Det er to historier om Nord-Norge. Den ene er fortellingen om en landsdel med fraflytting, en aldrende befolkning, lange avstander, snøkov og dårlige veier.
Den andre er fortellingen om en landsdel som vasser i naturressurser, muligheter og fremtidsoptimisme. En landsdel hvor det skapes verdier på hvert et nes – og hvor folk trives.
For det er godt å bo i Nord-Norge.
Konjunkturbarometeret for Nord-Norge gir en statusrapport for landsdelen, samtidig som det peker på og synliggjør sammenhenger. Barometeret har siden 1995 vært en viktig kilde til økonomisk kunnskap om Nord-Norge.
Det er lett å se seg blind på utfordringene vi står i. Stigende renter, prisvekst og lav kronekurs skaper utfordringer for såvel næringslivet som private husholdninger. Ringvirkningene er store. Livremmen strammes.
Samtidig krever klimaendringene omfattende omstilling og investeringer. Investeringer vi ikke har råd til å utsette.
Men bak hver utfordring ligger en løsning. Barometeret belyser blant annet Nord-Norges unike muligheter for å bidra til bærekraftige løsninger.
Landsdelen har en utømmelig tilgang på ren, fornybar kraft. Vi har vannet i elvene, bølger som slår mot land, havstrøm, midnattssol – og vind. Mye vind. Det er ikke ressurser det står på, men vilje og evne til å ta dem i bruk.
Vi er avhengig av kraft for å skape vekst i Nord-Norge, og tilgang til rimelig, fornybar energi gjør oss attraktive for industrietableringer. Dagens kraftoverskudd forventes å bli snudd til et underskudd i løpet av få år. Å øke kraftproduksjonen og utbedre strømnettet er derfor avgjørende. Men arbeidet vil ta tid.
Nord-Norge har behov for politikere som er i stand til å ta tøffe og viktige avgjørelser for å ruste oss for å møte fremtidens kraftbehov. Vi trenger politikere som tar grep, men som respekterer samiske rettigheter. Vi trenger politikere som har evnen til å lytte – også til det stille flertallet.
Naturressursene i nord er verdifulle. Vannkraft, petroleum og havbruk genererte alene over 2,3 milliarder kroner i inntekter til nordnorske kommuner i 2022. Endring i skattesystemet vil kunne redistribuere inntektene og påvirke den økonomiske bærekraften i nordnorske kommuner.
Sjømatnæringen er motoren i Nord-Norge, og har det siste året fått et løft gjennom høy etterspørsel og en svak kronekurs. Mens oppdrettsvolumet forventes å øke, er det usikkerhet rundt hvor lenge denne veksten vil vedvare. Kutt i torskekvotene vil kunne ramme fiskeflåten i Nord-Norge hardt. En styrking av kronekursen vil kunne påvirke sjømateksporten, og det forventes en stagnasjon i prisveksten på sjømat i 2024.
Mens inflasjonen har satt sitt preg på mange sektorer, har den samme utfordringen akselerert innovasjon og teknologisk utvikling i landsdelen. Dette ser vi blant annet innenfor sjømat- og reiselivsnæringen.
Sterke FoU-miljøer i sjømatnæringen bidrar til kontinuerlig utvikling. Det har blant annet vært investeringer i oppdrett av torsk og alger, og det er gjort store fremskritt innenfor grønn omstilling i næringen.
I reiselivsnæringen tenker nå mange aktører nytt for å legge til rette for en jevnere turiststrøm året rundt. Dette kan øke lønnsomheten, skape flere arbeidsplasser og bidra til en mer bærekraftig utvikling for både næringen og lokalsamfunnene.
Men verdiene i Nord-Norge ligger ikke bare i sjøen og på land. I dag er Nord-Norge en voksende aktør i den globale romøkonomien, med spisskompetanse i oppskyting av raketter og satellittdatateknologi. Andøya Space leder et europeisk kappløp om kommersiell satellittoppskyting, mens forsknings- og næringsmiljøer i Tromsø og Narvik gir landsdelen en unik tverrfaglig styrke.
Nær to av ti sysselsatte i Nord-Norge er ansatt i helsesektoren – og behovet for helsearbeidere øker år for år. Bruk av kunstig intelligens innenfor helsevesenet vil kunne bidra til å løse noe av kapasitetsutfordringene, men digitaliseringen av helsevesenet er kostbart og tidkrevende. Barometeret peker på verdien av å tilrettelegge for at flere kan stå i jobb lengre: Dersom alle ansatte i pleieyrker venter ett år med å gå av med pensjon vil dette tilsvare mellom 6.000 og 7.000 stillinger frem til 2035.
Konjunkturbarometeret for Nord-Norge belyser i år alt fra myter om befolkningstall og presset privatøkonomi til økende netthandel og landsdelens selvforsyningsgrad.
God lesning!
Liv B. Ulriksen,
Konsernsjef,
SpareBank 1 Nord-Norge