Behov innenfor bygg- og anleggsbransjen

Les hele rapporten her!

I tiden som kommer kan det bli svært store investeringer i Nord-Norge, som bringer med seg omfattende byggeaktivitet. Det er planlagt mange og store nyetableringer og utbygginger. Det inkluderer både fabrikker, offentlige bygninger og infrastruktur som veier og tunneler.

Fra privat sektors side er det planer om utbygging i hele landsdelen. Et av de største prosjektene er Freyrs batterifabrikker i Rana kommune, som til sammen tilsvarer en investering på over 10 milliarder kroner. Det er også planer om å bygge flere hydrogen- og ammoniakkfabrikker blant annet i Bodø, Vefsn og i Berlevåg.

I offentlig sektor er det også planlagt store utbyggingsprosjekter. Prosjektene inkluderer blant annet utbygging av Evenes kampflystasjon, sykehuset i Hammerfest, flyplass i Rana og Bodø, og flere store veiinvesteringer som for eksempel Hålogalandveien. I tillegg er det ventet store boliginvesteringer flere steder i landsdelen. Noen av disse kommer blant annet som respons på tilflytting i forbindelse med industrietableringer rundt i landsdelen.

Det er stor usikkerhet knyttet til bygg- og anleggsbransjens vekst, fordi det er stor usikkerhet knyttet til hvilke prosjekter som vil bli gjennomført, og hvilke som vil skrinlegges. Den sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av Russlands invasjon av Ukraina kan føre til at det offentlige gjør store utbygginger i regionen, men på den andre siden tilsier dagens politiske klima at investeringer vil begrenses, utsettes og avlyses for å begrense inflasjonsvekst.

For å fremskrive næringen tar vi utgangspunkt i dataene i investeringstelleren, som har informasjon om investeringer i både pågående prosjekter, vedtatte prosjekter der det er tatt en investeringsbeslutning, og prosjekter som utredes. Totalt inneholder telleren informasjon om over 100 milliarder kroner i pågående prosjekter og over 300 milliarder i vedtatte prosjekter. De fleste av prosjektene vil etter planene være avsluttet innen 2028, og vi begrenser derfor korttidsanalysen til å se på perioden 2022-2028.

Som nevnt utgjør andre næringers investeringer hoveddelen av bygg- og anleggsnæringen. Historisk har forholdstallet mellom omsetning i bygg- og anleggsnæringen og investeringer i realkapital i Nord-Norge vært stabilt. Vi bruker dette forholdstallet for å koble investeringer i realkapital og omsetningen i bygg- og anleggsnæringen. Vi lager dermed fremskrivinger av investeringer i realkapital basert investeringstelleren, og kobler deretter dette til omsetning i bygg- og anleggsnæringen for 2022-2028.

Disse scenarioene hensyntar at det er usikkerhet knyttet både til hvor store investeringene som gjennomføres blir, og når de gjennomføres. Noen av de vedtatte prosjektene vil bli forsinket, avlyst eller gjennomført i redusert skala. Samtidig vil nye prosjekter som ikke er vedtatt i dag gjennomføres i perioden.

I lavscenarioet tar vi høyde for at bygg- og anleggsprosjekter ofte blir forsinket og ikke kommer i gang så raskt som planlagt. Vi har lagt til grunn at utsettelsene kan bli lange, grunnet dagens politiske klima for offentlige investeringer. Vi antar derfor at investeringene som ligger i telleren ikke gjennomføres som planlagt, men blir forsinket med i gjennomsnitt omkring to år.

I middelscenarioet antar vi at investeringene i realkapital blir like store som summen av påbegynte og vedtatte prosjekter.

I høyscenarioet antar vi at også mange av prosjektene som i dag utredes, blir påbegynt før 2028. Dette innebærer at Nord-Norge får et kraftig oppsving i investeringer, som også resulterer i vekst i bygg- og anleggsnæringen.

Figuren under viser utviklingen i omsetning i de tre scenarioene.

I det lave scenarioet faller omsetningen i bygg- og anleggsnæringen sammenlignet med 2021. Dette innebærer en fremtid der økt usikkerhet og reduserte offentlige infrastrukturinvesteringer fører til at det ikke blir noen investeringsboom.

I middelscenarioet og høyscenarioet vokser bygg- og anleggsnæringen med omkring 20 prosent og 38 prosent mot 2021. Bygg- og anleggsnæringen fortsetter dermed veksten næringen har hatt i Nord-Norge de senere årene.

Transport- og infrastrukturbehov frem mot 2035

I hovedsak transporterer næringen løsmasser som grus, pukk, stein og lignende, trevirke, rør, maskiner og stål inn til byggeplasser, og noe løsmasser ut igjen. Mye av dette transporteres inn til Nord-Norge på båt eller via veitransport. Tog er i mindre grad brukt, grunnet høye laste- og lossekostnader. Ettersom destinasjonen for innsatsfaktorene varierer vil det svært sjeldent være mulig å laste rett fra et tog til byggeplassen. Derfor er det uvanlig å bruke jernbane for å transportere innsatsfaktorer til næringen.

Vi anslår at transportbehovet vokser proporsjonalt med næringen, noe som i middelscenariet og høyscenariet innebærer betydelig vekst. Store mengder maskiner og løsmasser vil bli fraktet internt i landsdelen i forbindelse med disse utbyggingene. Hvor dette fraktes vil variere, og mange av byggeprosjektene er av mindre omfang. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut infrastruktur for uforutsigbar og forbigående næringstransport i forkant. I tilfeller der større utbygginger skal gjøres og bæreevne på konkrete strekninger viser seg å være en hindring, kan det derimot være et poeng å undersøke om utbedring av veien er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Mange mindre veier har såpass lav bæreevne at man er tvunget til å kjøre halvfulle trailere med materialer og løsmasser for å nå frem til byggeplassen. Fordi næringen opererer i hele landsdelen, er det i prinsippet behov for en generell oppgradering av alle veier. Dette er imidlertid dyrt, og en mer kostnadseffektiv løsning er å bygge ut veinettet i forbindelse med bygg- og anleggsprosjektene, heller enn i forkant av dem.

Likevel vil næringen som helhet ha et kontinuerlig behov for transport inn til landsdelen, ettersom store deler av innsatsfaktorene til næringen hentes fra andre deler av Norge, eller fra utlandet. Ved større prosjekter, som for eksempel utbygging av et nytt sykehus, vil man over flere år også ha økt etterspørsel etter flyvninger til og fra destinasjonen. Arbeidskraften bor ofte i brakkebyer, og hentes fra hele landet, mens omkring 12 prosent kommer fra utlandet. Arbeidstakerne ukependler gjerne, og flyr da inn til Nord-Norge, før de reiser videre enten via kortbanenettet eller veinettet.

Vekst mot 2060

Aktivitet i bygg- og anleggsnæringen kommer i hovedsak som et resultat av utbyggings- og investeringsfasen i resten av næringslivet og i offentlig sektor. Den største drivkraften bak hvor stor bygg- og anleggsnæringen blir på lang sikt, er altså av hva som skjer med verdiskapingen i Nord-Norge totalt sett. Mens det på kort sikt kan være perioder med særskilt høye investeringer – slik som perioden fra 2022-2028 blir i middel- og høyscenarioet – er det på lang sikt befolkningsutvikling og produktivitetsvekst som driver utviklingen i bygg- og anleggsnæringen.

For å vise et mulig utfallsrom tar vi derfor utgangspunkt i perspektivmeldingens produktivitetsvekst og SSBs befolkningsfremskrivinger. Perspektivmeldingen

legger til grunn en vekst på 0,9 prosent i året i BNP per innbygger. Vi kobler dette med tre scenarioer fra SSBs regionale befolkningsfremskrivinger. Middelscenariet er SSBs hovedscenario, mens lavt og høyt scenario er SSBs lave og høye nasjonale vekst.

I middelscenarioet er det liten befolkningsendring i Nord-Norge, men produktivitetsvekst over perioden gjør at bygg- og anleggsnæringen vokser likevel. I høyscenarioet vokser befolkningen i landsdelen, mens den i lavscenarioet faller. Selv i lavscenarioet blir det likevel en vekst mot 2021 nivå, grunnet produktivitetsveksten.

Mot 2060 forventer vi altså en vekst i bygg- og anleggsbransjen, men ikke at aktiviteten er veldig mye høyere enn i middel- og høyscenarioene for 2022-2028. Grunnen til dette er at middel- og høyscenarioene for 2022-2028 inkluderer en midlertidig investeringsboom i Nord-Norge.