Rapporter
Konjunkturbarometeret: Nordnorsk perspektiv
I 2023 opplevde mange nordmenn strammere privatøkonomi på grunn av renteøkninger og prisvekst, noe som også påvirket boligmarkedet og næringslivet.
For mange ble 2023 et år med innstramming i privatøkonomien. Husholdningene merket dette særlig gjennom de hyppige renteøkningene, men også gjennom prisveksten på en rekke varer og tjenester. Høye renter og kostnadsvekst har også kjølt ned aktiviteten i boligmarkedet. I påvente av bedre etterspørsel avventer eiendomsentreprenører oppstart av nye prosjekter. Dette resulterer i at langt færre boligprosjekter realiseres i 2024.
For byggentreprenørene og byggevareindustrien er det utfordrende tider.
At husholdningene får dårligere råd, merkes også i andre deler av næringslivet – særlig i de delene av varehandelen som selger kapitalkrevende varer som møbler og biler. Samtidig viser årets konjunkturbarometer at det over tid har vært et kraftig fall i antall fysiske butikker.
De fleste husholdningene vil tåle et høyere rentenivå – dette tok bankene høyde for da de fikk lån. Arbeidsledigheten i landsdelen vil antakeligvis øke, men den har vært lav som følge av knapphet på arbeidskraft. I takt med at økonomien kjøles ned, og hvis kronen styrker seg, ventes det at også prisveksten vil dempes.
Husholdningene må sannsynligvis belage seg på begrenset økonomisk handlingsrom også i 2024.
Mens husholdningene og vareproduserende industri opplevde kraftig kostnadsvekst som følge av internasjonale forhold og svekkelse av kronekursen, slo sistnevnte mer positivt ut for de eksportrettede virksomhetene i landsdelen. Særlig sjømat-, petroleums- og reiselivsnæringen opplevde vekst i etterspørselen.
Kraftoverskuddet ventes å være brukt opp innen få år, og ny kraftproduksjon og nettkapasitet tar tid å få etablert, enten det er til lands eller havs. Sentrale myndigheter har en rekke ganger pekt på Nord-Norge som mulig vekstregion for grønn industriutvikling, men det krever økt tilgang på fornybar energi. Nye industrietableringer planlegges ofte lagt til områder med kraftoverskudd, som gjerne er i distriktet.
For å få til utvikling og omstilling i landsdelen må beslutningstakerne gjøre noen tøffe avveininger, både for å legge til rette for aktivitet og bosetting, og for å ivareta eksisterende interesser og få til grønn omstilling. Sameksistens med eksisterende næringer og interesser er en forutsetning for etablering av ny aktivitet – for eksempel vindkraft til havs.
Geopolitikk og en mer spent sikkerhetspolitisk situasjon har allerede betydning, og vil påvirke landsdelen mye i årene fremover.
Næringslivet i de ulike regionene i Nord-Norge har sine distinkte særtrekk. Mange av jobbene finnes der det er naturgitte fortrinn, eller nær stedene der ressursene ligger, enten det er kraftproduksjon, fiskeri, oppdrett eller petroleumsaktivitet. Skattesystemet i Norge er lagt opp slik at mye av inntektene fra naturressurser forblir i kommunene som er vertskap for aktiviteten, og der disse verdiene skapes.
Næringslivet spiller en rolle i samfunnsutviklingen gjennom verdiskaping, samarbeid med kommunene om steds- og boligutvikling og tilgang til kompetanse. Fremvekst av nye næringer, men også omstilling og styrking av eksisterende næringsliv kan i så måte bidra positivt. Å skape attraktive samfunn er viktig for å klare å tiltrekke folk og arbeidskraft, særlig til mindre sentrale kommuner.