Konjunkturbarometer 2019

Norsk økonomi

Den siste utviklingen i norsk utenrikshandel er preget av svekket vekst i forhold til de viktigste handelspartnerne og økende uro i internasjonal handel.

Internasjonal uro demper utsiktene

I Konjunkturtendensene for tredje kvartal 2019 (september 2019) er hovedbildet at norsk økonomi er inne i en moderat og bredt basert oppgangskonjunktur. Samtidig er det tegn til avmatning fordi verdensøkonomien regnes for å være på vei mot en lavkonjunktur med økende spenninger.

Med den siste renteøkningen i september er antakelig toppen nådd hjemme, mens lavere internasjonal vekst vil legge en demper på veksten i norsk økonomi for perioden frem mot 2022.

Joseph-chan-I23We OTs A8M-unsplash
<p><a href="https://unsplash.com/@yulokchan" target="_blank" rel="noreferrer noopener">Foto av Joseph Chan / Unsplash</a></p>

Svakere handelsvekst: Den siste utviklingen i norsk utenrikshandel er preget av svekket vekst overfor de viktigste handelspartnerne og økende uro i internasjonal handel. Dette gir grunnlag for svakere vekst i eksporten fra Norge.

Renter og nedkjøling i boligmarkedet

Renteutviklingen i Norge avviker fra utviklingen internasjonalt, som er mer preget av økonomisk usikkerhet og lav rente fremover. Forventningene fremover er at rentenivået vil være lavt. Som en del av pengepolitikken og styringen mot inflasjonsmålet satte Norges Bank i september opp styringsrenten fra 1,25 til 1,5 prosent, og planlegger foreløpig ingen videre økning.

Usikkerheten som følge av opptrappet handelskrig og Storbritannias utmelding av EU har medført at Norges Bank ser for seg en mer usikker renteutvikling fremover enn i juni, og at SSB vurderer at rentetoppen ble nådd i september.

I en nylig analyse av norsk økonomi fra OECD ble det norske boligmarkedet ikke lenger vurdert som en like stor risikofaktor for utviklingen fremover. Høy boliggjeld i husholdningene skaper likevel en viss sårbarhet i norsk økonomi, ifølge SSB og Norges Banks analyser. Rapporten «Tapere og vinnere i boligmarkedet i Nord-Norge» viser at boligformuen er den største komponenten i formuen til folk flest i Norge. Ulik prisutvikling i sentrale strøk og i mindre sentrale strøk har skapt «formuevinnere» i byer og «formuetapere» i mindre sentrale strøk. Dette er med på å forhindre geografisk og sosial mobilitet.

Lavere prisutvikling i mindre sentrale strøk kan bidra til å gjøre det mindre attraktivt å flytte ut av byene, da prisutviklingen og formuesutviklingen vil slå negativt ut for de som velger å gjøre det. Med bakgrunn i erfaringene fra finanskrisen i USA, som startet med det uregulerte markedet for boliglån, foreslo Finanstilsynet skjerping av kravene til boligfinansiering.

Fra 2020 kan endringen forventes å føre til redusert gjeldsvekst og at færre får finansiert boligkjøp. Dette vil i stor grad ramme unge boligkjøpere.

Høy sysselsetting og stramt arbeidsmarked gir lønnsvekst

Sysselsettingen i Norge er høy og preget av et stramt arbeidsmarked. Dette påvirker produksjon og lønnsutvikling fremover, og forsterkes av aldrende befolkning og arbeidsstyrke. Ut fra forventninger om økt lønnsvekst som følge av fortsatt stramt arbeidsmarked forventes også veksten i konsumet å ta seg opp. Men dette vil dempes som følge av økt rente og tendenser til utflating av prisveksten i boligmarkedet.

Økt uro skaper ustabil oljepris

Fra en oljepris (Brent Spot) på rundt 80 dollar fatet i oktober 2018, falt nivået dramatisk fram mot årsskiftet. Prisen hentet seg noe inn igjen frem mot mai 2019, da prisen var rundt 75 dollar på sitt høyeste. Siden da og frem til medio oktober 2019 har trenden imidlertid vært nedadgående, og ligger under 60 dollar fatet.

Økt frykt for global resesjon, lageroppbygging og redusert etterspørsel har påvirket oljeprisen. Den usikre situasjonen i Midtøsten og angrepet mot oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia i september førte kun til en kortsiktig prisoppgang.

Den videre prisutviklingen vil være avhengig av utviklingen i trusselbildet, lagerreserver og hvor raskt produksjonskapasiteten blir gjenopprettet. Prognosene fra SSB for langsiktig tilbud og etterspørsel tilsier at oljeprisen vil falle fra 63 dollar i 2019 mot 54 dollar i 2022.

Investeringene i petroleumssektoren har ifølge Norges Bank løftet veksten i Norge i år, men det forventes nedgang i utbygging av felter frem mot 2022.