2024 har så langt ikke gitt noen dramatisk utvikling i antall konkurser i Nord-Norge.
Etter at antall konkurser økte i slutten av fjoråret, viser tallene for første kvartal i år at veksten ikke har tiltatt. Videre utvikling er likevel usikker i en tid med høye kostnader, spesielt for næringene som opplever størst endring i etterspørselen.
Ved utgangen av første kvartal utgjør de nordnorske konkursene 7,9 prosent av alle konkursene i landet. Denne andelen er uendret fra 2023.
Holder man enkeltpersonforetak utenfor, har antall konkurser (foretakskonkurser) ligget stabilt i Nord-Norge gjennom den siste tiårsperioden, med i underkant av 300 konkurser årlig. Unntaket er 2021 og 2022. Forklaringen disse årene var at den norske staten hadde gode støtteordninger for å kompensere for inntektsbortfall som følge av pandemien, og dette hjalp mange foretak med å overleve.
En form for kollektiv gjeldsforfølgning av en skyldner. Den innebærer at skyldneren blir fratatt rådigheten over sine formuesforhold. Formuen blir som et konkursbo stilt under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer alle formuesverdier til fordel for samtlige fordringshavere.
Konkursene i denne artikkelen omfatter foretak og ikke enkeltpersonforetak.
I norsk dagligtale benyttes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Mange som sier bedrift, mener egentlig det som i statistikksammenheng er å anse som den juridiske enheten foretak. Et foretak er det man oppretter når man registrerer seg for å drive virksomhet i Norge. Standard for næringsgruppering (SN2007) definerer foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på slike juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Det er disse enhetene som omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift benyttet om disse enhetene.
Omsetning i siste regnskapsår før konkurs.
De geografiske inndelingene under fylkesnivå som er brukt i denne artikkelen, er definert av SpareBank 1 Nord-Norge.
Etter en viss økning i antall konkurser gjennom siste kvartal i fjor, har antall konkurser i første kvartal fulgt en normal utvikling, sammenlignet med de siste årene.
Så langt i år har det vært flest konkurser på Helgeland (16), etterfulgt av Vest-Finnmark (15). Sør-Troms/Ofoten og Øst-Finnmark har hatt færrest (3).
For bygg og anlegg og varehandelen er det totalt åtte flere konkurser første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. For overnatting og servering er det ti færre konkurser. Det er ventet at disse næringene vil få en økning i antall konkurser i 2024. Dette forklares med de mange og hyppige renteøkningene gjennom de siste to årene. Dette har påvirket forbrukernes etterspørsel, og svekket lønnsomheten i deler av næringslivet. I tillegg er det mange som påvirkes negativt av den kraftige prisveksten som har vært for en rekke varer og tjenester.
Overnatting og servering får hjelp av den svake norske kronen, som har gjort det langt mer attraktivt for utenlandske turister å komme til landsdelen.
Antall konkurser i alle de tre næringene er lavere enn gjennomsnittet for årene før pandemien (2013-2019).
Totalt mistet 279 ansatte jobben som følge av konkurser i Nord-Norge gjennom første kvartal i 2024.
Det var flest berørte i Vest-Finnmark, hvor 75 arbeidsplasser forsvant i første kvartal. Selv om dette ikke er et spesielt mange, er det en dobling fra samme periode i fjor. På Helgeland og i Bodø og Salten var nesten like mange berørt som i Vest-Finnmark, med henholdsvis 68 og 64 tapte arbeidsplasser i løpet av årets første kvartal.
Det var innen bygg og anlegg at flest ansatte mistet jobben som følge av konkurs gjennom første kvartal, både i Nord-Norge og på nasjonalt nivå.
Omsetningsbortfallet fra nordnorske konkursrammede foretak var om lag 430 millioner kroner etter første kvartal.
Brutt ned på regionsnivå var omsetningsbortfallet størst på Helgeland, fulgt av Vest-Finnmark og Bodø og Salten.
På næringsnivå kom det største omsetningsbortfallet innen bygg og anlegg og varehandelen. Mye av disse effektene knyttes til noen få konkurser, men de samlede effektene er fortsatt ikke urovekkende sammenlignet med tidligere år.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.