Kraft fra vind

Energiomstilling i nærings- og samfunnsliv kombinert med nye kraftintensive etableringer innenfor elektrifisering, batteri- og hydrogenproduksjon er ventet å bruke opp dagens energioverskudd i Nord-Norge i løpet av få år.

Nord-Norge produserte om lag 28 TWh fornybar kraft i 2022, i all hovedsak fra vannkraft. Dette utgjør rett over 19 prosent av totalen i Norge. Vannkraft har alltid vært hovedkilden til ren energi i landsdelen. De siste årene har vindkraft også økt sin betydning, og mye av veksten i kraftproduksjonen har kommet fra vind.

Det er særlig siden 2020 at utbyggingen har skutt noe fart, og produksjonskapasiteten har blitt nær doblet, men fra svært lave nivåer. Middelproduksjonen fra vindkraft i landsdelen ligger nå på nær 3,8 TWh, og utgjør litt over en femtedel av vindkraftproduksjonen i landet.

Det største vindkraftanlegget er Øyfjellet utenfor Mosjøen med 72 turbiner og en installert effekt på 400 MW. All kraft som produseres fra dette anlegget, går til aluminiumsprodusenten Alcoa i Mosjøen. Det er 12 konsesjoner til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i tillegg til at ett prosjekt har fått innvilget utsettelse. Alle disse anleggene ligger i Finnmark. I NVEs database ser man også at 15 konsesjonssøknader har fått avslag. I 2023 endret regjeringen regelverket om vindkraft for å gi bedre lokal forankring.

Arealkonflikter på land

Selv om vindkraft betraktes som en viktig kilde til fornybar energi og en måte å redusere klimagassutslipp på, er det flere grunner til at noen er motstandere av vindkraftprosjekter. Dette er knyttet til inngrep i landskap og natur, støy, påvirkning på dyreliv, og synlig påvirkning.

I en undersøkelse gjennomført av NHO sommeren 2023 svarte åtte av ti at de er enig i at Norge må bygge ut mer fornybar energi.

Viktige forhold for at flere skal akseptere vindkraftutbygging, er at det skjer på eksisterende industriområder, og at større inntekter og flere arbeidsplasser tilfaller kommunene.

At vindkraftutbygging er konfliktfylt, ser man blant annet i Fosen-saken. Vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamers rett til utøvelse av kultur etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Vindkraftanleggene på Fosen er fortsatt i drift.

I 2024 skal vindkraftutbyggingen på Øyfjellet opp i rettsvesenet. Saken har likhetstrekk med Fosen-saken, og reindriftseierne vil argumentere for at vindmøllene strider mot deres lovfestede rett til kulturutøvelse. Vindkraftanlegget ligger i det som er definert som et reinbeiteområde. Regjeringens planer for å elektrifisere Hammerfest LNG er også omstridt. Flere frykter at sakene som prøves i rettsvesenet, kan bremse investeringsviljen og utbyggingen av nye vindkraftanlegg.

Fra land til vann

NVE har i samarbeid med en direktoratsgruppe (Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Forsvarsbygg og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) identifisert 20 områder for fornybar energiproduksjon til havs og laget forslag til program for strategisk konsekvensutredning. Ingen av de tre første områdene som er åpnet for konsekvensutredning, ligger i Nord-Norge.

Fire av de identifiserte områdene ligger i Barentshavet (Nordavind A–D), mens ett ligger utenfor kysten av Nordland (Nordvest A).

Den mulige kraftproduksjonen disse fem feltene representerer, tilsvarer strømforbruket til over 1,3 millioner husstander. Det er lite nettkapasitet til å ta imot produksjon fra de identifiserte feltene i dag, men Statnett har beskrevet behovet for nettforsterkninger i sine områdeplaner.

I Barentshavet planlegges det vindkraftutbygging like ved Goliat-plattformen. Plattformen forsynes med elektrisitet fra land gjennom en kraftkabel, og planen er å utnytte den eksisterende infrastrukturen ved utbygging av Goliat Vind. Det legges opp til å bygge tre til fem flytende vindturbiner, hver med kapasitet på 15 MW. Driften av Goliat-plattformen krever om lag 50 MW. Prosjektet er i en tidlig fase, og flere forhold må utredes før konseptbeslutning og vedtak om utbygging kan fattes. Et slikt havvindprosjekt vil måtte få tillatelse utenom de ordinære tildelingene av havvindområder som nevnt ovenfor.

Nye industrietableringer, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner og generell elektrifisering av samfunn og næringsliv vil gi økt etterspørsel etter kraft de kommende årene, og dermed muliggjøre utbygging av havvind. I forbindelse med elektrifiseringen av Hammerfest LNG legges det opp til en betydelig utbygging av kraftproduksjon og ‑nett i regionen. Her vurderes blant annet utbygging av vindkraft på land og havvind.

Er det leveransemuligheter for landsdelens leverandørindustri?

Selv ved større utbygginger av havvind i landsdelen er det usikkert hvor store ringvirkninger dette vil gi på land. For topside (tårn, rotor, turbin og lignende) vil konkurransen med store internasjonale leverandører være svært hard, og landsdelen har liten eller ingen historikk for slike leveranser.

Her har leverandørindustrien på Helgeland vært konkurransedyktige gjennom leveranser til offshoresektoren over mange år. I tillegg kan forsyningsbasene i landsdelen få en rolle i å håndtere mye av logistikken forbundet med utbygging.

Nexans’ fabrikk på Rognan har erfaring med produksjon av kabler til havvindutbygginger, og dette vil være et av selskapene som er i god posisjon for leveranser. Man kan også se for seg at noe arbeid kan tilfalle nordnorske underavdelinger av nasjonale engineering-, vedlikeholds- og modifikasjonsselskaper.

Sameksistens med andre næringer

Når det snakkes om sameksistens med havvind, er det oftest fiskerinæringen som trekkes frem. Men det er mange aktører som har sterke interesser i havområdene. Dette inkluderer forsvaret, petroleumsselskaper, maritim sektor, akvakultur og turisme. Ifølge regjeringen er det en forutsetning for produksjon av vindkraft til havs at den kan skje i sameksistens med andre næringer og med ivaretakelse av viktige miljø- og samfunnsinteresser. Dette er krevende avveininger og et godt eksempel på behov som setter de ulike hensynene opp mot hverandre.

På BarentsWatch kan man se hvilke andre interesser som finnes i de samme områdene som NVE vurderer som egnet for havvind. De strategiske konsekvensutredningene som skal gjennomføres før områdene eventuelt åpnes for havvind, vil i første rekke måtte avklare sameksistens med fiskerinæringen.