Omstilling og tilpasning generelt
CICERO og IVL Svenska Miljöinstitutet gjorde en kartlegging av norske kommuners arbeid med klimatilpasning, gjennom en spørreundersøkelse besvart av 99 norske kommuner. Undersøkelsen konkluderte med at fire av ti kommuner trolig bare så vidt hadde påbegynt klimatilpasningsarbeidet, og at det var kommunene som allerede var utsatt for ekstremvær som hadde satt seg mest inn i området.
Kartleggingen, som ble utført i 2019, viser at 97 prosent av kommunene i Norge forventer å bli rammet av ekstremvær og utfordringer knyttet til klima (CICERO, 2019). Dette gjelder utfordringer som økt nedbør (skybrudd, ekstreme snømengder), økte temperaturer (tørke, varmebølger, skogbrann), endret vannføring i vassdrag og innsjøer (for eksempel økt risiko for flom) og ras og skred, erosjon, stigende havnivå, samt stormflo og sterk vind. Et fåtall kommuner i undersøkelsen nevner også indirekte konsekvenser som endringer i biologisk mangfold, nye sykdommer og påvirkninger fra andre land som endrede samarbeidsforhold eller klimaflyktninger. Undersøkelsen finner også at 73 prosent av kommunene oppgir at de allerede har erfart ekstreme værhendelser eller klimaendringer de siste ti årene.
Undersøkelsen viser at 88 prosent av kommunene på landsbasis oppgir å være i gang med klimatilpasningsarbeidet, og 64 prosent har allerede gjennomført klimatilpasningstiltak. Det var få forskjeller mellom store og små, og kyst- og innlandskommuner på dette området. Forskjellene var større mellom små og store kommuner når det kommer til hvorvidt det er politisk forankring for klimatilpasningsarbeidet. Generelt kan 54 prosent av landets kommuner vise til at denne omstillingen er i gang på grunnlag av et politisk vedtak, mens den politiske forankringen er tydelig i kun 16 prosent av de små kommunene.
Færre enn fire av ti kommuner har analysert fremtidige klimaendringer og hvordan kommunen kan komme til å påvirkes. Blant kommuner som har analysert fremtidige klimaendringer, har de fleste tatt utgangspunkt i eksisterende regionale analyser, og de fleste har konsentrert seg om bygg, samferdsel, vann og avløp. Færre enn to av ti har sett på indirekte konsekvenser av klimaendringer, som følgehendelser som brudd i kommunikasjon, strøm og tjenesteleveranser.
Få har kartlagt, evaluert og prioritert mellom tiltak, og av de som har gjort det gjelder det hovedsakelig tiltak rettet mot vannføring, økt nedbør, flom og skred. Kun noen få har evaluert tiltak mot økte temperaturer, selv om sju av ti kommuner tror de vil påvirkes av dette.
Kommunenes sentralforbund (KS) er kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner. De jobber med forsknings- og utviklingsprosjektet «Kortreist kvalitet» som skal legge grunnlaget for kommunenes omstilling til et lavutslippssamfunn. I prosjektrapporten pekes det på at hovedutfordringene for kommunene er kompetanse og kapasitet, manglende kopling mellom innovasjonsarbeid og omstillingsarbeid, samt begrenset forankring i kommunens ledelse (KS, 2020).
Ytterligere hindringer er lav institusjonalisering av omstillingsarbeidet på tvers av og vertikalt i forvaltningsnivåene, uklarhet i forventningsavklaringer fra statlige myndigheter, og svake statlige økonomiske insentiver for omstilling.
En siste rapport, fra SINTEF-prosjektet KLIMA 2050 har sett på ansvarsfordelingen for klimatilpasning i Norge, sammenliknet med andre land som Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike og Canada. Rapporten presenterer ordningene for naturskadeerstatning og forsikring for å avdekke i hvor stor grad det ligger insentiver til forebygging, fremfor gjenoppretting, i ordningene. Også i denne rapporten konkluderes det med at kunnskap om klimaendringer og risiko er mangelvare hos kommunene, og at det settes av for lite midler til klimatilpasning lokalt. Rapporten fremhever at arbeid med klimatilpasning krever tverrsektorielt samarbeid, og organiseringen i kommunene kan være en barriere mot dette (Sandberg, Økland & Tyholdt, 2020). Vestlandsforskning har sett på samhandling for det grønne skiftet og har også pekt på at klimaarbeidet i kommunene kan ha blitt påvirket av omfattende sammenslåingsprosesser de seneste år (All, C., Dale, R.F., Groven, K., 2019).