Fortsatt få konkurser, men utsiktene tilsier en økning fremover

Etter to år med pandemi har mange håpet at 2022 skulle ta oss tilbake til normalen. Næringslivet har holdt hjulene i gang, godt hjulpet av økonomiske tiltakspakker fra regjeringen. Dette har bidratt til betydelig færre konkurser enn normalt.

Men i kjølvannet av pandemien har det oppstått nye utfordringer: Store deler av verden opplever nå en økt inflasjon. Press på tilbudssiden som følger av nedstengninger og logistikkproblemer er blitt forsterket av krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland. Samtidig har det vært en massiv pengetrykking, og vi har fått kraftig økte råvare-, transport- og drivstoffpriser.

Næringslivet sliter med tilgang på arbeidskraft, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå siden finanskrisen. Økt lønnsvekst gir dyrere arbeidskraft og økte kostnader for bedriftene. Samtidig faller kjøpekraften til forbrukerne. Når rentene i tillegg skrus opp for å dempe prisveksten, stuper norske husholdningers forventninger til økonomisk utvikling fremover. Resultatet er svakere etterspørsel.

Gjennom tiårsperioden før pandemien var antall konkurser i Nord-Norge relativt stabilt, med en nedgang de siste fem årene. Foretakskonkurser har utgjort 77 prosent av alle konkurser. Resten er altså personlige konkurser, som inkluderer enkeltpersonforetak. Bortsett fra 2021 er det i all hovedsak personlige konkurser som har stått for denne nedgangen. I 2020 falt antall foretakskonkurser i landsdelen fra 284 til 180. Kun 15 konkurser var personlige konkurser

Så langt i 2022 har antall foretakskonkurser i Nord-Norge nærmet seg trenden før pandemien, og er på nivå med 2017. Totalt for Norge var nedgangen i antall foretakskonkurser i 2021 ikke like markant som i Nord-Norge, selv om nivået var lavere enn for årene før. For hele landet er utviklingen så langt i 2022 på nivå med året før.

Nedgangen i antall konkurser i 2021 må sees i sammenheng med de statlige tiltakspakkene som kom under koronapandemien. Skatteetaten ga tidlig virksomheter og personer utsettelser på skatte- og avgiftskrav som følger av pandemien. Da ordningen startet ble det gitt utsettelser for i overkant av 5 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2021/2022 var utestående beløp redusert til 2,4 milliarder kroner, og ved utgangen av juni i år var beløpet ytterligere redusert til 2,24 milliarder kroner.

Skatteetatens utsettelser for både skattekrav og merverdiavgift har gått over til å bli avdragsordninger. Siste forfall i avdragsordningen var ved utgangen av juni, men Skatteetaten gir ikke oppdatert status i utviklingen før månedsskiftet august/september. De har uttalt at en eventuell økning i konkurser først kan ventes til høsten, da det tar tid fra mislighold oppstår til man eventuelt havner i en konkursprosess.

I tillegg til de ordinære konkursene kan en kjennelse fra tingretten beslutte foretak tvangsavviklet fordi foretaket har vært oppløst i mer enn ett år. I pandemiårene 2020 og 2021 hadde landsdelen en svak økning i tvangsavviklinger sammenlignet med de to foregående årene. Ved utgangen av 2. kvartal 2022 er det kun foretatt 18 tvangsavviklinger, men også i fjor kom kun en liten andel av tvangsavviklingene i første halvår. Dette i motsetning til årene 2018, 2019 og 2020, der flertallet kom første halvår.

Store svingninger i tvangsavviklinger fra måned til måned i tiden etter pandemien kan forklares med den utvidede fristen for innlevering av regnskap. Trender må derfor ses på over tid.

Ser vi nærmere på konkursrammede foretaks størrelse målt i omsetning har det vært en mindre andel større konkurser i forhold nivået ved starten på pandemien. Dette gjelder også om vi ser på foretakskonkurser for hele landet, men utviklingen er tydeligere for Nord-Norge.

Det er store forskjeller i antall konkurser mellom ulike næringer. Gjennom første halvdel av det siste tiåret var det flest konkurser innen varehandelen, mens det siste halvdel har vært flest konkurser innen bygg og anlegg.

Varehandelen har hatt en kraftig nedgang i antall konkurser siden pandemien startet. Nedgangen er også tydelig innenfor overnatting og servering. Tallene i figuren nedenfor viser endringer i antall konkurser ved utgangen av mai.

Kort oppsummert har de markante reduksjonene i antall konkurser gjennom pandemien stagnert, eller blitt reversert til en økning i 2022.

På regionsnivå har økningen i antall konkurser fra 2. kvartal i 2021 til 2. kvartal i 2022 i hovedsak kommet på Helgeland, Tromsø og til dels i Sør-Troms/Ofoten. Bodø og Salten-området har hatt en ytterligere nedgang.

Konkurser i bygg og anlegg og varehandelen utgjør nærmere 70 prosent av omsetningsbortfallet, og litt under 50 prosent av totalen i landsdelen. I sum er omsetningsbortfallet i disse to næringene litt over 500 millioner kroner, og konkursene omfatter 230 ansatte.

Konkurstrenden i Nord-Norge er stigende, men fortsatt betydelig lavere enn rett før pandemien. Ved utgangen av mai 2022 var det 101 foretakskonkurser i landsdelen, mot 133 på samme tid i 2019. Tallene i seg selv viser ennå ikke en utvikling som tilsier et konkursras. Det må forventes en økende konkurstrend i tiden fremover, men som en mer langsiktig utjevning mot tidligere konkursnivåer.

Samtidig bidrar en betydelig oppjustert rentebane til at vi ser for oss en vedvarende usikkerhet og forsiktighet. Med rekordhøy gjeldsbelastning blant husholdningene, og fortsatt historisk sett lave renter, ser vi for oss at etterspørselen holdes dempet i enkelte næringer utover høsten. Det er også en fare for at prisveksten blir vedvarende høy. Effekten av dette er foreløpig ikke synlig i konkurstallene, men antall inkassosaker har økt kraftig den siste tiden. Spesielt små og mellomstore bedrifter sliter med å betale for seg.

Dette kan være forvarselet på en sterkere vekst i antall konkurser i løpet av året.