Spesialtema: Klimarisiko i privat sektor

Dette er tredje året Forventningsbarometer for Nord-Norge presenterer spesialtemaet klimarisiko. Klimarisiko får økende oppmerksomhet både i media, næringsliv og forvaltning. De fleste av oss merker nå i større eller mindre grad effekter i dagliglivet – hendelser som er en følge av klimaendringer. Tøffere vær, mer nedbør, økt rasfare, økte skader på veier, kaier og kraftlinjer og økte logistikkutfordringer skaper forsinkelser, utsettelser og uforutsette hendelser.

Oppsummering klimarisiko privat sektor

Hovedtrekket i privat sektor er at det fortsatt er en utbredt oppfatning at klimarisiko primært dreier seg om fysisk risiko: endringer i værforhold, ressursgrunnlag og energikilder. Samtidig indikerer datamaterialet at ulike former for overgangsrisiko, det vil si endringer i reguleringer, teknologi eller marked, nå ser ut til å få bredere og nesten like stor oppmerksomhet som fysisk risiko. Dette er en endring fra tidligere år. Det er også en økende andel virksomheter som ser at det kan ligge nye markedsmuligheter i klimaomstilling.

Klimarisiko i privat sektor på tvers av alle næringene

I privat sektor er det stor variasjon mellom bransjer og virksomheter i forhold til vektlegging av og arbeid med klimarisiko. Hovedtrekkene i privat sektor kan oppsummeres i at det fortsatt er en utbredt oppfatning at klimarisiko primært dreier seg om fysisk risiko; endringer i værforhold, ressursgrunnlag og energikilder. Samtidig indikerer datamaterialet at ulike former for overgangsrisiko, det vil si endringer i reguleringer, teknologi eller marked, nå ser ut til å få bredere og nesten like stor oppmerksomhet som fysisk risiko. Dette er en endring fra tidligere år.

En del informanter kobler klimarisiko til miljø- og bærekraftsarbeid og peker i den sammenheng på at kundekrav om klimavennlig produksjon kan betraktes som en form for klimarisiko. Eksternt press fra kunder, leverandører, sertifiseringskrav og klimafokus ser ut til å ha fått bredere betydning som drivere for flere av virksomhetenes oppmerksomhet på klimarisiko. Kunder, kunder, konkurrenter og myndighetenes tilpasninger til klimarisiko vurderes også som en indirekte form for klimarisiko hos enkelte virksomheter.

Endringer, for eksempel knyttet til teknologisk utvikling og omdanning i energisektoren, påvirker og skaper usikkerhet i virksomhetenes strategiske vurderinger.

Data indikerer også at det er økt oppmerksomhet på rapportering knyttet til klimarisiko og bærekraft. Rapporteringskrav er også en drivkraft for økt digitalisering og nevnes av flere i tjenestesektoren som en markedsmulighet.

Data indikerer at det er en relativt stabil todeling: virksomheter som tar høyde for klimarisiko, og de som ikke gjør det.

På den positive siden begynner man å nærme seg 2020-nivå når det gjelder om klimarisiko har «svært stor» eller «stor» betydning. I 2022 er det 18 prosent, mens det i 2020 var 21 prosent. Andelen som mener at klimarisiko har «noe betydning» for virksomhetens strategi, har vært stabil på litt over 40 prosent i alle tre årene.

Grovt sett er det rundt 60 prosent som tillegger klimarisiko strategisk betydning, mens rundt 40 prosent ikke gjør det. Det generelle inntrykket er dels stabilitet i den strategiske betydningen klimarisiko tillegges, dels at virksomhetene nærmer seg det nivået de lå på i 2020. Fjoråret ser ut til å ha vært litt atypisk.

Det er også rimelig å anta at det må på plass regelverk og rapporteringskrav for å legge større vekt på den strategiske betydningen av klimarisiko for ulike næringer og virksomheter.

Følgende tiltak nevnes hyppigst for å redusere klimarisiko: utslippsreduksjon, elektrifisering, overgang til fornybare drivstoffkilder, bygningsmessige tilpasninger, sertifisering, tilpasning til reguleringer, investering i klimavennlig utstyr og vektlegging av reduksjon av klimaavtrykk, for eksempel gjennom redusert reising.

Datamaterialet viser at det er en blanding av store, mellomstore og små virksomheter som tillegger klimarisiko «svært stor» og «stor strategisk betydning». Tidligere har det vært en overvekt av store bedrifter i disse kategoriene. Store virksomheter har krav om bærekraftsrapportering. Det betyr at bærekraft og klima må ha et visst strategisk fokus. I mindre bedrifter er det i større grad en effekt av lederens oppmerksomhet. I tillegg til lederfokus er kompetanse, markeds- og konkurrentpress og om virksomheten er i en klimaeksponert bransje av betydning for oppmerksomhet på klimarisiko. Enkelte informanter oppfatter klimarisiko som de ordinære værmessige utfordringene man har i nord, særlig om vinteren, og kobler det ikke til klimaendringer og økt risiko.

Når det gjelder å vurdere nye markedsmuligheter knyttet til å håndtere klimarisiko, indikerer data at de virksomhetene som ser nye markedsmuligheter, ikke uventet er stort sett de samme virksomhetene som tillegger klimarisiko «svært stor» og «stor betydning». Det er en større andel av informantene som nå peker på nye muligheter enn tidligere og noen flere virksomheter enn tidligere som ser ut til å dedikere utviklingsressurser til dette. Mulighetene spenner over et vidt felt knyttet både til overgangsrisiko og fysisk risiko. Utvikling av nye tjenester knyttet til avdekking, håndtering av og rapportering på klimarisiko samt innføring av nytt regelverk, sertifiseringer, overvåkning av risiko og nye kompetansekrav skaper nye markedsmuligheter. Overgang til nye energiløsninger, ny teknologi og digitalisering åpner en rekke muligheter knyttet til både produkter og tjenester. Det samme gjelder fysisk forebygging og gjenoppretting i forbindelse med effekter av klimarisiko.

Investering i klimarisikotiltak kan betraktes som en indikator på strategisk vektlegging av temaet og vilje til å omsette risiko til handling.

Samlet sett kan data indikere at klimarisiko har fått noe økende betydning for virksomhetenes investeringer. Andelen som sier at det påvirker investeringen har økt jevnt fra 22 prosent i 2020 til 36 prosent i 2022. Det er også en økning blant de som sier at det har påvirkning i «betydelig» eller i «noen grad». Det er også svak tilbakegang fra 2020 til 2022, i de som sier at klimarisiko ikke er relevant for investering.

De fleste som sier at klimarisiko har betydning for investeringene, er usikre på hvor stor andel av årets investeringer som kan knyttes til dette. Mange av informantene påpekte at håndtering av klimarisiko krever kompetanse og kapital. Investeringene knyttes i hovedsak til utskifting av maskiner, til utstyr og produksjonsmidler. Overgang til nye energiformer, oppgradering av bygg og annen infrastruktur, kompetanseheving i form av nyansettelser eller kursing og bedre digitale systemer er andre investeringer som nevnes av mange.

Som figurene viser, kan det ikke trekkes fram en tydelig trend. Det er forskjeller mellom næringene både i vektleggingen av klimarisiko og i utviklingstrekkene fra 2020 til 2022. Trendene i 2021 synes å være et avvik for flere av næringene sammenlignet med 2020, noe vi også ser i data fra offentlig sektor.

Når det gjelder i hvilken grad klimarisiko vil påvirke investeringer, viser data fra 2021 og 2022 variasjon mellom næringene. Samlet sett indikeres det en svak økning i påvirkning på investeringene.

I det følgende presenteres data for den strategiske vektleggingen av klimarisiko og betydningen av klimarisiko for investeringer for de fem ulike næringene i materialet. Vurderingene i 2022 sammenlignes primært med 2020, da 2021 som nevnt ser ut til å vise avvik, mens utviklingen 2020–2022 kan indikere en trend.

Det kan også anføres at på næringsnivå utgjør datagrunnlaget færre enheter. Større endringer for eksempel i bransjesammensetningen innenfor hver næring fra år til år vil kunne slå ut i materialet. Lave prosentvise endringer kan derfor også skyldes tilfeldig variasjon mer enn uttrykk for en trend.

Klimarisiko: Fiskeri og akvakultur

Virksomhetene innenfor ressursbaserte næringer er de som særlig merker klimaendringene og har oppmerksomhet mot hvordan man kan håndtere mulige klimaendringer. Akvakultur og fiskeri er blant de næringene som relativt sett gir klimarisiko størst strategisk betydning i vårt materiale alle tre årene. Informantene i disse næringene er opptatt av klimarisiko relatert til mulige endringer i havtemperatur og fiskens vandringsmønster, det grønne skiftet, overgang til og investeringer i nye energiløsninger, karbonnøytralitet, sertifisering samt sikring av anlegg og utstyr mot klimarelaterte skader.

Det har skjedd noe endring fra 2021 til 2022. I fjor var det ingen virksomheter som mente at klimarisiko hadde «ingen betydning» eller «vet ikke», mens det i 2022 er til sammen 20 prosent som svarer det. I 2020 var det 30 prosent som svarte dette. Det er også en forskyvning i 2022 i forhold til tidligere år. Gruppen «noe betydning» ligger nå på 40 prosent, som er betydelig lavere enn i 2021, og litt høyere enn i 2020. Det er også 40 som prosent gir klimarisiko «svært stor» eller «stor» betydning i 2022. Hvis vi bruker 2021 som målestokk, er den strategiske betydningen av klimarisiko vurdert som lavere i 2022, men brukes 2020 som målestokk, er gis klimarisiko en noe større strategisk betydning.

Hvis vi ser vurderingene av strategisk betydning i sammenheng med investering, kan det det samlet sett se ut til at klimarisiko tillegges sterkere betydning i 2022 enn i 2020.

I 2021 svarte 47 prosent at klimarisiko hadde betydning i «noen grad» eller i «betydelig grad», mens tallet var 43 prosent i 2022. Året før, i 2020 svarte 29 prosent at klimarisiko hadde betydning for investeringer (da var svaralternativene bare «ja», «nei» og «ikke relevant»). Den tydeligste trenden er endringer i andelen som mener at klimarisiko ikke har investeringsbetydning. I 2022 var det 32 prosent som mente det. Dette er en halvering i forhold til 2020, hvor det var hele 65 prosent som mente at klimarisiko ikke hadde betydning for investeringer.

Marine næringer er, som nevnt ovenfor, de næringene som har sterkest oppmerksomhet på klimarisiko og agerer i forhold til det.

Aktører innenfor fiskeri og akvakulturnæringen, som ikke tillegger klimarisiko strategisk betydning eller investeringskonsekvenser, begrunner dette med klimaendringenes langsiktige karakter og høy usikkerhet knyttet til hva som bør gjøres.

Når det gjelder spørsmålet om nye markedsmuligheter, er det nye arter, nye vandringsmønster for fisk, mer bærekraftig fôr og økt etterspørsel etter både villfanget og oppdrettsfisk som trekkes fram.

Klimarisiko: Industri

Industri spenner over mange bransjer og eksponeres ulikt for klimarisiko. Klimarisiko kan knyttes til en rekke faktorer relatert til ulike bransjer. Data indikerer at industrien har en relativt bred oppmerksomhet på klimarisiko og tiltak for å redusere mulig klimarisiko.

Virksomhetene er opptatt av å kunne håndtere er forurensende utslipp, bidra til nullutslipp, redusere virksomhetens klimaavtrykk gjennom nye energiløsninger og energitiltak, sikre anlegg mot økte værtrusler og utvikle og produsere miljøvennlige produkter med lavere klimaavtrykk.

I år gir 68 prosent av informantene klimarisiko «noe», «stor» eller «svært stor» strategisk betydning. Sammenlignet med fjoråret har betydningen økt, men ser vi svarene opp mot 2020, er betydningen som tillegges klimarisiko, stabil eller svakt svekket. I år er det 42 prosent som svarer at det har «noe betydning», mot 52 prosent i 2020, og det er 32 prosent som svarer «vet ikke» eller «ingen betydning», mens 23 prosent svarte det i 2020. Andelen som gir klimarisiko «svært stor» eller «stor betydning», er stabil, 26 prosent både i 2020 og 2022. Det har dog skjedd ei forskyvning, som kom allerede i fjor. Andelen «svært stor» betydning har gått tilbake, mens «stor» betydning har gått fram. I år var det 18 prosent på «stor» og 8 prosent på «svært stor», mens fordelingen i 2020 var motsatt, 7 prosent på «stor» og 19 prosent på «svært stor».

Bildet er noe sammensatt når det gjelder klimarisiko og påvirkning på virksomhetenes investeringer. Hvis vi sammenligner 2022 og 2021, ser det ut til at klima har fått noe økt betydning for investeringene. I år svarer 60 prosent «nei» eller «ikke relevant» om klimainvesteringer. Går vi tilbake til 2020, var det hele 74 prosent som svarte nei. I 2021 var det 46 prosent som sa at klimarisiko ville påvirke investeringene i «noen grad», og i 2022 var dette 32 prosent. Samtidig var det 8 prosent som mente klimarisiko ville påvirke i «betydelig grad», mens det i 2021 var 3 prosent som mente det. Samlet sett kan det se ut til at klima har fått økende betydning.

Data indikerer at kundekrav en drivkraft for bærekraftige leveranser og klimatilpasning for mange av virksomhetene. Når det gjelder nye markedsmuligheter, er det noen av virksomhetene som ser klimarisiko som en forretningsmulighet. De har som strategisk tilnærming å utvikle løsninger som hjelper kundene til å møte klimakrav. Denne tilnærmingen er mer framtredende nå enn i tidligere år.

Klimarisiko: Bygg og anlegg

Bygg og anlegg var den næringen som tilla klimarisiko lavest strategisk betydning i 2020. Nå i 2022 kan det se ut som om det har fått noe mer betydning, men det er fortsatt en del virksomheter som ikke forholder seg til klimarisiko. Det er særlig de store aktørene i bransjen som har gjort tilpasninger for å møte klimarisiko, men også noen mindre virksomheter gjør tilpasninger.

Klimarisiko har medført nye krav til sertifiseringer, standarder og rapporteringer, nye kompetansekrav, nye krav til bygninger og byggemåter, til utstyr, maskiner og materialbruk. En del av dette er klima- og miljøkrav som offentlige oppdragsgivere er pålagt å stille. Store aktører, som gir anbud på offentlige oppdrag, må oppfylle kravene for å komme i betraktning i konkurransen. Dette vil medføre også at mindre virksomheter må forholde seg til kravene for å kunne være underleverandører.

Det har skjedd en endring i gruppen «vet ikke» på spørsmålet om hvorvidt klimarisiko har strategisk betydning. Litt færre, 12 prosent, svarer «vet ikke» i 2022, mens det i 2020 var 20 prosent som svarte at de ikke visste om klimarisiko hadde strategisk betydning. Hvis vi ser nedgangen i sammenheng med de som svarer «noe betydning», «stor betydning» og «svært stor betydning», viser disse prosenttallene hovedsakelig en svak økning. «Noe betydning» øker fra 40 prosent i 2020 til 42 prosent i 2022, «stor betydning» går fra 9 til 14 prosent, mens «svært stor betydning» svekkes litt, fra 3 prosent til 2 prosent i 2022. Samlet sett indikerer tallene en relativt stabil gruppe på rundt 30 prosent som ikke tillegger klimarisiko strategisk betydning. De resterende virksomhetene synes å gi det økende oppmerksomhet, og den økende bevisstgjøringen rundt temaet som kunne sees i fjorårets data, ser ut å fortsette.

Når det gjelder investering, skjer det mer enn en dobling fra 2020 i de som svarer at klimarisiko ville påvirke investeringene. I 2022 er det 44 prosent som mener det, mot 31 prosent i 2021 og bare 17 prosent i 2020. Det investeres i klimavennlig utstyr og maskiner, klimavennlig oppvarming på byggeplasser, bedre rapportering og kvalitetsheving.

Sertifiseringer og miljøkrav i regelverk samt press fra kunder synes å ha fått en økende betydning som driver for oppmerksomhet på klimarisiko. Svarene indikerer også at næringen i tillegg til å ha noe økt bevissthet om klimarisiko, også i større grad ser det som en markedsmulighet. Mange aktører i bygg og anleggsbransjen ser nå store markedsmuligheter i elektrifisering, for eksempel i oljenæringen og oppdrett, landstrøm, nye CO₂-vennlige energiløsninger og nye miljøkrav.

Klimarisiko: Varehandel

Varehandel spenner over et stort felt av virksomheter. Det er en svak overvekt av bil- og motorrelaterte virksomheter som har svart. Til tross for bransjevariasjon i næringen er varehandel den av næringene i vårt materiale som viser størst stabilitet i vurderingene i løpet de tre årene vi har undersøkt. Endringene i prosenter er små og kan skyldes tilfeldigheter.

Varehandelen er en bransje hvor klimarisiko merkes gjennom logistikkutfordringer på grunn av været, drivstoffendringer, prisendringer og til en viss grad preferanseendringer, for eksempel økt etterspørsel etter regntøy.

Et nytt moment som er kommet til det siste året, er at varehandelen nå merker etterspørsel etter nye produkter drevet fram av klimahensyn. Dette er slik som økt etterspørsel etter elbiler, produkter knyttet til grønn omstilling og endret forbruksmønster. Klimarelaterte etterspørselsendringer kan også true enkelte virksomheter på sikt, for eksempel har el-biler redusert behov for verkstedtjenester.

I 2022 er det 14 prosent av virksomhetene som svarer at klimarisiko har «stor» eller «svært stor» betydning for deres strategiske vurderinger. Dette er enn svak tilbakegang i forhold til 2020 og 2021, hvor 18 prosent svarer dette. Når det gjelder «ingen» betydning eller at de «vet ikke» så ligger den stabilt rundt 40 prosent i alle tre årene, men viser en marginal økning. Også «noe betydning» er relativt stabil, med en mulig svak økning til 45 prosent i 2022, fra 42 prosent i 2020. Hvis en ser svarene i sammenheng, er bildet først og fremst stabilitet, men med en mulig svak tilbakegang i strategisk betydning.

Når det gjelder investeringer og klimarisiko, er det marginale endringer i løpet av de tre årene. Det kan dog spores en tendens i retning av litt økende betydning: 34 prosent mente i 2022 at klimarisiko kom til å påvirke investeringene, mens 29 prosent mente det i 2020. Den samme tendensen finner vi når det gjelder «nei» eller at klimarisiko var «ikke relevant» for investeringer; i 2022 var det 67 prosent som mente det, en nedgang fra 71 prosent i 2020.

Når det gjelder nye markedsmuligheter, synes informantene i vårt materiale å lite ha relativt lite oppmerksomhet på det, til tross for at varehandel er en næring som merker at klimarisiko, klimaendringer og sterkere miljøbevissthet hos kunder skaper endringer i preferanser og produktgrupper. En mulig forklaring kan være at mange av virksomhetene tilhører større selskaper, og at markedsutviklingen ligger hos hovedkontorene.

Innenfor varehandel er drivkreftene for oppmerksomhet på klimarisiko først og fremst kundepreferanser og i mindre grad fysisk risiko eller overgangsrisiko. Samtidig ser vi økt vektlegging av energisparing og bedre energiløsninger hos en del av informantene.

Klimarisiko: Tjenesteyting

Tjenesteyting dekker relativt ulike bransjer, og variasjonen gjør det vanskelig å knytte utviklingstrekkene til bestemte bransjer.

En del aktører i denne næringen eksponeres særlig for fysisk klimarisiko slik som reiseliv og transport. Andre aktører, for eksempel konsulenter og regnskapstjenester, eksponeres for klimarisiko først og fremst indirekte gjennom kundene. Dette omfatter både overgangsrisiko – økte krav til rapportering, sertifisering, utslippskrav og digitalisering, samt et bredt spekter av fysisk risiko for eksempel røffere klima, jordras, havstigning, vann på avveie, og som følge av dette endrede krav til bygninger og infrastruktur.

Til tross for dette ser det ut til at klimarisiko har noe lavere strategisk betydning i denne næringen i 2022 enn i 2020.

I 2022 svarte hele 41 prosent «ingen betydning» og 6 prosent «vet ikke». Det vil si at nesten halvparten av virksomhetene i materialet ikke har strategisk oppmerksomhet på klimarisiko. Og dette er faktisk en økning siden 2020, hvor det var 34 prosent som svarte slik. Også «noe betydning» viser en svak tilbakegang, fra 43 prosent i 2020, til 39 prosent i 2022. Både «stor» og «svært stor betydning» viser en nedadgående tendens. Den er gått ned til 15 prosent i 2022, fra 23 prosent i 2020. Samlet sett indikerer dette en nedgang i den strategiske betydningen som tillegges klimarisiko i varehandelen.

Når det gjelder klimarelaterte investeringer, kan det spores en svakt stigende påvirkning i 2022 i forhold til tidligere år. I 2022 var det 32 prosent som mente at klimarisiko ville påvirke investeringene, mens det i var 26 prosent i 2020. Utviklingen i strategisk vektlegging og investeringspåvirkning peker i ulik retning. En mulig forklaring kan være at klimarisikorelaterte investeringer ikke er strategisk forankret, men skjer som praktisk drevet fornyelse.

Mange av aktørene innenfor tjenesteyting mener at klimarisiko kan skape nye markedsmuligheter. Det er framvekst av nye produktgrupper og nye tjenesteområder, for eksempel innenfor miljø og klimarelatert konsulentvirksomhet og rådgivning, digitalisering og elektrifisering. Samtidig er det et relativt stort segment av informanter som svarer at de ikke ser nye markedsmuligheter.