Olje- og gassverdiene til nye høyder

Fra en allerede høy base på 108 milliarder kroner i 2021, økte petroleumseksporten fra Nord-Norge i 2022 med 110 milliarder kroner. I 2022 ble det eksportert olje og gass fra Nord-Norge for 600 millioner kroner hver eneste dag gjennom året.

Produksjonen i landsdelen har hatt en jevn produksjonsvekst perioden (2011-2022), og i 2022 ble det registrert det høyeste nivået noensinne, med 27,8 millioner Sm³ oljeekvivalenter. Produksjonen var tre ganger så høy i 2022 som i 2011. I denne perioden har installasjonene Skarv, Goliat og Aasta Hansteen blitt satt i produksjon, samtidig som nye felt har blitt knyttet til eksisterende infrastruktur.

Produksjonen i landsdelen har vært noe lavere de siste årene enn den kunne ha vært, som følge av at anlegget på Melkøya ble stengt ned for vedlikehold etter brannen i 2020. Produksjonen ved anlegget ble først gjenopptatt i andre kvartal i 2022. Hadde det ikke vært for denne hendelsen, ville eksporten fra landsdelen vært enda høyere.

Geopolitikk, internasjonale hendelser og krig gir store utslag i prisene

Eksportverdien for petroleum fra landsdelen økte frem til 2014, da oljeprisen nådde sitt til da høyeste nivå. Fra 2014 til 2016 var det kraftig fall i oljeprisen, drevet av flere faktorer. Overproduksjon, spesielt fra oljesand i Nord-Amerika, samt økt produksjon fra OPEC-landene, bidro til en betydelig ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og prisen falt til historisk lave nivåer.

Prisen begynte å stige igjen fra begynnelsen av 2016. Dette skyldtes flere grunner, inkludert produksjonskutt fra OPEC-landene og deres samarbeidspartnere, som en respons på den lave oljeprisen. I tillegg bidro geopolitiske faktorer, som produksjonsforstyrrelser i enkelte store oljeproduserende land som Nigeria og Venezuela, til å øke prisene. I 2018 nådde oljeprisen en ny topp, med rundt 80 dollar per fat.

Den globale pandemien førte i 2020 til nedstenginger, reiserestriksjoner og en drastisk nedgang i etterspørselen etter olje og gass. Prisene falt i takt med den generelle nedgangen i energimarkedet. Etter hvert som land lettet på restriksjonene, steg olje- og gassprisene igjen.

Russlands invasjon av Ukraina sendte gassprisene til rekordnivåer i 2022. Europa måtte redusere sin avhengighet av russisk olje og gass, og sabotasjen av gassrørledningen Nord Stream styrket Norges rolle som energiforsyner til Europa. Dette kombinert med en svekkelse av den norske kronen mot dollar ga en voldsom vekst i eksportinntektene.

I 2023 falt gassprisene tilbake til nivåene før Russlands invasjon av Ukraina. Dette forklares med økt import av flytende naturgass (LNG) og økte gasslagre i Europa.

Nesten alle inntekter i 2022 kom fra gass

Eksportverdien for gass fra landsdelen har i hele perioden vært noe høyere enn for olje. Høy etterspørsel etter gass ved utgangen av pandemien og krig i Europa skulle sende prisene til nye høyder, og i 2022 ble det eksportert gass for 185 milliarder kroner, mens oljeeksporten summerte seg til 33 milliarder kroner.

Eksisterende kapasitet for gasseksport fra Barentshavet er fullt utnyttet, og Gassco har sett på nye mulige gasseksportløsninger. Alternativene inkluderer utvidelse av kapasitet på Melkøya, nytt prosessanlegg og et eksportrør som knyttes til eksisterende infrastruktur på kysten utenfor Nordland, samt muligheter for produksjon av blå ammoniakk.

Manglende kapasitet gir få insentiver for leting etter gass i dag, men dette er i ferd med å snu. Dette er også gode nyheter for Hammerfest, da økt leteaktivitet også gir ringvirkninger på land, og særlig ved basene.

Nord-Norge har økt sin betydning for nasjonale petroleumsinntekter

På ti år har sokkelen utenfor Nord-Norge forsterket sin rolle i den den nasjonale produksjonen av olje og gass. I 2012 utgjorde produksjonen i landsdelen 3,9 prosent av totalen, ti år senere var dette økt til 11,9 prosent. Tilsvarende var 1,4 prosent av eksportverdien fra felt i nord i 2012. Dette nivået var på 11 prosent i 2022.

Selskapene på fastlandet i Nord-Norge omsatte for om lag 470 milliarder kroner til sammen i 2022. Dette betyr at for hver krone som omsettes på land, eksporteres det olje og gass med en verdi på nær halvparten av dette.

Skattenivået i petroleumssektoren er svært høyt, noe som betyr at en stor andel av inntektene tilfaller staten. Petroleumsselskapene betaler en overskuddsskatt på 22 prosent, som alle næringer betaler, og en særskatt på 56 prosent. Petroleumsselskapene betaler til sammen 78 prosent skatt av det de tjener. I tillegg kommer statens eierskap og direkte økonomisk engasjement i selskaper og rettigheter, som gir ytterligere inntekter til statskassen.

Petroleumsleveranser i mange år fremover

I 2024-2025 er det ventet at et nytt kapittel åpnes i nordnorsk petroleumshistorie; da settes produksjonsskipet Johan Castberg i drift. I tillegg er det funn som kan bli aktuelle å bygge ut, slik som Wisting. Samtidig jobbes det kontinuerlig med å forlenge levetiden på nåværende installasjoner og øke kapasitet gjennom å knytte på nye funn eller øke utnyttelsen av eksisterende.

Uoppdagede ressurser er de mengdene petroleum som er anslått å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring.

Debatten om petroleumsutvinning i Nord-Norge involverer en avveining mellom økonomiske fordeler og miljømessige bekymringer. Noen argumenterer for at olje- og gassvirksomheten gir viktige inntekter og sysselsetting, mens andre er opptatt av klima, miljøkonsekvenser og behovet for å fremme fornybar energi. De senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt utvikling av fornybar energi i Nord-Norge, spesielt innenfor vindkraft/havvind. Dette gir muligheter for å diversifisere energisektoren og redusere avhengigheten av fossile brensler.