Vi har identifisert mer enn 2.100 investeringsobjekter i Nord-Norge, som sammen med fremskrevne kommunale investeringer og investeringer i boliger utgjør 1.036 milliarder kroner de neste åtte årene (2022-2029). Dette er 257 milliarder høyere enn estimatet for tilsvarende periode fra tellingen i 2019.

Unge voksne kjenner sine egne ønsker og behov best. Les de unges løsninger for å skape et attraktivt og inkluderende Nord-Norge.

Digitale verktøy har i en situasjon med nedstengninger og sosiale restriksjoner vært viktige for å gjennomføre frivillige aktiviteter i Nord-Norge.

I løpet av det siste halvannet året siden samfunnet stengte ned som følge av koronapandemien, har 65 prosent av nordnorske foreninger vært nødt til å redusere sin drift, mens 25 prosent satte den på vent.

Mennesker blir ofte sett på som vanedyr. Men kan korona-pandemien ha gjort at vi vil tenke nytt rundt hvor vi ønsker å jobbe fra?

Lav rente har gjort at korona-året 2020 ble en «boligfest» for mange boligeiere, men for de som står utenfor boligmarkedet fortoner virkeligheten seg litt annerledes.

Er vi i ferd med å få en grønnere eiendomsbransje i Nord-Norge?

En gjennomgang av boligutviklingen i Rana, Bodø og Tromsø viser at utviklingen ikke har fulgt de demografiske endringene i byene.

Befolkningsnedgang og færre unge i alderen 20-29 år er dårlig nytt for landsdelen, men kan koronapandemien være det som snur utviklingen i nord?

Boligprisene varierer mye fra nord til sør, mellom regioner og kommuner, men også innad i den enkelte kommune. Her belyses boligprisene innad i de tre mest befolkningsrike kommunene i Nord-Norge: Tromsø, Bodø og Rana.

Årets boligrapport ser blant annet på konsekvensene av pandemien, betydningen av befolkningsutviklingen og prisforskjeller i Nord-Norges største kommuner.

Hva vil EU-taksonomien bety for Nord-Norge, og hvordan forholder regionens næringsliv seg til de kommende endringene?

Norge har et av verdens beste forvaltningssystem for fiskeri, men likevel mister norsk torsk og hyse innenfor 12 nautiske mil det sentrale miljømerket MSC. Hva er konsekvensene?

I denne rapporten presenteres arbeidet med omstilling og tilpasning til et endret klima i kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge.

Barometer 2020x inneholder svar fra 574 unge voksne (18-34) og skal gi næringslivet, lokale og nasjonale myndigheter et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger som påvirker unge voksnes livsvalg. Ved å gjennomføre spørreundersøkelser og workshops over tid gir Barometer 2020x et unikt innblikk i de mest sentrale utfordringene og mulighetene i nord.

En oppsummering av de viktigste punktene i rapporten.

Demografiske endringer gjør at vi må finne nye boligløsninger.

Parallelt med demografiske endringer møter vi nye krav og forventninger. FNs 17 bærekraftsmål er for lengst løftet opp på agendaen i mange private og offentlige virksomheter så vel som hos privatpersoner.

For de fleste av oss innebærer det å eie bolig at vi også har boliggjeld. Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjeld og inntekt, og brukes ofte for å uttrykke hvor sårbare husholdningene er for framtidige renteøkninger eller nedgang i økonomien.

Verdien av boligmassen er viktig siden den utgjør mesteparten av husholdningenes formuesverdier. Vi ser nærmere på noen forhold rundt utviklingen av boligformuen i landsdelen.

I perioden 2017–2020 var nedgangen i antall innbyggere særlig stor i Vadsø, Narvik og Andøy. Vi ser nærmere på hvordan befolkningsnedgangen i Andøy og Vadsø har påvirket boligmarkedet.

Å leie bolig kan bety mindre forpliktelser, mer frihet og mer fleksibilitet.

Er boligmassen og markedet tilpasset befolkningens behov? Har vi en boligsituasjon som er rustet for utviklingstrekkene vi nå ser i landsdelen?

Har vi en boligsituasjon som er rustet for utviklingstrekkene vi nå ser i landsdelen?

På få år har strømmene av arbeidstakere til og fra Nord-Norge endret seg betydelig.

Befolkningen i Nord-Norge har lavere formue enn gjennomsnittet for Norge, hvor lavere lønnsnivå over tid er en viktig forklaring. Utviklingen de siste årene tyder likevel på at man er i ferd med å tette gapet til resten av landet.

Analysen viser at de aktørene som merker forbrukernes krav til miljø og bærekraft mest, også i størst grad er de som har en tydelig og uttalt bevissthet om klimarisiko, og da overordnet omstillingsrisiko.

En oppsummering av de viktigste punktene i rapporten.

Klimarisiko for næringsvirksomhet i Nord-Norge vil komme av både eksterne og interne drivere som følge av at vi er en del av en globalisert verden med grenseoverskridende handel, politikk og leverandørkjeder.

Å forstå, analysere og rapportere på klimarisiko setter selskapene i stand til å håndtere risiko og være bedre forberedt på disrupsjon.

I eiendomsbransjen inngår byggenæringen, profesjonelle eiendomsinvestorer og en entreprenørsektor med bygg- og anleggsaktører. I Nord-Norge hadde næringen en verdiskaping på over 51 milliarder kroner i 2019 og sysselsetter mer enn 28 000 personer (SSB, 2020).

Hvordan jobber Hurtigruten, Torghatten, Widerøe og Scandic med klimarisiko?

Reiselivsnæringen består av bransjene hotell og overnatting, aktivitetsleverandører, persontransport, formidling og servering. I Nord-Norge hadde næringen i 2018 en samlet omsetning på 17 milliarder kroner og sysselsatte mer en 19 000 personer.

Hvordan jobber Nordlaks og Lerøy med klimarisiko?

Klimarisiko omtales i litteraturen primært i tre kategorier: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. I Norge omtales også grenseoverskridende risiko og gjennomføringsrisiko.

I Nord-Norge består sjømatnæringen av fiskeri, havbruk, nye marine næringer, fiskeforedling og leverandørindustri. Næringen stod i 2016 for 16 prosent av verdiskapingen i regionen og sysselsatte 11 900 personer.

Godt utbygd infrastruktur er avgjørende for bosettingen og næringsutviklingen i Nord-Norge. Denne rapporten tegner et øyeblikksbilde av statusen for utbygging av digital infrastruktur i Nord-Norge, og synliggjør mulige problemstillinger knyttet til infrastrukturen på kort og mellomlang sikt.

De representerer fremtiden, men hva vet vi om dem? ‘Nye Stemmer’ løfter frem perspektivene til dagens unge voksne i Nord-Norge.

Hvorfor bry seg om tillit? Hvorfor bør vi bry oss om tilliten i samfunnet vårt er lav eller høy? Svaret er at tillit er avgjørende for et godt samfunn og for å utvikle et godt næringsliv. Men hvorfor er tilliten til politikerne våre lavere i Nord-Norge enn resten av landet?

Hvert minutt havner et lastebillass med plast i verdenshavene våre. Det tilsvarer 8 millioner tonn plast hvert år. Siden plastens inntog på markedet for mindre enn et århundre siden har 150 millioner tonn plast akkumulert i havet. I løpet av tiden du bruker på å lese denne rapporten har det havnet mer plast i havet enn det som ble ryddet i hele Nordland av frivillige strandryddere i løpet av 2017.

Denne andre rapporten om Den nordlige sjørute handler om fremtidsutsikter for skipsfart mellom Europa og Asia og forretningsutvikling i Nord-Norge. Godsfrakten mellom Sørøst-Asia og Nord-Europa gjennom Den nordlige sjørute er en interessant økonomisk utviklingsmulighet for Nord-Norge fordi ruten allerede har utvist potensial for vesentlig reduksjon i tidsbruk, utgifter og miljøutslipp sammenlignet med skipsfart gjennom Suezkanalen.

Mye peker i retning av at Nord-Norge er en godt egnet arena for testing og utvikling av droneteknologi. Flere fagmiljøer i nord utmerker seg med høy kompetanse på feltet. I tillegg er det relativt lite luftaktivitet i de nordligste fylkene, noe som gjør landsdelen til en attraktiv arena for nasjonale og internasjonale aktører. En mulig etablering av Norsk dronesenter på Andøya er et av signalene som tyder på at denne utviklingen vil styrkes i fremtiden.

Bolig utgjør en stor del av formuen for de nordlendingene som har vært så heldige å komme seg inn i markedet, men markedsutviklingen skaper også klare vinnere og tapere. Denne utviklingen blir nærmere analysert i denne rapporten. I rapporten drøfter vi også hvilke muligheter som finnes for å utjevne og skape et boligmarked som tar mer hensyn til behovet for mobilitet, og bolig i alle livsfaser.

En ny studie basert på norske og nordiske data fra Universitetet i Tromsø (Østbye, Moilanen, Tervo og Westerlund, 2018, Norge, Sverige, Finland) viser at tilgangen på arbeidskraft med høyere utdanning spiller en nøkkelrolle for å skape lokal økonomisk vekst. Studien viser også at tilgangen på vanlige jobber og kompetansejobber forsterker hverandre gjensidig og skaper en synergieffekt som er viktig for bærekraftig regional utvikling.

Denne rapporten om sjømatens veier i nord gir et oversiktsbilde av hvor produksjonen skjer og hvilke ruter sjømaten tar mot markedene. Kunnskap og fakta i rapporten vil være relevant både for transportplanlegging og utvikling av mer effektive og bærekraftige transportløsninger fra landsdelen.

Lakseprisen har doblet seg siden 2012, fra 32 kroner per kilo (inflasjonsjustert) til rundt 63 kroner de tre første månedene i 2019 (tall fra SSB). Årsakene bak økningen i lakseprisen er sammensatte. Vi har analysert effektene av endringer i eksportvolum, valutakurs og etterspørselsvekst, og sett på hvor mye disse har bidratt til prisøkningen på laks de siste åtte årene.

Handelskrigen mellom verdens to største økonomier vil kunne få betydelige konsekvenser for norsk og nordnorsk økonomi og eksport.

Næringslivet i Nord-Norge er sterkt rettet mot eksport av varer og tjenester til utlandet. Dette har sikret fart i den nordnorske økonomien og skjermet landsdelen i perioder som har vært preget av nasjonal oppbremsing. Samtidig gjør det landsdelen sårbar for økonomisk uro og nedgang i andre deler av verden, og i dette tilfellet: brexit.

Dette er første rapport i en serie om shippingpotensialet i den nordlige sjørute mellom Europa og Asia, og framtidig industriutvikling langs samme strekning. I denne rapporten får du et solid kunnskapsgrunnlag!

Matforskningsinstituttet Nofima har analysert lønnsomheten til marin ingrediensindustri i Norge. Her presenteres et utdrag av disse resultatene, med fokus på Nord-Norge. Analysen viser at lønnsomheten varierer stort, samtidig som den peker på en rekke muligheter og utfordringer som bransjen står overfor.

25 prosent av all verdiskaping i Nord-Norge er generert av havet. Globalt er den tilsvarende andelen på knappe 2,5 prosent. Det er all grunn til å forvente at vi her i nord vil bli enda mer avhengige av havets verdier i årene som kommer.