Sektoriell klimarisiko i Nord-Norge

• Klimaendringer kan bety fysisk risiko, overgangsrisiko, og ansvarsrisiko for nordnorske bedrifter. For bedrifter avhengig av innsatsfaktorer fra andre land finnes også grenseoverskridende risiko, og for tiltak eller tilpasning finnes også gjennomføringsrisiko.
• Kort fortalt kan vi vente oss et endret fysisk miljø, en strammere klimapolitikk, rask teknologisk utvikling, og potensielle endrede preferanser fra kunder eller arbeidstakere. Globale forsyningslinjer eller kunderelasjoner kan bli forstyrret av klimaforhold utenfor Norge, og i tillegg kan man bære juridisk risiko for mangel på tilpasning eller beredskap - ikke bare lokalt med også internasjonalt.
  
• Arktiske strøk vil merke klimaendringene mer gjennom fysisk risiko. Regionen kan vente seg endringer i fysisk miljø direkte relatert til mer ekstremvær, høyere temperaturer på land og i sjø, havnivåstigning og økt nedbør, flom- og skredfare. Dette vil få konsekvenser for fysisk forhold, biomangfold og arealbruk, men også for driftsforhold og infrastruktur.
• Regionen har særskilte utfordringer i forhold til overgangsrisiko – hovedsakelig gjennom avhengighet av transport, energiforbruk og beredskapstiltak grunnet avstander og værforhold.
  
  

Hva betyr dette for næringslivet?

• For å imøtekomme klimarisiko må man først og fremst ha kunnskap om hva det er, og dernest forstå hvordan den kan påvirke den enkelte bedrift. Deretter begynner arbeidet med å begrense utslipp, tilpasse bedriften og bygge beredskap til endrede fysiske, regulative og driftsmessige forhold.
• For en region som tradisjonelt har vært en råvareleverandør vil sikkerhet, driftsstabilitet og forsikring være viktige aspekter ved endrede fysiske forhold. Samtlige industrier vil måtte forholde seg til en mindre tydelig planleggingshorisont, og økt mulighet for driftsstans, eller endringer i leverandør- eller forsyningsledd.
  
• For nordnorsk industri som er avhengige av transport eller andre energikrevende faktorer må kutt i utslipp gjøres gjennom effektivisering og logistikkjustering, samt risikovurderinger av leverandørkjeden og innsatsfaktorer. Forberedelser må også gjøres for å tilpasse seg infrastrukturskader eller andre kutt i transportleddet.
  
• Dialog med myndigheter og kommuner blir spesielt viktig for regionen, da tydelighet på rammer og forståelse for klimarisikoscenarier muliggjør tilpasning. Kommunene er førstelinjen i møte med klimaendringer, og legger mye av føringene for klimaberedskap og tilpasning. Gode samarbeid skaper bedre muligheter for tilpasning og beredskap.
  
  

Er nordnorsk næringsliv rigget for klimaendringer?

• Klimarisikoaspekter blir vurdert i nordnorske næringer, men man bruker ikke nødvendigvis begrepet klimarisiko og de fleste analyserer ikke risiko relatert til klima systematisk. Nordnorsk næringsliv er klart i startfasen i arbeidet med å forstå og rigge for å imøtekomme denne type risiko, og kun de aller største aktørene har dokumentert kapasitet og kompetanse på området.
  
• Næringene som baserer seg på virksomhet direkte linket til naturressurser har tatt klimarisiko-aspekter tydeligere inn over seg, og er sterkere på banen med begrensing av utslipp, samt i forhold til tilpasning og beredskap til et endret klima, spesielt med tanke på ekstremvær og høyere havtemperaturer.
  
• Fiskeri og havbruk vil møte risiko gjennom endrede driftsforhold, endrede marine økosystemer og strengere regulering. Både oppdrettsnæringen og fiskeflåten har tiltak for klimagassreduksjon og tilpasning i gang, og det finnes tegn på god forståelse for risiko fra flere nordnorske aktører. Spesielt innen havbruk er mange av de store, ressurssterke aktørene tydelig på banen med investeringer for fremtiden.
  
• Reiselivet i Nord-Norge møter større overgangsrisiko da spesielt markedsrisiko grunnet høye utslipp relatert til transport. Nord-Norge har mange eksempler på utslippsfrie løsninger og et klimatilpasset reiselivstilbud, og har et veletablert tilbud av naturbasert turisme. Bransjen er imidlertid preget av premissene fra statlige strategier for transport og infrastruktur.
  
• Bygg og anlegg-og eiendomsbransjen vil møte klimarisiko gjennom ekstremvær, krav til omstilling til fossilfri drift og teknologiske endringer. Næringen i Nord-Norge har et tradisjonelt syn på klimarisiko gjennom energieffektivisering. Samtidig forholder næringen seg mer til regulering enn de andre vurderte næringene, og er prisgitt kommunale og statlige krav gjennom rammevilkår og regulering som Plan og Bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven.

Anbefaling

• Den beste klimatilpasningen man kan gjøre er klimakutt. Det vil redusere fysisk risiko, samt rigge bedrifter for å kunne imøtekomme overgangsrisiko som prising av co2 eller strengere regulering.
  
• For å rigge for fremtiden vil risikostyringskompetanse generelt være viktig, men forståelse for klimarisiko og kompetanse for måling og rapportering vil også bli nødvendig. Det vil komme krav til transparens, kontroll og tiltak både fra offentlig hold og fra investorer.
  
• For bedrifter, spesielt i distrikter og små kommuner, er samarbeid en viktig faktor for klimaberedskap og tilpasning. Spesielt i henhold til infrastrukturutvikling vil regionale samarbeid være utslagsgivende for at regionens bedrifter blir framtidsrettede. Å delta i nettverk som klimapartner, eller andre kommunale samarbeid, vil bidra til å både øke kunnskap og felles beredskapsmulighet.
• Både fysisk og overgangsrelatert risiko bør først og fremst møtes gjennom kunnskap internt i selskapene, slik at ledelse og styre er i stand til å ta risiko med i beslutninger for drift og investeringer. For at regionen skal være attraktiv for fremtidige arbeidstakere så vel som investorer, må næringene vise at man kjenner til og imøtekommer klimarisiko.
• Gjennom en god forståelse og håndtering av klimarisiko kan bedriftene identifisere og utnytte mulighetene som ligger i endringer i for eksempel kundepreferanser, teknologisk innovasjon og politikkendringer. Mulighetsaspektene ved god klimatilpasning er mange.
• Klimarisiko er noe regionens næringsliv ikke har råd til å overse. Næringene i Nord-Norge bør starte arbeidet med risikoanalyse, og begynne tilpasningsarbeidet både i egen drift og gjennom leveringskjeder. Investeringer i godt klimaarbeid nå, vil bære konkurransemessige fordeler om kort tid.