelsen også er at 62 prosent av investeringene som gjøres i Nord-Norge vil tilfalle nordnorske leverandører, hvis jeg kan bruke et slikt begrep. Hvordan ser næringslivet på ringvirkningene, konsekvensene av opp eller ned på investeringsnivået? Hvordan ser de på de konsekvensene som det kan gi når det gjelder ringvirkning?

Amund Bråthen: Generelt sett er det jo, for å si det sånn, 62 prosent er jo det samme som det var i fjor, faktisk. Så det er egentlig på samme nivå som vi var i fjor, men igjen, tatt i betraktning at investeringslysten kommer til å gå noe ned, så er det jo god grunn til å tro at det også da vil komme til å ha en negativ effekt, som sådan. Spesielt innenfor en del sektorer, sånn som bygg og anlegg og varehandel, så ser man kanskje at ringvirkningene der kan bli store og bli utfordrende, som sånn.

Stein Vidar Loftås: Og ringvirkningene kan i tur da ytterligere redusere investeringsmulighetene, og så er man inne i en negativ spiral. Så dette blir spennende å følge. Et helt annet område som vi har spurt om i år igjen, er bedriftenes forhold til klimarisiko. Og det vi ser er at de vektlegger forhold til klimarisiko lavere enn noensinne. Vi har gjort det der fremover, lavere enn noensinne. Og dette er litt sånn forunderlig, synes jeg, fordi et fokus på klimarisiko, et fokus på ESG (EU-regelverket ‘Environmental, Social and Governance’), det går opp, men bedriftene er da mindre interessert enn noensinne. Hvorfor er det sånn?

Amund Bråthen: Ja, hvorfor vet jeg ikke om jeg har helt svaret på, men jeg synes jo det var noe interessant når jeg så på en del av de åpne svarene som var her, hvor vi ser faktisk at man endrer egentlig det med klimarisiko fra å prate om det med et klimamessig utgangspunkt, til å snakke om det nå som et kostnadsmessig utgangspunkt. Og da er vi jo tilbake igjen til det her med økte kostnader som de har totalt sett, og så videre. Det blir kanskje noe de har mindre … Det handler mer om de kostnadene de er nødt til å påta seg i det daglige. Lønn, kjøpe inn normale varer og tjenester. Så kanskje blir klimarisiko en greie de kan sette litt til side og utsette investeringene på. Fokus nå er litt mer på det kortsiktige, fremfor det langsiktige i den sammenhengen. Vi har i hvert fall tolket det sånn at det ligger mer kanskje rundt det snittet til investeringer.

Stein Vidar Loftås: Men når vi spør deg om kjennskapen til taksonomien, så har den vært lav. Nå ser vi at den er tydelig stigende. Og så er det sikkert at man har forstått EUs taksonomi, men man bryr seg mindre om konsekvensen av det. Er det en holdningsgreie, eller?

Amund Bråthen: Jeg vet ikke om det er en holdningsgreie, men det er klart at ... For det har jeg ikke ... Vi stilte ikke spørsmålet på den måten. Men jeg tror jeg vil gå tilbake til det samme som jeg sa her nå. Det er ofte ... Vi ser det i en del andre sammenhenger også: Når det er press på det økonomiske, så er det viktig å overleve på kort sikt og ha det kortsiktige i perspektivet. Da blir på en måte EU-taksonomien og klimarisiko nedprioritert blant en del. Men det er også viktig å si her at det ikke bare er at folk ikke tar hensyn til klimarisiko eller taksonomien. Det er også selskaper her som sier at dette er noe vi ønsker å ta tak i, og som gir oss egentlig strategiske posisjoner som vi kan gjøre bruk av fremover. Så det er ... Igjen, bildet er sammensatt, men det generelle bildet er det du sier. Det er færre som vektlegger klimarisiko akkurat nå, og som kanskje tar inn over seg taksonomien.

Stein Vidar Loftås: Så det betyr kanskje at vi skal gjøre noe med det, men ikke der vi står nå... Vi må også si at fokuset var lavere jo mindre bedriftene var. Så kommer man helt ned på enmannsbedriftene, så ...

Amund Bråthen: Helt riktig. Her er det også sånn at jo større bedrifter, jo mer ser man at det kan komme til å ha en konsekvens for dem, og dermed også tar det mer inn over seg.

Stein Vidar Loftås: Vi gleder oss til å gjennomføre et forventningsbarometer når vi er i en normal tilstand. Hvor tidlig vi nå måtte komme dit. Tusen takk for at du kunne være med oss, Amund Bråten, som altså er seniorrådgiver i Kantar.

Amund Bråthen: Takk skal du ha for at jeg fikk komme.

___

Stein Vidar Loftås: Nå skal vi ta en prat med Gro Skaar Knutsen som er administrerende direktør i PEAB Bygg, altså den delen av undersøkelsen som omhandler bygg- og anleggsbransjen.

Hjertelig velkommen til oss, Gro!

Gro Skaar Knutsen: Takk skal du ha!

Stein Vidar Loftås: Vi ser av dette forventningsbarometeret en slags økende pessimisme innenfor den næringen som du representerer, bygg- og anleggsbransjen. Kjenner du deg igjen i dette?

Gro Skaar Knutsen: Ja, det er klart at vi i Bjørn Bygg, som er det AS-et jeg representerer, har vært gjennom et veldig tøft år i 2022. Det har vært pandemi, det har vært ekstreme prissvingninger, det er krig i Europa som fører til komplikasjoner rundt vareleveranser. Når man da går inn i et marked hvor også boligene stopper opp, og man også ser – ikke spesielt høy vilje til investeringer i Nord-Norge, så er det klart at da blir man skeptisk.

Stein Vidar Loftås: Hvordan påvirkes din bedrift da, altså summen av alt dette her? Er det alle piler nedover?

Gro Skaar Knutsen: Nei, altså: Vi har jo hatt veldig tøffe tider bak oss, og akkurat nå har vi en ordrereserve hos oss som er helt ok, men vi jobber jo nå mot 2024-2025. Det er jo de årene som skal fylles opp, og da er vi jo avhengige av å vinne anbud for å få de jobbene. Det som er positivt i Nord-Norge er jo at turismen har tatt seg opp, så man ser at det er en økt vilje til investeringer på ting som er knyttet opp mot turisme. Hotellbygging for eksempel, det var jo også noe som stoppet helt opp, selvfølgelig, da pandemien startet, og der ser man en økning. Og så har vi jo den blå næringen i Nord-Norge som kan gjøre at man får en del investeringer på den siden, i forbindelse med fiskeoppdrett og alt det som er tilknyttet til det. Det er både slakterier og det er mye prosessindustri rundt det. Og så er det jo også sånn at forsvarets vilje til å investere i Nord-Norge vil jo øke. Ikke det at vi har sett så veldig mange jobber på det foreløpig, men det vil jeg jo tro at kommer også.

Og så er det jo det her med strøm. Nå er det jo i ferd med å etableres i et av de første industriområdene i Bjerkvik, hvor man tilrettelegger for kraftkrevende industri. Og der kan det jo også komme prosjekter. Vi har jo en del trafostasjoner som vi bygger nå, det handler jo om strøm og strømnett, så der vil jo bli en del jobber. Så det er det som kan veie opp alt positivt, ja.

Stein Vidar Loftås: Dere har jo mange ben å stå på, for dere peker jo i mange retninger her, alt fra bygging og trafostasjoner til hoteller.

Gro Skaar Knutsen: Ja.

Stein Vidar Loftås: Men på hvilke områder er det da at man ser at det svikter, der etterspørselen er helt annerledes enn det den har vært før? Er det på privatbolig-siden eller?

Gro Skaar Knutsen: Det er jo på bolig-siden. Vi bygger ikke mange privatboliger for enkeltstående personer, det gjør ikke vi i noen stor utstrekning. Men det at boligmarkedet stopper opp vil jo føre til at investeringer på den siden, det har jo alltid utgjort en slags basis i produksjonen vår. Vi har jo alltid bygd boliger, så man har jo hatt det også. Så nå må man jo finne andre jobber for å eventuelt erstatte det, hvis ikke det kommer i gang. Og så er det ikke veldig mye på den offentlige siden av bygg som kommer ut. Og i Finnmark er det jo veldig dødt.

Stein Vidar Loftås: Hva tenker dere bør gjøres for å stimulere for å få investeringsnivået opp igjen?

Gro Skaar Knutsen: Nei, det offentlige … Hvis vi skal ha bosetning i Nord-Norge, så bør jo det her med infrastruktur og de tingene være på plass. At man får investeringer på den siden, det må jo være et tilbud til den befolkningen som er der også. Sånn at den demografiske utviklingen som man ser i Nord-Norge er jo kanskje noe av det som skremmer oss mest. Fordi hvis vi ikke har unge folk som vil bo her, så har jo ikke vi ansatte heller. Ikke har vi ansatte, ikke har vi noen å bygge for, så det blir jo en total problemstilling. Så det blir spennende å se hvordan det blir fremover.

Stein Vidar Loftås: Så er du jo inne på dette med arbeidskraft. Dere er selvfølgelig avhengige av arbeidskraft, og vi ser jo at det har vært vanskelig, det har vært over flere år, det har vært vanskelig å rekruttere nok og riktig kompetanse. Hvor vanskelig eller lett er det for dere i øyeblikket å få tak i kvalifisert arbeidskraft?

Gro Skaar Knutsen: På håndverkersiden, altså de som er fagarbeidere ute, så er det jo alltid sånn at vi kunne hatt flere. I Tromsø er det ok, egentlig, her har vi mange, og så har vi ikke klart å bygge oss riktig like mye opp i Hålogaland med det her med fagarbeidere. Og så i Finnmark, som er et såpass – ja, det er jo ikke et lite fylke, det er det jo helt feil å si – det er jo lite i befolkning – så er det veldig av og på med jobber. Og så er konkurransen i Finnmark, det er jo veldig mange entreprenørfirma der, så konkurransen er knallhard der oppe. Så der er det vanskelig å ha egne ansatte, rett og slett, fordi det blir så av og på. Så nå er det jo en del av våre ansatte som er ansatt i Finnmark som jobber på et sykehjem i Oslo, som reiser dit ned faktisk, fordi vi ikke har klart å finne noe å jobbe i Alta og i Finnmark.

Stein Vidar Loftås: Hvor henter dere kompetansen fra? Er det nordnorske arbeidere, eller er det slik at bygg- og anleggsbransjen i vesentlig grad må til andre land for å finne arbeidskraft?

Gro Skaar Knutsen: Neida, vi har jo i hovedsak så er det jo folk fra Norge som er ansatt hos oss, men det er også en del utenlandske som har forskjellige pendlerordninger. Men vi har jo 280 håndverkere, og de fleste av dem er jo norske, og mange av dem kommer jo fra de videregående skolene i Nord-Norge. Så det er mange av dem også. Men på ingeniørsiden så ser vi at det spesielt er vanskelig å rekruttere i Tromsø, og der er det jo kanskje slik at det burde vært en slags bygg-utdanning i Tromsø, for det virker som at viljen blant ungdommen i Tromsø til å flytte til Narvik for å gå på byggfaget er for lav, rett og slett. Så det ser vi at det er vanskelig i Tromsø.

Stein Vidar Loftås: Tusen takk for at du kunne være med oss!

Gro Skaar Knutsen: Takk skal du ha!

Stein Vidar Loftås: Usikkerhet burde nesten vært årets ord, og da det kunne vært det fem år på rad, det må man nesten kunne slå fast. Men det er også det vi preges av. Er det ikke det ene, så er det det andre. Og så får vi se da om klima, fokuset på klima, forståelsen av taksonomien, kanskje er mer tilstede enn det denne undersøkelsen her, ja, det man kan få inntrykk av, for å si det sånn. Og at når vi får normale dager igjen, så vil det bli løftet høyere opp på agendaen. Det er i hvert fall, ja, vi kan ikke understreke det nok. Det kommer ikke til å gå over. Investeringene for neste år: I utgangspunktet ikke så veldig mye lavere enn i fjor. Ringvirkningene skaper omtrent det samme som det de gjorde i fjor. Så får vi håpe da at ikke nedskalering i investeringer på enkelte områder skaper negative ringvirkninger, som gjør at vi ender opp i en negativ spiral. Det vil bare de neste 12 månedene fortelle oss om.

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen. Vi høres igjen i neste episode!