Konjunkturbarometer 2019

Nordnorske forhold

Den siste utviklingen i norsk utenrikshandel er preget av svekket vekst i forhold til de viktigste handelspartnerne og økende uro i internasjonal handel.

Natur­ressursbasert eksportregion

Den nordnorske økonomien er sterkt eksportorientert og har en primærproduksjon med basis i naturressurser. Produksjon av sjømat, industriproduksjon med fornybar energi og petroleumsutvinning er næringer som er avhengige av internasjonale markeder. Det betyr at de påvirkes av internasjonale konjunkturer og markedsadgang.

En svak kronekurs har vært positivt for eksportindustriens konkurransekraft, samtidig som etterspørselen har vært sterk blant våre viktigste handelspartnere. Uroen i internasjonal handel og svakere vekst i Europa gjør at utsiktene er mer usikre enn tidligere.

I første rekke er det ventet at sjømatnæringen kan få utfordringer ved en «hard brexit». Dette gjelder særlig den delen av sjømateksporten som går via videreforedlingsland i EU. I dag er det fri grensepassering innad i EU, men ved brexit risikerer man lange køer i forbindelse med tollbehandling ved grensen til Storbritannia.

I tillegg frykter næringen at situasjonen forverres ved valutasvingninger, innføring av toll, økonomisk nedgangstider og fall i kjøpekraften i Storbritannia.

2W1B4068
<p>Foto av Susanne Hætta for kbnn:</p>

Bærekraftig forvaltning og vektlegging av miljø vil påvirke produksjonen i sjømatnæringen fremover. Norge vil være forpliktet av internasjonale avtaler om reduksjon av klimautslipp med 40–50 prosent innen 2030 og Parisavtalen når det gjelder å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge den siste klimarapporten fra FNs klimapanel vil fortsatt oppvarming gi utsikter til lavere fiskekvoter og endret bestandsdynamikk. Fortsatt vekst i havbruksnæringen betinger at selskapene løser miljømessige utfordringer.

Den kraftforedlende industrien opererer i stor grad på kapasitetsgrensen, og man er avhengig av nye funn for å opprettholde eller øke petroleumsproduksjonen på noe lengre sikt. Økt oppmerksomhet på elektrifisering i den kraftforedlende industrien kan gi grunnlag for økt fornybar kraftproduksjon.

Bedre utnyttelse av de naturressursene man tar ut, og verdiskaping basert på dem, vil kunne bidra til fortsatt vekst med større bærekraft.

2W1B0478-RGB
<p>Foto av Susanne Hætta for kbnn:</p>

Klima og bærekraft – den største utfordringen

Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at vektlegging av bærekraft og miljø er svært viktig for landsdelens ledere. Det er verdt å merke seg at lederne vurderer bærekraft som et mulig konkurransefortrinn.

Klima og bærekraft påvirker i større grad enn tidligere nærings- og samfunnsutviklingen, og klimaendringene er spesielt synlige i nordområdene, med rask nedsmelting av isbreer og havis samt opptining av områder med permafrost. På Svalbard må fundamentering med peler tas i bruk. Økt temperatur i nordområdene virker som en katalysator på klimaendringene.

Dette skjer både gjennom mindre reflektert solvarme fra is og ved at tidligere nedfrosset metan frigis til atmosfæren.

Einar-storsul-Nqankx AMqxs-unsplash
<p><a href="https://unsplash.com/@einarstorsul" target="_blank" rel="noreferrer noopener">Foto av Einar Storsul / Unsplash </a></p>

I slutten av september kom FNs klimapanel (IPCC) med en spesialrapport om tilstanden i verdens hav og polområdene. Rapporten viser at verdenshavene siden 1970-årene har tatt opp nærmere 90 prosent av overskuddsenergien fra global oppvarming og 20–30 prosent av klimautslippene.

Økt lagring av varme i verdenshavene reduserer oksygeninnhold og påvirker tilgangen til næringsstoffer for fiskearter. Dette fører til endret balanse mellom arter og mangfoldet i de marine økosystemene som i dag utgjør grunnlaget for mye av verdiskapingen og vekstmulighetene i Nord-Norge. Rapporten slår klart fast at det må dyptgripende endringer til for å begrense de negative konsekvensene av utviklingen.

Endringer i klimaet vil også medføre et økende behov for tilpasning til stadig mer omfattende ekstremvær. Utviklingen understreker også behovet for internasjonalt samarbeid og bred innsats for å innfri klimamålene, men viser på kort sikt et stort gap mellom mål og handling.

Isfrie arktiske farvann vil trolig føre til økt godstransport til og fra Nord-Europa via Den nordlige sjøruten. Dette kan ha stor innvirkning på Nord-Norge og kan skape økt økonomisk aktivitet dersom Nord-Norge posisjonerer seg som et maritimt knutepunkt for gods med jernbanetilknytning til Europa.

Regjeringen har satt av 10 millioner kroner til gjennomføring av en konseptvalgutredning for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge. Dette inkluderer også utbygging av jernbane nord for Fauske.

Næringslivet investerer også i miljøvennlig produksjon, og offentlig sektor har blitt flinkere til å etterspørre grønne løsninger. Ett eksempel er den nordnorske industriklyngen Arctic Cluster Team med base på Helgeland. Her har prosess- og leverandørindustrien samt forskningsmiljøene satt seg høye mål i samsvar med målene i Parisavtalen. Målene omfatter kutt i klimautslipp og mer effektiv og sirkulær utnyttelse av energi og ressurser.

Tilgang på folk er og kan bli en begrensning som vil få direkte betydning for samfunnsøkonomien. Den demografiske trenden kan også sette et tak for næringsutviklingen i Nord-Norge.

Demografiske utfordringer øker

Tilgang på folk er og kan bli en begrensning som vil få direkte betydning for samfunnsøkonomien. Den demografiske trenden kan også sette et tak for næringsutviklingen i Nord-Norge. Befolkningsveksten i Nord-Norge har de siste 15 årene i stor grad vært drevet av fødselsoverskudd og netto innvandring, særlig fra de nye EU-landene som følge av østutvidelsen i 2004.

I fremskrivningene til SSB ventes det fortsatt en liten befolkningsvekst i Nord-Norge frem mot 2040, men mye av veksten vil komme i de store byene og regionsentrene. Veksten i Nord-Norge vil også være marginal sammenlignet med forventet befolkningsutvikling i det sentrale østlandsområdet.

Færre fødsler, betydelig utvandring i yngre alderssegment og flere eldre vil gi ugunstige endringer i befolkningssammensetningen. Endringene vil ha størst konsekvens for distriktskommunene i Nord-Norge og kreve mer av både kommunene og næringslivet i årene fremover med hensyn til tjenestetilbud og rekruttering. Endringene vil også kreve at vi tenker helt nytt om utviklingen av nordnorske byer og bygder.

Det vil være nødvendig å ha en tett dialog og et tett samarbeid med de unge i landsdelen for å kunne utløse samfunnets potensial – og det vil kreve at vi tenker nytt om de strukturene samfunnet bygger på, som bomønster og tilgang til skole og tjenester.

De eldre må stå lenger i jobb

En av de klareste demografiske trendene nasjonalt og i Nord-Norge er at de eldre vil utgjøre en større andel av befolkningen. En ubalanse mellom antall yrkesaktive og antall pensjonister gir samfunnsøkonomiske utfordringer. Samtidig er tendensen at flere eldre kombinerer arbeid og pensjon. Det må utvikles strategier for hvordan man skal bidra til at flere står lenger i jobb. Dette gjelder både i det private næringslivet og i offentlig sektor.

Mye av veksten i sysselsettingen er knyttet til pleie- og omsorgstjenester, hvor det vil være et betydelig behov for arbeidskraft de kommende tiårene. For å håndtere dette behovet må man også se på hvordan man kan legge til rette for bruk av velferdsteknologi. Det å ta i bruk ny teknologi og nye hjelpemidler vil være en utfordring i mindre kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom, og det er også i disse kommunene andelen eldre i befolkningen vil øke mest.

De demografiske endringene vil trolig også fremtvinge tettere samarbeid på tvers av kommunegrensene og økt samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og helseforetakene.

Å utvikle nye og bedre tjenester tilpasset demografi og brukerbehov innenfor nye rammer krever bruk av nye metoder som tjenestedesign, der brukere, helsepersonell og pårørende blir involvert aktivt i utformingen av tjenesten.

Prisutviklingen innenfor boligmarkedet i distriktene reduserer eldres geografiske mobilitet og gjør det krevende å finansiere flytting til mer moderne og funksjonelle boliger. En løsning kan ligge i et tettere samarbeid mellom private utbyggere, kommuner og offentlige virkemidler som Husbanken.

2W1B4784-RGB
<p>Foto av Susanne Hætta for kbnn:</p>

Unge mennesker er den viktigste ressursen

Unge mennesker er den viktigste ressursen for fremtidig bosetting og utvikling i landsdelen. Lavere fødselsrate er en utfordring for hele Norge og i de fleste OECD-land. I Nord-Norge er det en utfordring at barnekullene har falt jevnt siden 1990-årene. Dette skyldes at det fødes færre barn per kvinne (fødselsrate), og at en betydelig andel kvinner i fruktbar alder flytter fra landsdelen. Summen er en svakere befolkningsutvikling, og denne trenden ser ut til å fortsette.

Utdanning er en av de viktigste årsakene til at unge drar fra Nord-Norge til andre landsdeler. Utfordringen er at vi i for liten grad klarer å rekruttere tilbake denne arbeidskraften når de er ferdige med utdanningsløpet sitt. De høyere utdanningsinstitusjonene i landsdelen spiller dermed en viktig rolle for å holde på og tiltrekke seg unge voksne. Institusjonene må sikre at studietilbudene er tilpasset ønskene til de unge og behovet i næringslivet i Nord-Norge.

Samtidig melder næringslivet at det er utfordrende å rekruttere arbeidskraft med relevant kompetanse. Lønnsnivået i Nord-Norge er også lavere enn det som er snittet for resten av Norge. Dersom Nord-Norge skal øke sin attraktivitet må næringslivet tilby konkurransedyktige betingelser.

Ikke bare flytter de unge fra landsdelen, men det skjer også en sentralisering innad i Nord-Norge. De større byene og regionsentrene er vinnerne. Studier, mulighet for jobb og en mer urban livsstil tiltrekker mange unge. Dette er en krevende utvikling for mange distriktskommuner.

Kan teknologi være løsningen? Digitale plattformer er viktig for å binde sammen tynt befolkede regioner og skape grunnlag for vekst og innovasjon – som ikke innebærer sentralisering eller flytting fra landsdelen. Det må legges til rette for arbeidsfellesskap og løsninger i hele landsdelen som gir muligheter for unge til både å være lokale og delta i viktige fellesskap uavhengig av sted.

Kampen om de gode hodene er blitt internasjonal.

Omstilling i nord – har vi rett kompetanse for å utvikle våre fortrinn?

Regionreformen har som formål å styrke den regionale samfunnsutviklingen ved å gi regionene ansvar og virkemidler til å overta statlige oppgaver. At regionenes ressurser og fortrinn legges til grunn for omstilling og næringsutvikling, vil sammen med økt desentralisering av statlige oppgaver kunne bidra til å gjøre nordnorsk økonomi mer kunnskapsbasert og verdiskapende.

Den kommende stortingsmeldingen om nordområdene har også skapt store forventninger i landsdelen om et mer konkret innhold og tydelige ringvirkninger i landsdelen, der formålet med regionreformen og nordområdepolitikken blir etterlevd i praksis.

For å utvikle landsdelen videre er det helt avgjørende å legge forholdene til rette for nyskaping og innovasjon – også innenfor verdiskaping knyttet til naturbaserte ressurser. En nødvendig suksessfaktor er å rekruttere relevant og spesialisert kompetanse. Dette vil også styrke næringslivets konkurransekraft og redusere sårbarheten for konjunktursvingninger gjennom en diversifisert næringsstruktur. Utvikling av bærekraftige samfunn og regioner er strategier både EU og regjeringen er opptatt av. For Nord-Norges del vil det være viktig at de nye regionene samordner innsats og virkemidler for å styrke utviklingen av samfunnet og næringslivet.

Kompetanseutvikling og bedre tilrettelegging av relevant forskning og utdanning i landsdelen vil også være en nøkkel for å kunne klatre i verdikjeder og dermed utvikle et mer solid og kunnskapsbasert næringsliv.

2W1B2619-RGB
<p>Foto av Susanne Hætta for kbnn:</p>

Global konkurranse fordrer økt satsing på digitalisering, hvor utvikling av mer kunnskapsintensive arbeidsplasser kan bidra til å dempe den negative effekten av et høyt kostnadsnivå. Samtidig kan digitalisering bidra til å skape attraktive arbeidsplasser utenfor de mest sentrale stedene i Nord-Norge. Dette vil stille større krav til utdanningsinstitusjonene i form av å tilby mer tilpasset og distribuert opplæring.

Både Navs bedriftsundersøkelse og VOX-barometeret viser at næringslivet i Nord-Norge er blant de i Norge som sliter mest med å rekruttere rett type arbeidskraft, og da særlig ingeniører og IT-kompetanse. Et sterkere samarbeid mellom næringslivet og akademia er viktig for å bedre situasjonen. Et eksempel på et slikt initiativ er etablering av et eget næringslivspanel ved UiT – Norges arktiske universitet for å få innspill til nye undervisningsformer og programmer.

Utfordringen med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft er særlig synlig innenfor helsesektoren i Nord-Norge. Dette er alvorlig sett i lys av den demografiske utviklingen med flere pleietrengende eldre i årene som kommer. Samhandlingsreformen søkte å svare på utfordringene innenfor helsevesenet, der målet var å skape et mer helhetlig og effektivt helsetilbud fra primærkommuner og helseforetak.

Her ligger det et stort potensial til forbedring og effektivitetsgevinster gjennom såkalt e-helseutvikling for økt kvalitet og tilpasning til behov hos brukere og pårørende. Noen gevinster av digitalisering og deling av helseinformasjon er allerede under realisering gjennom løsninger som elektroniske pasientjournaler utviklet av DIPS.

Utfordringen med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft er særlig synlig innenfor helsesektoren i Nord-Norge.