Tall fra Telleren: Verdiskaping i Nord-Norge de fem siste årene

Nord-Norge har hatt høyere vekst i verdiskaping enn resten av landet de siste ti årene. Hvor kommer Nord-Norges kraftige vekst i verdiskaping fra, og hvilke næringer har de fem siste årene vært viktigst i landsdelen?

Koronaviruset vil ha enorme konsekvenser for verdiskapingen i Nord-Norge og verden. Vi vet enda ikke hvor store disse konsekvensene vil være, men vi har allerede sett at arbeidsledigheten har økt kraftig. For å bedre kunne forstå konsekvensene for nordnorsk verdiskaping, er det imidlertid viktig at vi har en god forståelse av hva utgangspunktet var før koronakrisen. Dette er hovedfokus i denne artikkelen.

I en tidligere artikkel viste vi at Nord-Norge har hatt høyere vekst i verdiskaping enn resten av landet de siste ti årene. Hvor kommer Nord-Norges kraftige vekst i verdiskaping fra, og hvilke næringer har de fem siste årene vært viktigst i landsdelen?

Les også

Tall fra Telleren: Verdiskaping i Nord-Norge

Du finner selvsagt alle figurene i denne artikkelen - i Telleren

Hvor kommer Nord-Norges kraftige vekst i verdiskaping fra, og hvilke næringer har de fem siste årene vært viktigst i landsdelen?

Susanne Hætta for kbnn:

Her skal vi se nærmere på hvilke næringer som har hatt størst betydning for verdiskapingen i Nord-Norge, og hvilke næringer som har hatt høyest vekst de siste årene.

Det er betydelige forskjeller i hvilke næringer som er viktigst både mellom fylkene i Nord-Norge og sammenlignet med resten av Norge. Vi ser også at enkelte næringer skiller seg ut med svært høy vekst, og at ulike næringer har bidratt til veksten i de hvert fylke.

Men først: Hva er egentlig verdiskaping?


Før vi dykker inn i tallene må vi imidlertid kjapt ta for oss hva verdiskaping er, og hvordan Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner verdiskapingen i ulike næringer.

Verdiskapingen i et fylke eller næring er et mål på verdiene som skapes. Dette er ikke det samme som salgsverdien. Kostnadene ved kjøp av varer og tjenester blir trukket fra salgsverdien når verdiskapingen beregnes. En handelsbedrift som kjøper en vare til 100 kroner og selger den videre for 110 kroner, uten andre kostnader, har altså hatt en verdiskaping på 10 kroner.

SSBs fylkesfordelte nasjonalregnskap viser verdiskaping i ulike næringer i hvert fylke.

Eksempelvis ble det solgt matfisk fra akvakultur for rundt 28,5 milliarder kroner fra Nord-Norge i 2018, mens verdiskapingen fra akvakultur samme år var 13,2 milliarder kroner. Denne verdiskapingen fordeles mellom eiere som får overskuddet, ansatte som får lønn og andre ytelser, bedrifters långivere som får renteinntekter, og myndigheter som får inntekter fra skatter og avgifter.

For å fordele verdiskapingen mellom næringer baserer SSB blant annet seg på:

  • Næringskodene til bedriftene og data fra Brønnøysundregistrene
  • KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) data fra offentlig sektor, i tillegg til andre datakilder slik som lønns- og trekkoppgaveregisteret.

Som nevnt i Kunnskapsbankens artikkel om verdiskapning er det en utfordring å fordele verdiskapingen mellom fylker når bedrifter har filialer/avdelinger i flere fylker. Når verdiskaping skal fordeles mellom ulike næringer møter vi samme utfordring.

Et eksempel kan være en fiskeribedrift som både driver fangst med egne båter, foredling av fisk på land samt har egne biler som transporterer produktet til markedet. Da vil virksomhetens resultat fordeles mellom tre næringer: I næringen Fiske og fangst for båtenes virksomhet, i næringen Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri for foredlingsdelen, og i næringen Transport og lagring for transport av fisken. For å fordele verdiskaping mellom fylker henter SSB informasjon fra et representativt utvalg bedrifter som rapporter fordelingen av verdiskaping mellom næringer. Resultatene brukes til å beregne verdiskaping per næring i hvert fylke.

Hva sier tallene?

Vi har laget en figur for å illustrere verdiskapingen i de ulike næringene. Figuren viser verdiskapingen i hvert fylke, hvor størrelsen på hvert kakestykke bestemmes av hver nærings totale verdiskaping. Jo større kakestykke en næring har, jo større andel av den totale verdiskapingen bidrar den med.

I Nord-Norge har Offentlig administrasjon og forsvar høyest andel av den totale verdiskapningen i alle nordnorske fylker (vi viser Troms og Finnmark hver for seg siden de siste tallene er fra 2018, før fylkessammenslåingen). Vi ser også at mange av de samme næringene er store i alle fylker, som Pleie- og omsorgstjenester, barnehager og SFO, Undervisning, Helsetjenester, Bygge- og anleggsvirksomhet, Varehandel og reparasjon av motorvogner og Omsetning av drift av fast eiendom.

Trykk i figuren for å se nærmere på fordelingen i et bestemt fylke:

Verdiskapingen mellom næringer kan fordeles på ulike måter. I denne artikkelen bruker vi A38-grupperingen, som viser verdiskaping fordelt mellom 38 ulike næringer. SSB har imidlertid ikke offentliggjort tall for alle næringer, dermed er ikke tallene for total verdiskaping identisk med summen av verdiskapingen i hver næring.

Forskjellene er imidlertid små og har ingen betydning for totalbildet. Videre ser vi at å studere utviklingen i alle 38 næringer fort blir uoversiktlig.

Det er selvsagt også forskjeller i befolkningen og antall sysselsatte mellom fylkene, noe som gjør det lite hensiktsmessig å kun se på verdiskaping i kroner og øre når vi sammenligner fylker.

Vi tar derfor en nærmere titt på ulike næringers andel av den totale verdiskapingen i hvert fylke. Her fokuserer vi på næringer som skiller seg ut med størst forskjeller.

Figuren viser ulike næringers andel av den totale verdiskapingen i hvert fylke og i resten av Norge.

For flere næringer skiller de nordnorske fylkene seg kraftig fra resten av Norge.

Det er altså store forskjeller både innad i Nord-Norge og mellom Nord-Norge og resten av landet.

Hvilke næringer har så bidratt til den store veksten i verdiskapingen de siste årene? Igjen fokuserer vi på de største næringene, og tar for oss næringene med størst vekst i verdiskapingen siden 2008 (i kroneverdi).

Figuren viser samlet verdiskaping i Nord-Norge for ulike næringer i 2008, 2013 og 2018 (i nominelle tall, millioner kroner), sortert fra høyest til lavest vekst siden 2008.

Om vi fokuserer på næringer som i hovedsak kan tilknyttes privat næringsliv (vi husker at verdiskaping i offentlig sektor i realiteten er kostnadene tilknyttet næringen), ser vi at Akvakultur er på topp, med en mangedobling av verdiskapingen; fra vel 1 milliard i 2008 til over 13 milliarder i 2018.

Andre private næringer med høy vekst i perioden:

Hvordan har så utviklingen vært i de enkelte fylkene? Vi ser her på utviklingen i hvert fylke de siste fem årene, og fokuserer på et utvalg av de største næringene som har opplevd høyest prosentvis vekst.

Vær obs: For å kunne sammenligne med resten av Norge er vi nødt til å bruke nominelle tall også her, tallene er med andre ord ikke justert for inflasjon.

Her ser vi konturene av hva som har drevet fram den store økningen i verdiskapingen i Nord-Norge:

Vi legger også merke til at resten av Norge har hatt en høyere vekst enn alle de nordnorske fylkene i Offentlig administrasjon og forsvar.

En høy prosentvis vekst er imidlertid ikke det samme som en høy vekst i kroner og øre. En liten næring med høy prosentvis vekst har ikke nødvendigvis bidratt like mye til den totale veksten, som en stor næring med lavere prosentvis vekst.

Hvilke næringer har bidratt mest til veksten i verdiskaping målt i kroner og ører?

Her ser vi utviklingen i en figur hvor størrelsen på hvert kakestykke viser hver nærings verdiskapingsvekst i kroner de siste fem årene.

Akvakultur har hatt en stor prosentvis vekst, og figuren over viser at også veksten målt i kroner har vært betydelig i alle fylker. Kun i Troms har en annen næring, Bygge- og anleggsvirksomhet, hatt sterkere vekst i kroner de siste fem årene.

Den prosentvise veksten i Elektrisitets,- gass og varmtvannsforsyning var høyere i Finnmark enn i Nordland, men figuren over viser at veksten i kroner har vært betydelig større i Nordland.

Videre legger vi merke til at Overnattings- og serveringsvirksomhet, som har blitt hjulpet av sterk økning i turismen til Nord-Norge de siste årene, havner relativt langt nede på listen over næringer som har bidratt mest til vekst i verdiskaping. Årsaker til dette er at Overnattings- og serveringsvirksomhet fremdeles er en relativt liten næring i Nord-Norge, og fordi store deler at turistnæringen inngår i andre næringskategorier.

Hva viser så disse tallene om verdiskapingen i Nord-Norge?

Offentlig administrasjon og forsvar er fremdeles den største næringen i alle fylker, men har ikke vært den største driveren bak veksten i verdiskaping i noen av fylkene.

Det er samtidig betydelige forskjeller mellom de ulike fylkene:

Les videre

2W1B2619-RGB

Tall fra Telleren: Verdiskaping i Nord-Norge

Hvordan utvikler verdiskapingen i Nord-Norge seg? Nordland har høyest verdiskaping i nord, men lavere vekst enn Finnmark og Troms de siste årene. Finnmark hadde svakere vekst enn Nordland og Troms i 2018, men leder an med høyest vekst de siste ti årene. Alle nordnorske fylker har høyere vekst i verdiskapingen enn resten av landet de siste ti årene.

Fiskebåtogpadlere Bo Eide

Fiskeri – over halvparten av verdien fra norske fiskerier er å finne i Nord-Norge

Norge har god og bærekraftig bestandsforvaltning av fiskeriressursene, og kvotene er fortsatt på et høyt nivå. I Nord-Norge ble det ført i land totalt 991 000 tonn villfisk i 2018.

2W1B4980-RGB

Nord-Norge er en «supermakt» for oppdrett av laks

I 2018 ble det slaktet 551 000 tonn laks, som utgjør 43 prosent av det norske volumet og rundt 20 prosent av verdens produksjon.