Rapporter

Konkursene som aldri kom – hva skjer nå?

Til tross for pandemi, nedstengninger og restriksjoner faller antall konkurser i Nord-Norge. Hva er årsaken, og hvilken utvikling kan vi forvente de neste årene?

Konkursene som aldri kom
Foto av Susanne Hætta for kbnn:

På oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge har KPB analysert konkurstallene de siste årene, og sett på foventet utvikling de kommende årene.

Sentrale begrep

Foretak: I norsk dagligtale benyttes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Mange som sier bedrift, mener egentlig det som i statistikksammenheng er å anse som den juridiske enheten foretak. I denne analysen benyttes begrepene foretak og virksomhet. Et foretak er det man oppretter når man registrerer seg for å drive virksomhet i Norge. Standard for næringsgruppering (SN2007) definerer foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på slike juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Det er disse enhetene som omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift benyttet om disse enhetene.

Enkeltpersonforetak er en foretaksform hvor virksomheten drives av én enkelt person som har ansvar for gjeld, risiko og økonomiske forpliktelser. I et enkeltpersonforetak er eieren som driver selskapet ansvarlig for virksomheten på egen regning.

Konkurs er en form for kollektiv gjeldsforfølgning av en skyldner. Den innebærer at skyldneren blir fratatt rådigheten over sine formuesforhold. Formuen blir som et konkursbo stilt under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer alle formuesverdier til fordel for samtlige fordringshavere.

Tvangsavvikling er en kjennelse fra domstolen som beslutter foretaket avviklet, fordi det har vært oppløst i mer enn ett år. Retten skal etter aksjeloven § 16-15 tvangsoppløse selskaper som har mangler i henhold til aksjeloven. Det kan være selskaper som ikke har et styre som fyller lovens krav, mangler revisor, ikke har innsendt årsregnskap eller ikke oppfyller kravene til aksjekapital. Både kjennelse på tvangsavvikling og tvangsoppløsning har virkning som en kjennelse på konkursåpning.

Åpnede konkurser kan bestå av foretakskonkurser ekskl. enkeltpersonforetak, samt personlige konkurser inkl. enkeltpersonforetak.

Utvikling i konkurser og tvangsavviklinger

I årene fra 2010 til 2019 var det i snitt 370 konkurser i året i landsdelen. Nivået var forholdsvis stabilt med en topp på 440 i 2010, og en bunn i 2019 med 336. Selv om antallet konkurser varierte lite, var det ulik størrelse på konkursene målt i omsetning og sysselsatte.

I det første året med korona (2020) falt antall konkurser til 307. I 2021 var det bare 195 konkurser, det laveste nivået så lenge statistikken har eksistert. Troms og Finnmark hadde den største prosentvise nedgangen i antall konkurser fra 2020 til 2021 av landets fylker med 39 prosent. Deretter fulgte Nordland med 34 prosents nedgang. Til sammenligning var det 19 prosent færre konkurser i hele Norge.

Den akkumulerte utviklingen gjennom året vises i figuren.

I tillegg til de ordinære konkursene kan Brønnøysundregistrene be de lokale tingrettene om å tvangsavvikle og -oppløse selskaper. Dette er selskaper som ikke møter kravene som stilles i aksjeloven.

I 2021 var det totalt 123 tvangsavviklinger og -oppløsninger i Nord-Norge. Det har vært en liten vekst fra 2019, men om dette skyldes pandemien er ikke kjent. Sammenlignet med de foregående årene er ikke antallet høyt sett i forhold til hvor mange foretak som er i landsdelen.

Har landsdelen hatt en annen utvikling enn Norge?

Var antall konkurser høyere eller lavere i landsdelen enn det nasjonale nivået? For å gi et bilde på dette har vi regnet ut antall konkurser per 1.000 virksomhet i Nordland og Troms og Finnmark, og sammenlignet med tilsvarende tall for hele landet. Det er kun virksomheter med ansatte som er benyttet.

Siden 2017 har de nordligste fylkene hatt en lavere andel konkurser enn det nasjonale nivået. I 2019 lå Troms og Finnmark også noe under snittet for Nordland. I det første pandemiåret økte imidlertid andelen i Troms og Finnmark til samme nivå som Nordland, og i 2021 har nivået vært om lag det samme.

Dette betyr at landsdelen historisk sett har hatt færre konkurser, og at dette også har vært gjeldende under pandemien.

Tall fra fylkesfordelt nasjonalregnskap viser at landsdelen over flere år har hatt en økonomisk vekst (målt i bruttoprodukt) som har vært sterkere enn den nasjonale. Dette kan sammen med næringsstruktur være med på å forklare hvorfor nivået på konkursene er lavere enn nasjonalt.

Halvparten av foretakene som gikk konkurs i landsdelen i 2020 var seks år eller eldre. Denne andelen falt litt i 2021, men begge disse årene ligger nært snittet for årene før pandemien.

Det som kanskje er mest overraskende er at helt nyetablerte foretak utgjør en mindre andel av konkursene de siste to årene. Dette til tross for at antall nyetablerte foretak gikk litt opp i 2019 sammenlignet med 2018, og marginalt ned i 2020 versus 2019. Fra 2018 er det årlig blitt etablert litt over 4.500 nye foretak i landsdelen.

Konkursene vil alltid være forskjellige, også med hensyn til hvor mye foretakene omsetter for. I statistikkene skilles det mellom foretak med omsetning opp til 1 million kroner, fra 1 til 6 millioner kroner, og over 6 millioner kroner.

Andelen konkurser i de minste foretakene gikk ned i 2020 og 2021, sammenlignet med nivået i årene før pandemien. Dette var særlig tilfelle i 2020 hvor andelen store konkurser lå betydelig høyere enn årene før.

Landsdelen skiller seg fra nasjonale tall med høyere andel konkurser i de største omsetningskategoriene. Så selv om andel konkurser er lavere i Nord-Norge enn nasjonalt er foretakene som går konkurs oftere i de to øverste kategoriene.

Stengt restaurant tromso helt digital

Mange bedrifter har måtte stenge dørene i perioder de siste to årene – men antall konkurser har falt.

Foto av kbnn:

Foretakene som gikk konkurs

Foretakskonkurser er den helt klart vanligste konkurstypen. I hele perioden fra 2017 til 2020 var nivået stabilt. Det første året med pandemi påvirket altså ikke antall konkurser. Nedgangen i denne perioden kan dermed i all hovedsak forklares med færre personlige konkurser inkludert enkeltpersonforetak.

Graver man ytterligere ned i tallene er det særlig innen bygg og anleggsvirksomhet og varehandel at reduksjonen i personlige konkurser har kommet.

Fra 2020 til 2021 ble det over 100 færre foretakskonkurser. Dette var en stor reduksjon sammenlignet med nivået i årene før.

Tallene som har vært presentert så langt har inkludert enkeltpersonsforetak. Videre vil fokuset være på foretakskonkursene, siden disse som regel er større i omfang (omsetning og sysselsetting) enn konkurser i enkeltpersonsforetak.

Reduksjon i antall foretakskonkurser i nesten alle næringer

Konkurser i de ulike næringene har vært studert for å se om utviklingen gjenspeiler hvor det har vært vesentlige restriksjoner og omsetningsbortfall. Samtidig vet man at det har vært næringer som har klart seg svært godt under pandemien.

I 2020 var antall foretakskonkurser på nivå med det som har vært normalt de foregående årene. Det første året med pandemi ga noen mindre utslag i utviklingen mellom næringer.

I 2021 ble det registrert færre konkurser i de fleste næringer. Av 16 næringer i statistikken var det kun to av disse hvor det var en økning i antall konkurser fra 2020 til 2021: Industri og transport og lagring. Selv om antallet økte var konkursene i disse to næringene forholdsvis små.

Figuren viser hvordan antall konkurser i ulike næringer har endret seg mellom årene 2019-2020 og 2020-2021.

Før pandemien var det varehandelen og bygg og anlegg som hadde flest foretakskonkurser, både i Norge og i landsdelen. Det var fortsatt flest konkurser i disse næringene i både 2020 og 2021, men antallet falt kraftig.

Varehandelen var en av de store vinnerne under pandemien, drevet av god kjøpekraft og høy etterspørsel fra husholdningene. Dette er hovedforklaringen på at antall konkurser ble såpass kraftig redusert.

Det var også mange husholdninger som prioriterte oppussing av bolig og fritidsbolig under pandemien. Bygg og anlegg ble i tillegg hjulpet av at privat næringsliv og offentlig sektor opprettholdt og gjennomførte investeringer. På tross av at det fortsatt er utfordringer med tilgang på arbeidskraft ser det ut som at næringen har tilpasset seg og driver godt, selv om det er noe geografisk variasjon i aktivitetsnivå og ordreinngang.

Overnatting og servering er næringen som i flere omganger har blitt hardt rammet av begrensninger, restriksjoner og nedstengning. Antall konkurser varierte årlig mellom 44 og 49 mellom 2017 og 2020, men falt kraftig fra 2020 til 2021. En mulig forklaring er at myndighetens støtteordninger bidro til færre konkurser enn normalt i 2021.

Hvor store var konsekvensene av foretakskonkursene?

Selv om antall foretakskonkurser i landsdelen var uendret fra 2019 til 2020, var både omsetningsbortfallet og antall ansatte som mistet jobben noe høyere i 2020 enn i året før. Foretakene som gikk konkurs i 2020 omsatte for 1,6 milliarder kroner og sysselsatte 1.200 personer. Omsetningsbortfallet ble nærmere halvert i 2021, da tilsvarende tall var litt over 800 millioner kroner. Litt under 750 personer mistet jobben.

Figuren viser hvor mange ansatte i utvalgte næringer som mistet jobben i landsdelen i årene 2019 til 2021. I denne perioden var det særlig i industri og forretningsmessig tjenesteyting at man så en økning i antallet som ble direkte berørt av konkurser. Fra 2020 til 2021 var det langt færre som mistet jobben i alle av disse næringene. Størst var fallet i varehandelen og overnatting og servering, men det er verdt å bemerke at sistnevnte næring er en av de som har hatt flest permitterte gjennom pandemien.

Enkeltkonkurser gir store utslag i noen regioner

Brytes tallene ned på de ulike regionene er det fort enkeltkonkurser som gir store utslag.

Fra 2019 til 2020 hadde regionene Salten og Sør-Troms/Ofoten kraftig økning i omsetningsbortfallet knyttet til konkursene. For førstnevnte region handlet dette i stor grad om konkursen i den mekaniske industribedriften Rapp Bomek. Dette foretaket ble etter kort tid startet opp igjen med nye eiere.

I Sør-Troms/Ofoten forklares mye omsetningsbortfallet av konkursen i byggentreprenøren Bygg Engineering i Harstad.

Nedgangen i antall konkurser mellom 2019 og 2020 var særlig tydelig i Helgeland, som hadde en rekke konkurser innen bygg og anlegg, serveringsvirksomhet og detaljhandelen.

Nedgangen fortsatt i 2021. I 34 kommuner i landsdelen var det ingen konkurser i 2021.

Offentlige tiltak var viktige for å hindre konkurser

Det er mange forklaringer på hvorfor det det er så få som har gått konkurs. Det har blitt innført en rekke støtteordninger, eksempelvis kompensasjonsordningen for næringslivet og lånegarantiordningen, og permitteringsreglene har vært tilpasset. Skatteetaten har sendt færre konkursbegjæringer, og mange foretak har fått utsatt avdrag på innbetaling av skatter og avgifter. Ifølge Skatteetaten hadde i overkant av 10.000 aktører i Norge fått midlertidig utsatt betalinger av skatter, avgifter og enkelte andre krav per september 2021. Beløpet de skyldte var på det tidspunktet vel 4,5 milliarder kroner.

I siste halvdel av februar vil Skatteetaten publisere tall over hvor mange foretak som har fått utsatt innbetaling av skatter og avgifter (som følge av koronasituasjonen), og størrelse på beløp. Disse tallene skal være tilgjengelig på bransjekategori og geografi.

Det er nærliggende å anta at kompensasjonsordningene har bidratt til å redusere antall konkurser i landsdelen. Bare et fåtall av foretakene som gikk konkurs de to siste årene mottok støtte fra kompensasjonsordningen.

I denne visualiseringen kan man se oversikt hvordan tildelingene fra kompensasjonsordningen har vært til næringslivet i Nord-Norge:

Kompensasjonsordning for næringslivet

Trykk her for å se visualiseringen!

Kompensasjonsordning visualisering

Et annet viktig virkemiddel for å sikre likviditet til næringslivet var lånegarantiordningen. Ordningen ble etablert slik at staten kunne garantere for 90 prosent av banklån for ellers sunne bedrifter som sto i akutt likviditetsmangel som følge av virkningene av pandemien.

I Nord-Norge har det blitt innvilget litt over 1 milliard kroner i lån, som utgjorde 8,4 prosent av innvilgede lånebeløp nasjonalt. 60 prosent av rammen i Nord-Norge gikk til bedrifter i Troms og Finnmark.

Om lag halvparten av innvilgede lån i landsdelen ble gitt til industri og overnatting og servering, hvor industrien var størst. Varehandelen og bygg og anlegg følger på plassene bak. De største lånene ble gitt til bedrifter innenfor næringsmiddelindustrien.

Ville foretakene som gikk konkurs under pandemien uansett gått konkurs?

En stor andel ville nok det. Vi har gått gjennom regnskapene til samtlige foretak som gikk konkurs i landsdelen under pandemien (2020 og 2021). Det som kjennetegner de aller fleste var at de over flere år hadde vært i en utfordrende økonomisk situasjon.

Regnskapene fra de fire årene før konkursene viste en negativ utvikling i forhold til sentrale parametere som egenkapital, lønnsomhet, likviditet og soliditet.

Overnattings- og serveringsbransjen har hatt det tøft

I snart to år har overnattings- og serveringsbransjen vært gjennom mange runder med innskrenkninger i aktiviteten som følge av myndighetenes smitteverntiltak. Økonomien har vært svak over lengre tid (også før pandemien), og spørsmålet blir om den økonomiske robustheten er god nok til at de mest utsatte foretakene overlever på sikt. Tilgangen på arbeidskraft har også blitt mer krevende siden mange har byttet til jobber i andre bransjer.

Som i resten av næringslivet falt antallet konkurser innen overnatting og servering i landsdelen i 2021. I 2020 hadde Troms og Finnmark en topp i antall konkurser i næringen med 23, hvor fem var foretak i Tromsø.

Totalt gikk 70 overnattings- og serveringsvirksomheter i Nord-Norge konkurs i 2020 og 2021. Som i de foregående årene dominerer serveringsforetak disse tallene. Et fellestrekk for alle 70 konkursene var at andelen som hadde svak lønnsomhet og negativ egenkapital økte i årene før konkursen. Bare ni av foretakene som gikk konkurs mottok støtte fra kompensasjonsordningen.

Sammenlignet med øvrige konkurser i landsdelen, så var det ofte yngre foretak som gikk konkurs i denne bransjen. Kun 36 prosent av foretakene som gikk konkurs i 2020 og 2021 var seks år eller eldre.

Vi har analysert regnskapene for 1.263 foretak innen overnatting og servering for å se på noen økonomiske parametere i perioden 2017 til 2020.

Analysen viser at:

  • Mer enn hvert femte foretak hadde negativ egenkapital
  • Andelen som ikke hadde tilfredsstillende lønnsomhet, steg jevnt fra 48 til 56 prosent i perioden
  • 153 foretak hadde ikke tilfredsstillende lønnsomhet de siste 4 regnskapsårene (2017-2020)
  • Om lag halvparten av foretakene mottok støtte fra kompensasjonsordningen i 2020

Analysen indikerer at risikoen for konkurs i denne næringen er høyere enn for andre næringer. NHO Reiselivs siste medlemsundersøkelse fra januar viser også at flere foretak har betydelig omsetningstap og at andelen som sliter med å betale regningene øker (her ligger Nordland over landsgjennomsnittet blant de som har svart). Serveringsbransjen er den som sliter mest.

Er det nå man kan forvente at konkursene kommer?

Vil nedgangen i antall konkurser de siste to årene føre til at flere enn normalt går konkurs i løpet av de neste årene? Mest sannsynlig nei.

Basert på analysen viser tallene at det kanskje har vært unaturlig høy overlevelse i næringer som normalt har flere konkurser enn det har vært under pandemien. Dette gjelder særlig varehandelen og bygg og anlegg, som har hatt høy aktivitet og bedret soliditeten. De har dermed redusert risikoen for et tilbakeslag i form av flere konkurser.

Når pandemien er over kan en rekke faktorer påvirke utviklingen for disse bransjene, og bringe antall konkurser tilbake mot tidligere nivåer. Svekket kjøpekraft i husholdningene, økte priser på innsatsfaktorer, renteøkninger, strømpriser, og tilgang på arbeidskraft er relevante eksempler på slike faktorer.

Det store usikkerhetsmomentet er hvordan overlevelsesgraden vil være innen overnatting og servering. Bransjen har hatt færre konkurser enn hva som ville vært normalt, og på tross av at myndighetenes smittevernstiltak og restriksjoner på drift, har foretakene i Nord-Norge klart seg overraskende bra. Noe av dette skyldes sannsynligvis kompensasjonsordningene, lånegarantiordningen og utsatt innbetaling av skatter og avgifter til staten.

Lavt aktivitetsnivå har samtidig tært på foretakenes egenkapital. Som vist i analysene har flere foretak i denne bransjen svak økonomi, og en økning i antall konkurser kan komme. Samtidig er det verdt å bemerke at dette er en bransje som selv før pandemien slet med lønnsomheten.

Ut fra det totale bildet er vår antagelse at det ikke vil komme et konkursras det nærmeste året, gitt en gradvis normalisering av samfunnet og aktiviteten, og derigjennom økonomisk vekst. En faktor som kan hemme veksten, særlig innen overnatting og servering, er tilgang på arbeidskraft. Uansett utfall er det rimelig å anta at det vil bli en gradvis økning i antall konkurser mot tidligere nivåer.